Prosjektnummer
901501
Røde flekker og overgang til svarte flekker i laksefilet
-
Scientific article: Deciphering the pathogenesis of melanized focal changes in the white skeletal muscle of farmed Atlantic salmon (Salmo salar)
Article in Journal of Fish Diseases 2024; 00:e13988. By Håvard Bjørgen (NMBU), Malin Brimsholm (NMBU), Charlotte Finstad Asserson (Bremnes Seashore AS), Kirstin Skaar (University of Zurich), Geir Magne Knutsen (Bremnes Seashore AS), Øyvind Oaland (Mowi ASA), Randi Haldorsen (Mowi ASA), Per Gunnar Fjelldal (Institute of Marine Research), Tom Hansen (Institute of Marine Research), Espen Rimstad (NMBU), Britta Andrea Kleist (Southern Hospital Trust), Marius Lund-Iversen (Oslo University Hospital), Mariusz Pawel Kowalewski (University of Zurich), and Erling Olaf Koppang (NMBU).
-
Scientific article: Red and melanized focal changes in the white skeletal muscle of farmed rainbow trout Oncorhynchus mykiss
Article in Diseases of Aquatic Organisms, vol. 158: 201–213, 2024. By Håvard Bjørgen (NMBU), Malin Brimsholm (NMBU), Morten Lund (Pure Salmon Technology), Maria K. Dahle (NMBU), Espen Rimstad (NMBU), and Erling Olaf Koppang (NMBU).
Dette prosjektet er en oppfølging av prosjektet “Avklaring av PRV-viruset sin rolle i utvikling av røde og mørke flekker i laksefilét” (FHF-901221), der målet var å kartlegge Piscine orthoreovirus PRV sin betydning for utvikling av svarte flekker. I dette prosjektet ble utviklingen av svarte og røde flekker fulgt over tid i en populasjon fisk i sjøvannsfasen, og det ble tatt ut en rekke prøver av forandringer. Det viste seg at røde flekker kan utvikle seg uten at virus påvises. Derimot utvikler røde flekker seg videre til svarte flekker, og i sin mest alvorlige form er slike svarte flekker alltid positive for PRV. Man vet ikke hva som initierer dannelsen av røde flekker, et forhold som synes å være en forutsetning for at svarte flekker skal utvikles. Videre vet en ikke hva som får en rød flekk til å utvikle seg videre til en svart flekk. Prosjektet tar sikte på å adressere disse spørsmålene.
Svarte flekker i laksefilet anses som det største kvalitetsproblemet for næringen og medfører betydelige tap.
Materialet som ble innsamlet i det foregående prosjektet FHF-901221 vil utgjøre grunnstammen av forsøksmateriale som det søkes å arbeide videre med.
Å få løst problemet med svarte flekker i laksefilet er et satsingsfelt for FHF.
NMBU Veterinærhøgskolen er en av landets ledende institusjoner når det gjelder forskning på sykdommer hos pattedyr og fisk. Forskning på sykdommer relatert til oppdrettsfisk er et prioritert område for institusjonen.
Svarte flekker i laksefilet anses som det største kvalitetsproblemet for næringen og medfører betydelige tap.
Materialet som ble innsamlet i det foregående prosjektet FHF-901221 vil utgjøre grunnstammen av forsøksmateriale som det søkes å arbeide videre med.
Å få løst problemet med svarte flekker i laksefilet er et satsingsfelt for FHF.
NMBU Veterinærhøgskolen er en av landets ledende institusjoner når det gjelder forskning på sykdommer hos pattedyr og fisk. Forskning på sykdommer relatert til oppdrettsfisk er et prioritert område for institusjonen.
Prosjektutvidelse primo 2022
I videreføringen av prosjektet er hovedmålet å få et grunnlag for å kunne forhindre dannelsen av svarte flekker. Årsaker til dannelse av røde flekker og mekanismer for overgang til svarte flekker vil kartlegges. I prosjektet har det vært samlet inn og kartlagt store mengder forskjellig materiale. Man har meget gode holdepunkter for at de røde flekkene gir opphav til de svarte flekkene. Men en har ennå ikke funnet årsaken til de røde flekkene. Det kan synes som om de røde flekkene også har forskjellige former og muligvis ulike opphav. Prosjektgruppen har derfor endret arbeidshypotese med henblikk på disse flekkene. Dersom man holder fast på stikkordene kranioventralt fettrikt vev, blødninger, nekroser, ikke i kar på land eller i villfisk og kronisk betennelse – så kan en hypotese være at strømmen i kar inne tvinger fisken til å ha en fysisk aktivitet som er tilstrekkelig til å opprettholde god muskelstyrke og adekvat angiogenese (vedlikehold og utvikling av kapillærer) i kranioventral muskulatur. Prosjektgruppen har også holdepunkter for at tromber i karene kan medføre røde flekker. Det understrekes at mesteparten av undersøkelsene videre vil utføres på prosjektets allerede unike materiale som er innsamlet i prosjektet (Mowi/Svåsand).
Hovedmål
Å få et grunnlag for å kunne forhindre dannelsen av svarte flekker. Årsaker til dannelse av røde flekker og mekanismer for overgang til svarte flekker vil kartlegges.
Delmål
1. Å avdekke årsaksforhold rundt dannelse av røde flekker
a. Å avdekke om skader på benvev kan initiere dannelse av røde flekker (AP1).
b. Å foreta en detaljert karakterisering av morfologi ved røde flekker med hensyn til betydningen av fett i vevet for dannelse av nekroser, invasjon av makrofager og melanomakrofager (AP1).
c. Å foreta ytterlige morfologiske analyser av røde flekker for å avdekke eventuelle andre faktorer av betydning (AP1).
2. Å avdekke årsaksforhold rundt dannelse og utvikling av melaninflekker
a. Avklare om melanomakrofager fagocyterer PRV-infiserte erytrocytter og muskelceller (AP1 og AP2).
b. Avklare immunreaksjoner i vevet rundt dannelse av melaninflekker (AP1).
3. Forbedre diagnostikk
a. Å studere infeksjonstatus og betennelsesstatus i enkeltceller i vevet i røde og svarte flekker og i predileksjonssteder for flekker i muskulatur før flekker er oppstått (AP1 og AP2).
b. Å studere ekspresjon av gener assosiert med melanogenese av enkeltceller I røde og svarte flekker (AP1 og AP2).
c. Å søke å etablere metoder for å detektere iskemi (lokalt nedsatt blodtilførsel) i muskulatur hos fisk (AP1).
4. Å utarbeide konkrete tiltak for å redusere prevalens av flekker
a. Å studere om vaksinering mot PRV kan ha langtidsbeskyttende effekt mot utvikling av melaninflekker (AP2).
Å få et grunnlag for å kunne forhindre dannelsen av svarte flekker. Årsaker til dannelse av røde flekker og mekanismer for overgang til svarte flekker vil kartlegges.
Delmål
1. Å avdekke årsaksforhold rundt dannelse av røde flekker
a. Å avdekke om skader på benvev kan initiere dannelse av røde flekker (AP1).
b. Å foreta en detaljert karakterisering av morfologi ved røde flekker med hensyn til betydningen av fett i vevet for dannelse av nekroser, invasjon av makrofager og melanomakrofager (AP1).
c. Å foreta ytterlige morfologiske analyser av røde flekker for å avdekke eventuelle andre faktorer av betydning (AP1).
2. Å avdekke årsaksforhold rundt dannelse og utvikling av melaninflekker
a. Avklare om melanomakrofager fagocyterer PRV-infiserte erytrocytter og muskelceller (AP1 og AP2).
b. Avklare immunreaksjoner i vevet rundt dannelse av melaninflekker (AP1).
3. Forbedre diagnostikk
a. Å studere infeksjonstatus og betennelsesstatus i enkeltceller i vevet i røde og svarte flekker og i predileksjonssteder for flekker i muskulatur før flekker er oppstått (AP1 og AP2).
b. Å studere ekspresjon av gener assosiert med melanogenese av enkeltceller I røde og svarte flekker (AP1 og AP2).
c. Å søke å etablere metoder for å detektere iskemi (lokalt nedsatt blodtilførsel) i muskulatur hos fisk (AP1).
4. Å utarbeide konkrete tiltak for å redusere prevalens av flekker
a. Å studere om vaksinering mot PRV kan ha langtidsbeskyttende effekt mot utvikling av melaninflekker (AP2).
Prosjektutvidelse primo 2022
Hovedmål
Å forstå etiologien for dannelse av melaninflekker i ventrale deler av bukmuskulatur.
Delmål
1. Å systematisere røde flekker histologisk med henblikk på om de kan ha forskjellig opphav.
2. Å gjennomskjære et større utvalg vevsprøver av røde flekker og produsere seriesnitt for å prøve å identifisere forandringer (tromber) som kan forklare hvorfor blødninger og/eller vevsdød oppstår.
3. Å karakterisere forandringene, inklusive årsaker til celledød. Dersom det er tromber: Hva slags type trombe er det og hva kan gi opphav til dem? Dersom det ikke er tromber: Prøve å identifisere andre utløsende faktorer til de røde flekkene.
4. Å foreta genetisk karakterisering av PRV i røde flekker.
5. Å foreta detaljert karakterisering av kranioventral bukmuskulatur med hensyn til muskelmasse, muskelfibrenes tykkelse for å beskrive dette området i populasjoner av fisk med (fra merd) og uten flekker (fra kar inne).
6. Å utføre RNA-sekvensering for røde flekker,og i kranioventral muskular hos fisk i innekar versus fisk i merd, og bukmuskulatur versus halemuskulatur.
7. Å karakterisere skade av endotel i kranioventral muskulatur.
2. Å gjennomskjære et større utvalg vevsprøver av røde flekker og produsere seriesnitt for å prøve å identifisere forandringer (tromber) som kan forklare hvorfor blødninger og/eller vevsdød oppstår.
3. Å karakterisere forandringene, inklusive årsaker til celledød. Dersom det er tromber: Hva slags type trombe er det og hva kan gi opphav til dem? Dersom det ikke er tromber: Prøve å identifisere andre utløsende faktorer til de røde flekkene.
4. Å foreta genetisk karakterisering av PRV i røde flekker.
5. Å foreta detaljert karakterisering av kranioventral bukmuskulatur med hensyn til muskelmasse, muskelfibrenes tykkelse for å beskrive dette området i populasjoner av fisk med (fra merd) og uten flekker (fra kar inne).
6. Å utføre RNA-sekvensering for røde flekker,og i kranioventral muskular hos fisk i innekar versus fisk i merd, og bukmuskulatur versus halemuskulatur.
7. Å karakterisere skade av endotel i kranioventral muskulatur.
Prosjektet tar sikte på å avdekke årsaker til det største
kvalitetsproblemet i produksjon av norsk oppdrettslaks – svarte flekker i fileten.
Kan man forstå hvordan røde flekker, som igjen er opphav til svarte flekker
dannes, har man mulighet for å kunne treffe tiltak og potensielt redusere
problemet i betydelig grad. Videre, kan man forstå bedre hva som gjør at en rød
flekk utvikler seg til en svart flekk, har man også mulighet til å sette støtet
inn mot dette punktet.
Prosjektutvidelse primo 2022
Dersom man finner årsaken til flekkdannelse og klarer å reprodusere flekker eksperimentelt, vil det kunne danne grunnlaget for potensiell forebygging. Lykkes dette, så vil næringen dra stor nytte av slik kunnskap.
Prosjektet vil bli gjennomført ved bruk av materiale tilgjengelig fra det tidligere prosjektet “Avklaring av PRV-viruset sin rolle i utvikling av røde og mørke flekker i laksefilét” (FHF-901221, der utviklingen av røde og svarte flekker i en populasjon ble fulgt fra sjøutsett til slakt, og der det ble gjennomført 7 uttak i denne perioden der minst 600 fisk ble undersøkt hver gang og materiale ble samlet inn. Supplerende materiale kan om ønskelig bli samlet inn i prosjektperioden. Det foregående prosjektet (FHF-901221) viste at prevalensen av røde flekker er konstant og uavhengig av PRV-status, mens svarte flekker kan variere i alvorlighetsgrad avhengig av PRV-status. Prosjektet vil ta for seg dette materialet og undersøke det i detalj med henblikk på patologiske prosesser i røde flekker som kan bidra til å forstå hvorfor de oppstår samt hvordan de utvikler seg fra røde til svarte flekker. Infeksjonsstatus i vev og særlig i muskelceller vil bli analysert med forskjellige metoder (in situ hybridisering, immunhistokjemi og elektronmikroskopi).
Videre har det vært spekulert i om ribbensbrudd kan gi opphav til røde flekker. Prosjektet tar sikte på å håndfiletere 1000 fisk for å beholde benstrukturene intakte og undersøke funn av røde og svarte flekker i denne fisken med avanserte røntgenteknikker (røntgenavdelingen ved NMBU Veterinærhøgskolen).
Videre vil det undersøkes om eksperimentell vaksinering mot PRV, som er vist å redusere virusmengden i fisken og beskytte mot HSMB, kan gi en reduksjon i forekomsten av svarte flekker.
Arbeidspakke 1
Ansvarlig: Erling Olaf Koppang ved NMBU Veterinærhøgskolen.
I denne arbeidspakken inngår en omfattende undersøkelse av røde og svarte flekker med forskjellige morfologiske analyser og transkripsjonsanalyser. Det blir sentralt å utføre in situ hybridisering for å påvise og karakterisere ulike vevsreaksjoner for å avdekke mekanismer bak dannelsen av røde og svarte flekker. Videre vil det benyttes elektronmikroskopi.
I en del av denne arbeidspakken vil det også på et så tidlig tidspunkt som mulig bli gjennomført undersøkelser for å avdekke om ribbensbrudd kan gi opphav til røde flekker. Dette vil bli gjort i samarbeid med et nærmere bestemt oppdrettsfirma. Videre er det avtalt samarbeide med røntgenavdelingen ved NMBU Veterinærhøgskolen ved førsteamanuensis Hege Skogmo Kippernes.
Arbeidspakke 2
Ansvarlig: Espen Rimstad ved NMBU Veterinærhøgskolen.
Videre har det vært spekulert i om ribbensbrudd kan gi opphav til røde flekker. Prosjektet tar sikte på å håndfiletere 1000 fisk for å beholde benstrukturene intakte og undersøke funn av røde og svarte flekker i denne fisken med avanserte røntgenteknikker (røntgenavdelingen ved NMBU Veterinærhøgskolen).
Videre vil det undersøkes om eksperimentell vaksinering mot PRV, som er vist å redusere virusmengden i fisken og beskytte mot HSMB, kan gi en reduksjon i forekomsten av svarte flekker.
Arbeidspakke 1
Ansvarlig: Erling Olaf Koppang ved NMBU Veterinærhøgskolen.
I denne arbeidspakken inngår en omfattende undersøkelse av røde og svarte flekker med forskjellige morfologiske analyser og transkripsjonsanalyser. Det blir sentralt å utføre in situ hybridisering for å påvise og karakterisere ulike vevsreaksjoner for å avdekke mekanismer bak dannelsen av røde og svarte flekker. Videre vil det benyttes elektronmikroskopi.
I en del av denne arbeidspakken vil det også på et så tidlig tidspunkt som mulig bli gjennomført undersøkelser for å avdekke om ribbensbrudd kan gi opphav til røde flekker. Dette vil bli gjort i samarbeid med et nærmere bestemt oppdrettsfirma. Videre er det avtalt samarbeide med røntgenavdelingen ved NMBU Veterinærhøgskolen ved førsteamanuensis Hege Skogmo Kippernes.
Arbeidspakke 2
Ansvarlig: Espen Rimstad ved NMBU Veterinærhøgskolen.
Denne arbeidspakken vil se nærmere på PRV sin betydning for utvikling av svarte flekker samt hvordan infeksjonen påvirker celler og hvilke celler som infiseres. I første omgang vil man etablere in situ hybridisering for PRV-deteksjon i laboratoriet. Det er inngått samarbeid med en gruppe ved Department of Fisheries and Oceans, BC, Canada, som har metoden etablert for PRV. Stipendiat Dhamotharan Kannimuthu, som lønnes av et annet prosjekt, vil være sentral for å få metoden etablert. I samarbeid med den canadiske gruppen vil metoden utvides til å kunne påvise cellulære inflammatoriske responser. Det vil fortløpende evalueres om det er hensiktsmessig med korttidsopphold i BC, Canada eller vice versa, for å få prosessen til å gå raskt.
I samarbeid med Norges forskningsråd-prosjektet "Comparing the protection of attenuated and inactivated virus vaccines against pancreas disease and heart and skeletal muscle inflammation (ViVaAct)" (forskningsrådets prosjektnr. 280847) som ledes av Rimstad, vil man undersøke om vaksinering mot PRV kan ha beskyttende effekt mot utvikling av melaninflekker.
I samarbeid med Norges forskningsråd-prosjektet "Comparing the protection of attenuated and inactivated virus vaccines against pancreas disease and heart and skeletal muscle inflammation (ViVaAct)" (forskningsrådets prosjektnr. 280847) som ledes av Rimstad, vil man undersøke om vaksinering mot PRV kan ha beskyttende effekt mot utvikling av melaninflekker.
Prosjektutvidelse primo 2022
Arbeidspakke 1: Systematisere røde flekker histologisk
Arbeidspakke 1: Systematisere røde flekker histologisk
En teori for opphavet til røde flekker er at de kan været forårsaket av ribbensbrudd. Prosjetkgruppen har undersøkt dette inngående og er i ferd med å ferdigstille en artikkel om dette. Her blir konklusjonen at ribbensbrudd er en mulig årsak til røde flekker, men at det i tillegg finnes andre faktorer som kan indusere røde flekker. Dette er i tråd med det som er beskrevet ovenfor: En mekanisk skade uten fremmedelementer igangsetter først og fremst vevsreparasjon og i mindre grad betennelsesreaksjoner. Det er aldri brudd uten blødning. Det finne altså flere faktorer som gir blødninger (røde flekker). Videre er det heller ikke bevist at de røde flekkene i fisk med brudd oppstår som følge av bruddet, men det er sannsynlig.
Arbeidspakke 2: Identifisere eventuelle tromber i flekker
Mikroskopiske undersøkelser av fisk med røde flekker har gitt to funn som prosjektgruppen så langt ikke har klart å sette i sammenheng med andre faktorer: I noen røde flekker finnes det rikelig med blødninger. I andre finnes det ikke blødninger, derimot massiv død (nekrose) av muskelfibre. Disse forandringene fremstår også som røde, men rødfargen skyldes sannsynligvis ikke blødninger, men muskelnekrose. Dette er et funn som indikerer at det kan være flere årsaker til røde flekker. Vi vet heller ikke om alle røde flekker utvikles til svarte eller om reparasjonsprosessene fjerner de før de kommer så langt.
For å undersøke dette nærmere har vi i samarbeid med Bremnes Seashore samlet inn et betydelig materiale for å undersøke for trombedannelser i karene. Slike trombedannelser kunne forklare ekstensiv muskeldød på grunn av mangel på blodtilførsel nedstrøms for tromben. Tromber kan være av ulik karakter, for eksempel kan den dannes av fett i blodet eller den kan oppstå som følge av karskade med påfølgende trombedannelse av blodet. I det innsamlede materiale har vi funnet et fåtall tromber. Imidlertid viser det seg at slike tromber antakeligvis er svært lokale, og det kan by på store problemer å finne dem på histologiske snitt. For å kunne finne dem, må det lages histologiske snitt i mange plan gjennom en vevsprøve, kanskje så mange som 50–100 med en del mellomrom mellom for å lete etter tromben. Dette er en kostbar og arbeidskrevende oppgave som prosjektgruppen i det videre ønsker å gå systematisk til verks med.
Arbeidspakke 3: Karakterisere årsaker til celledød i flekkene
Celler vil kunne programmeres til å dø ved enten apoptose eller nekroptose dersom de stresses som en følge av infeksjoner, fremmedstoffer o.l. Apoptose er ikke betennelsesdrivende, mens nekroptose er betennelsesdrivende. Prosjektgruppen evaluerer, ved hjelp av in situ hybridisering, om den finner disse typene programmert celledød i røde- og i røde/svarte overgangsflekker. Dersom det foreligger en skade som ved akutt ischemi (oksygenmangel), ved for eksempel trombedannelse, forventer det ikke å kunne påvise utbredt programmert celledød, altså verken apoptose eller nekroptose. Dette er altså en indirekte måte som kan forklare hvorfor cellene dør og som dermed kan gi en pekepinn på hva som forårsaker dette.
Arbeidspakke 4: Genetisk karakterisering av PRV i røde flekker
Prosjektgruppen vet at det er forskjellige genetiske varianter av PRV-1 og disse har ulik virulens med hensyn til å kunne gi HSMB (H. Bjørgen et al., 2020), og vi vet at de genetiske PRV-1 variantene i som har høyest virulens til å gi HSMB dukket opp i norsk oppdrett rett før år 2000 (M. S. Malik et al., 2019). Man kan tenke seg at ulike varianter av PRV-1 har ulik evne til å assosiere med flekkdannelse. Det er ikke publisert at det er en statistisk korrelasjon mellom forekomst av HSMB og flekker, men årsaken flekkene som observeres ved slakt kan ligge langt tilbake i tid. Det er dog nevnt (anekdotisk) at forutgående SAV eller PRV infeksjoner, som begge kan gi betennelse i muskulatur, er assosiert med økt prevalens av flekker. Prosjektgruppen ønsker å videreføre dette arbeidet.
Prosjektgruppen har funnet at flekkene kan dannes med og uten PRV, men at de er alvorligere i gruppen av PRV-positiv fisk. Men, all fisken på Svåsand ble over tid PRV-positiv, og prosjektgruppen har ingen negativ kontroll, det vil si PRV-negativ slaktemoden fisk. En ønsker derfor å screene populasjoner av fisk for forekomst av PRV, noe som kan gjøres for eksempel i forbindelse med uttak av prøver for SAV. I Nord-Norge er det ikke SAV og fisken prøvetas derfor gjennom hele produksjonsperioden. Gitt at prosjektet finner en PRV-negativ populasjon, vil man undersøke den og ta ut prøver i forbindelse med slakting. Helt spesifikt vil prosjektgruppen karakterisere flekkene i PRV-negativ slaktefisk mot dem man fant i PRV-positiv slaktefisk fra Svåsand.
Arbeidspakke 5: Karakterisering av kranioventral bukmuskulatur
En populasjon går i kar inne, og en matchende populasjon ute i merd. Det er allerede etablert kontakt med Matre forskningsstasjon, Havforskningsinstituttet og prosjektet har muligheter for å hente prøver fra populasjoner av laks hvor den eneste forskjellen er at en populasjon går i en tradisjonell merd i sjø, mens matchende populasjon går i kar inne.
Dersom dette peker i retning av at bukmuskulaturens styrke og kapillærkarenes kvalitet er sentrale for kranioventrale flekker kan det for eksempel gjøres forsøk i mindre merder hvor strøm/sirkulasjon brukes i vannet.
Arbeidspakke 2: Identifisere eventuelle tromber i flekker
Mikroskopiske undersøkelser av fisk med røde flekker har gitt to funn som prosjektgruppen så langt ikke har klart å sette i sammenheng med andre faktorer: I noen røde flekker finnes det rikelig med blødninger. I andre finnes det ikke blødninger, derimot massiv død (nekrose) av muskelfibre. Disse forandringene fremstår også som røde, men rødfargen skyldes sannsynligvis ikke blødninger, men muskelnekrose. Dette er et funn som indikerer at det kan være flere årsaker til røde flekker. Vi vet heller ikke om alle røde flekker utvikles til svarte eller om reparasjonsprosessene fjerner de før de kommer så langt.
For å undersøke dette nærmere har vi i samarbeid med Bremnes Seashore samlet inn et betydelig materiale for å undersøke for trombedannelser i karene. Slike trombedannelser kunne forklare ekstensiv muskeldød på grunn av mangel på blodtilførsel nedstrøms for tromben. Tromber kan være av ulik karakter, for eksempel kan den dannes av fett i blodet eller den kan oppstå som følge av karskade med påfølgende trombedannelse av blodet. I det innsamlede materiale har vi funnet et fåtall tromber. Imidlertid viser det seg at slike tromber antakeligvis er svært lokale, og det kan by på store problemer å finne dem på histologiske snitt. For å kunne finne dem, må det lages histologiske snitt i mange plan gjennom en vevsprøve, kanskje så mange som 50–100 med en del mellomrom mellom for å lete etter tromben. Dette er en kostbar og arbeidskrevende oppgave som prosjektgruppen i det videre ønsker å gå systematisk til verks med.
Arbeidspakke 3: Karakterisere årsaker til celledød i flekkene
Celler vil kunne programmeres til å dø ved enten apoptose eller nekroptose dersom de stresses som en følge av infeksjoner, fremmedstoffer o.l. Apoptose er ikke betennelsesdrivende, mens nekroptose er betennelsesdrivende. Prosjektgruppen evaluerer, ved hjelp av in situ hybridisering, om den finner disse typene programmert celledød i røde- og i røde/svarte overgangsflekker. Dersom det foreligger en skade som ved akutt ischemi (oksygenmangel), ved for eksempel trombedannelse, forventer det ikke å kunne påvise utbredt programmert celledød, altså verken apoptose eller nekroptose. Dette er altså en indirekte måte som kan forklare hvorfor cellene dør og som dermed kan gi en pekepinn på hva som forårsaker dette.
Arbeidspakke 4: Genetisk karakterisering av PRV i røde flekker
Prosjektgruppen vet at det er forskjellige genetiske varianter av PRV-1 og disse har ulik virulens med hensyn til å kunne gi HSMB (H. Bjørgen et al., 2020), og vi vet at de genetiske PRV-1 variantene i som har høyest virulens til å gi HSMB dukket opp i norsk oppdrett rett før år 2000 (M. S. Malik et al., 2019). Man kan tenke seg at ulike varianter av PRV-1 har ulik evne til å assosiere med flekkdannelse. Det er ikke publisert at det er en statistisk korrelasjon mellom forekomst av HSMB og flekker, men årsaken flekkene som observeres ved slakt kan ligge langt tilbake i tid. Det er dog nevnt (anekdotisk) at forutgående SAV eller PRV infeksjoner, som begge kan gi betennelse i muskulatur, er assosiert med økt prevalens av flekker. Prosjektgruppen ønsker å videreføre dette arbeidet.
Prosjektgruppen har funnet at flekkene kan dannes med og uten PRV, men at de er alvorligere i gruppen av PRV-positiv fisk. Men, all fisken på Svåsand ble over tid PRV-positiv, og prosjektgruppen har ingen negativ kontroll, det vil si PRV-negativ slaktemoden fisk. En ønsker derfor å screene populasjoner av fisk for forekomst av PRV, noe som kan gjøres for eksempel i forbindelse med uttak av prøver for SAV. I Nord-Norge er det ikke SAV og fisken prøvetas derfor gjennom hele produksjonsperioden. Gitt at prosjektet finner en PRV-negativ populasjon, vil man undersøke den og ta ut prøver i forbindelse med slakting. Helt spesifikt vil prosjektgruppen karakterisere flekkene i PRV-negativ slaktefisk mot dem man fant i PRV-positiv slaktefisk fra Svåsand.
Arbeidspakke 5: Karakterisering av kranioventral bukmuskulatur
En populasjon går i kar inne, og en matchende populasjon ute i merd. Det er allerede etablert kontakt med Matre forskningsstasjon, Havforskningsinstituttet og prosjektet har muligheter for å hente prøver fra populasjoner av laks hvor den eneste forskjellen er at en populasjon går i en tradisjonell merd i sjø, mens matchende populasjon går i kar inne.
Dersom dette peker i retning av at bukmuskulaturens styrke og kapillærkarenes kvalitet er sentrale for kranioventrale flekker kan det for eksempel gjøres forsøk i mindre merder hvor strøm/sirkulasjon brukes i vannet.
Arbeidspakke 6: RNA sekvensering for røde flekker og muskulatur
Det vil gi en detaljert beskrivelse av betennelsesreaksjonene og eventuelt avdekke et eller annet ukjent som prosjektgruppen har oversett. Det er etablert et samarbeid med Torstein Tengs, Nofima om utføring og tolkingen av RNA-sekvenserte analyser.
I samarbeid med Rikshospitalet holder prosjektgruppen på med RNA-sekvensert analyse av laksecellelinjen SHK-1, som opprinnelig ble anlagt for å kunne dyrke ILA-virus. Denne cellelinjen har man tidligere vist kan produsere melanin. Dette vil kunne gi informasjon som er spesifikk for melaninproduserende celler og celler som er i overgangsfase til å kunne bli melaninproduserende. Denne informasjonen kan være nyttig i den pågående karakterisering av melaninproduserende celler i flekker.
Arbeidspakke 7: Karakterisering av skader av endotel i flekker
Noe gir betennelse i den kranioventrale muskulaturen. Prosjektgruppen tolker de samlede funn dit hen at en mangelfull bruk av denne muskulaturen kan være medvirkende. Dersom dette skylder skader i endotelcellene, vil lekkasje av blod fra blodkar være sekundær. En karakterisering av endotelcellene i dette området versus andre områder i fisken vil også være informativt.
Det vil gi en detaljert beskrivelse av betennelsesreaksjonene og eventuelt avdekke et eller annet ukjent som prosjektgruppen har oversett. Det er etablert et samarbeid med Torstein Tengs, Nofima om utføring og tolkingen av RNA-sekvenserte analyser.
I samarbeid med Rikshospitalet holder prosjektgruppen på med RNA-sekvensert analyse av laksecellelinjen SHK-1, som opprinnelig ble anlagt for å kunne dyrke ILA-virus. Denne cellelinjen har man tidligere vist kan produsere melanin. Dette vil kunne gi informasjon som er spesifikk for melaninproduserende celler og celler som er i overgangsfase til å kunne bli melaninproduserende. Denne informasjonen kan være nyttig i den pågående karakterisering av melaninproduserende celler i flekker.
Arbeidspakke 7: Karakterisering av skader av endotel i flekker
Noe gir betennelse i den kranioventrale muskulaturen. Prosjektgruppen tolker de samlede funn dit hen at en mangelfull bruk av denne muskulaturen kan være medvirkende. Dersom dette skylder skader i endotelcellene, vil lekkasje av blod fra blodkar være sekundær. En karakterisering av endotelcellene i dette området versus andre områder i fisken vil også være informativt.
Følgende formidling er planlagt:
• Presentasjoner på nasjonale møter som Havbruk/Frisk Fisk-konferanser samt internasjonale fiskehelsemøter som EAFP (European Association of Fish Pathologists)-konferansen.
• Presentasjoner på nasjonale møter som Havbruk/Frisk Fisk-konferanser samt internasjonale fiskehelsemøter som EAFP (European Association of Fish Pathologists)-konferansen.
• Publisere i nasjonale oppdretts-tidsskrift og nettsider.
• Utvikle et
faktablad for prosjektet.
• Minst fire vitenskapelige artikler i relevante vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering, helst med åpen tilgang.
• Minst fire vitenskapelige artikler i relevante vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering, helst med åpen tilgang.
• Delta på internasjonale konferanser som er
relevante.
• Organisere en åpent møte/arbeidsmøte ved prosjektets slutt.
• Organisere en åpent møte/arbeidsmøte ved prosjektets slutt.
Prosjektutvidelse primo 2022
Resultatene skal formidles til, og diskuteres med, referansegruppen gjennom regulære møter. Videre skal det skrives i internasjonale publikasjoner, og det skal være populærvitenskapelig formidling nasjonalt. Ved prosjektets slutt skal det ferdigstilles et faktaark, og det skal være nasjonale og internasjonale presentasjoner av resultatene. Det hele skal summeres i en endelig rapport ved prosjektets slutt.
Medieomtale
Gjennombrudd etter 20 år: Menneskekroppen ga svaret på hvorfor laksefileten får svarte flekker
forskning.no
New report links vegetable oils in feed to black spots on salmon
SalmonBusiness
Årsak til melaninflekker i laks – forskningen peker på fettinnholdet i fileten
NMBU
Dette kan være årsaken til melaninflekkene
kyst.no
Flere årsaker til melaninflekker i laks
kyst.no
Anatomical and pathological characteristics of ribs in the Atlantic salmon (Salmo salar L.) and its relevance to soft tissue changes
Wiley
Diffuse melanization of the red skeletal musculature in farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.)
wiley