Prosjektnummer
901456
Strategi Lakselus 2017: Ledelys som forebygging mot lakselus – demonstrasjonsforsøk
FHFs bidrag til redusert lusepåslag gjennom å forskningsbasert kunne teste ut forskjellige teknologier er helt avgjørende, og dette prosjektet har testet effekten av ledelys
Det ble ikke funnet signifikant effekt på bruk av blått 440 nm eller grønt 520 nm lys for å lede fisk bort fra belyst område i merdene hverken i forsøkene i 2018 eller 2019.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (summary in English further below)
Tidligere observasjoner hadde vist at laksen i de observerte merdene trakk seg unna en type blått LED-undervannslys. Hvis dette kunne reproduseres kunne denne typen lys brukes til å lede fisken bort fra vannlaget med høyest risiko for påslag av lakselus. De gjennomførte testene ble utført ved Nordfjord forskningsstasjon våren 2018 og vinteren 2019, der effekter av varierende lysforhold, som antall lyskilder, dybde lys, lysspekter (420 og 560 nm), lysintensitet og vinkel til lyskilde, på fiskens dybdefordeling og adferd i merdene ble testet. Disse forsøkene viste dessverre at disse lyskombinasjonene hadde ubetydelige effekter på laksens fordeling i forsøksmerdene sammenlignet med laksens fordeling i referansemerder eller de samme merd uten “ledelys”, og en måtte konkludere med at de brukte lysspektrene og lysstyrken ikke fungerte som “ledelys” for laks.
Summary of results from the project’s final reporting
Earlier observation had indicated that farmed salmon were repelled from a blue (420nm) LED underwater light. If this could be proven to be a general behaviour of salmon, these types of light could be used to guide the salmon away from the upper water layers with the highest risk of salmon lice infestations. This was tested in two research trials spring 2018 and winter 2019, where effects of different light intensities, light position and angle, and light frequency (420nm (blue) and 560nm (green)) on fish distribution in the cages were studied. Regrettably, based on observation from echo integrators, measuring fish biomass distribution from 0–12m depth, the surface lights this time had negligible repelling effects on fish distribution in the cages, when compared to reference cages or the same cages without ‘guiding lights’. It was therefore concluded that these types of light did not work as ‘guiding lights’ for Atlantic salmon.
Selv om forsøkene konkluderte med at laksen ikke lot seg lede bort fra området som ble belyst med de aktuelle lystypene, vil kunnskapen om dette bidra til at andre kan unngå å teste samme lystyper, og/eller utføre forsøk med dette på andre måter som kanskje kan gi effekt. Resultatene fra disse forsøkene føyer seg inn i rekken av studier som har vist at det er krevende å styre laksens adferd ved hjelp av lys, siden andre miljøfaktorer, og da særlig temperatur, har sterk innvirkning på laksens adferd.
-
Sluttrapport: Ledelys for styring av laksens adferd som forebygging mot lakselus – demoforsøk i tradisjonell åpen merd
Oxyvision AS. 1. april 2019. Av Martin Gausen (Oxyvision AS) og Tore Kristiansen (Havforskningsinstituttet)
Oppdrettsnæringen har siden tidlig 1990-tallet benyttet lys for å styre eller forhindre kjønnsmodning og for å øke tilvekst hos laksefisk. Slike lys har i hovedsak vært basert på halogenteknologi med et lysspekter fra 400 nm til over 1000 nm. Dette er et bredspektret lys, hvor nesten 60 % faller utenom laksens synsregister. Utover overgang fra halogen til LED-teknologi, samt forsøk med å senke lysene dypere i merdene for å redusere lusepåslag, har det ikke foregått særlig utvikling de siste tiårene.
Flere studier har vist at kunstig belysning kan benyttes til å påvirke adferd hos oppdrettsfisk. Forsøk av bl.a. Frenzl et al. (2014) har vist at infestasjonsnivået av lakselus er betydelig lavere hos fisk i forsøksmerd med undervannslys som tiltrekker seg laks, ved plassering av lyskilde på 10 m dyp kontra 1,5 m dyp. Normalt fungerer en slik tiltrekning bedre i den mørke perioden av døgnet. Om dagen kan det naturlige lyset ved overflaten være sterkt nok til at fiskens tiltrekning mot undervannslyset reduseres. Likevel er det i dag liten kunnskap om hvordan og i hvilken grad forskjellig typer lys kan benyttes for å styre laksens adferd på en ønsket måte.
Ledelys versus tradisjonelle lokkelys
Metoden med ledelys går ut på å tilføre merdens øvre vannlag en lyskvalitet som gjør at fiskebiomassen trekker vekk fra lyset og ned mot dypere vannlag. Denne effekten kan oppnås i store deler av døgnet, med dertil redusert påslag av lus. Dette konseptet, hvor fisken søker vekk fra lyset, skiller seg derfor fra andre prosjekter som typisk forsøker å lokke fisk mot lys plassert på dypere vann.
Kanskje kan det være en bedre ide at fisken frastøtes lyset da lakselus normalt beveger seg mot lys. Slik kan en lettere kunne skille lus og fisk fra hverandre, forutsatt at lusa tiltrekkes lyset som benyttes. Det er gjennomført flere tester de siste årene som viser at dette kan være mulig å få til.
Metoden med ledelys går ut på å tilføre merdens øvre vannlag en lyskvalitet som gjør at fiskebiomassen trekker vekk fra lyset og ned mot dypere vannlag. Denne effekten kan oppnås i store deler av døgnet, med dertil redusert påslag av lus. Dette konseptet, hvor fisken søker vekk fra lyset, skiller seg derfor fra andre prosjekter som typisk forsøker å lokke fisk mot lys plassert på dypere vann.
Kanskje kan det være en bedre ide at fisken frastøtes lyset da lakselus normalt beveger seg mot lys. Slik kan en lettere kunne skille lus og fisk fra hverandre, forutsatt at lusa tiltrekkes lyset som benyttes. Det er gjennomført flere tester de siste årene som viser at dette kan være mulig å få til.
Hovedmål
Å optimalisere og dokumentere effekt av ledelys i merd for å redusere påslag av lakselus.
Delmål
1. Å utføre uttesting i begrenset skala med spesiell vekt på å finne optimal:
• lyskvalitet
• lysintensitet/kvantum
• lysvinkel
• oppheng/fordeling av lys
• lysstyringsmetodikk
• bruk av skyggenett (dagtid)
1. Å utføre uttesting i begrenset skala med spesiell vekt på å finne optimal:
• lyskvalitet
• lysintensitet/kvantum
• lysvinkel
• oppheng/fordeling av lys
• lysstyringsmetodikk
• bruk av skyggenett (dagtid)
2. Å utføre tester i kommersiell relevant skala som sammenliknes med referanse, hvor målet er å dokumentere at systemet:
• gir påvisbar forebyggende effekt mot lakselus
• krever minimalt med håndtering av fisken
• er tilpasset eksisterende oppdrettsanlegg og gjeldende krav til HMS
• ivaretar næringens krav til fiskevelferd
• gir påvisbar forebyggende effekt mot lakselus
• krever minimalt med håndtering av fisken
• er tilpasset eksisterende oppdrettsanlegg og gjeldende krav til HMS
• ivaretar næringens krav til fiskevelferd
Bruk av lys for å unngå eller redusere påslag av lakselus er en enkel metodikk sammenlignet med andre forebyggende tiltak. Lakselus er den største utfordringen i oppdrett av laks og redusert påslag kan få store driftsmessige og positive økonomiske effekter for oppdretteren.
Hovedvekten i prosjektet vil legges på å finne riktig lysoppsett for å lede vekk oppdrettsfisk fra overflatelaget slik at det blir mindre lusepåslag.
Reduserte problemer med lus vil generelt klart forbedre fiskens velferd gjennom vekstfasen og også redusere den potensielle dødeligheten. Angrep av parasitter og øvrige sykdommer er den dominerende årsak til tap av fisk i norske sjøanlegg. Også selve lusebehandlingen (mekanisk behandling, sammentrengning, feildosering, kvelning) er ofte årsak til betydelig dødelighet.
Mindre lus betyr også mindre behov avlusningsoperasjoner som øker risiko for ulykker, f.eks. rømning av fisk eller skade på personell. Videre vil mindre behov for bruk av avlusningsmidler gi mindre utslipp til resipient.
Andre potensielle bruksområder for ledelys er enormt der det er konflikt mellom fisk og biologisk risiko, fisk og mekanisk risiko, eller ved flytting av fisk der systemet baseres på svømmeegenskaper via rør eller kanaler. F.eks. ved å:
• styre fisk i operasjoner hvor det er behov for å samle sammen fisk i en oppdrettsenhet, f.eks. i forbindelse med flytting, behandling eller høsting av oppdrettsfisk
• spre fisk i merden, f.eks. ved forringet miljøforhold forårsaket høy fisketetthet i et gitt område
• avverge predatorangrep, f.eks. ved å skape fluktrespons hos sel, tunfisk o.l. som kommer nær merden
• styre fisk vekk fra innløp til turbiner i regulerte kraftproduserende vassdrag o.l.
Prosjektet vil gjennomføres med 4 arbeidspakker (AP-er):
AP-1: Dokumentere spredningsmønster og lysmengde fra diodekildene i 3 dimensjoner
Spredningen av lyset i 2 dimensjoner gjør at intensiteten er omvendt proporsjonal med avstanden fra kilden. På grunn av absorbsjon og diffusering av lyset i vannet (med partikler og løste forbindelser) svekkes lyset eksponentielt fra kilden. For å dokumentere hvordan lyset spres horisontalt og vertikalt, og svekkes med avstand fra kilde gjøres målinger i 64 (4 * 4 * 4) målepunkter. Dette gjøres med begge lyskilder (440 nm og 520 nm). Måling av lysintensitet gjøres med egnet instrument og sensor, mest trolig LiCor kvanteteller med sfærisk sensor.
Spredningen av lyset i 2 dimensjoner gjør at intensiteten er omvendt proporsjonal med avstanden fra kilden. På grunn av absorbsjon og diffusering av lyset i vannet (med partikler og løste forbindelser) svekkes lyset eksponentielt fra kilden. For å dokumentere hvordan lyset spres horisontalt og vertikalt, og svekkes med avstand fra kilde gjøres målinger i 64 (4 * 4 * 4) målepunkter. Dette gjøres med begge lyskilder (440 nm og 520 nm). Måling av lysintensitet gjøres med egnet instrument og sensor, mest trolig LiCor kvanteteller med sfærisk sensor.
Denne arbeidspakken gjennomføres ved en av Havforskningsinstituttets stasjoner.
Lysfordeling med ulike antall og ulikt vinklede kilder i A-3 beregnes ut fra funnene i A-1.
AP-2: Utprøving av forskjellige metoder for oppheng av lys, inkludert dybde, fordeling av lys, lysvinkel, antall lyspunkt for å best tilpasse utformingen av lyssystemet
Utstyr som benyttes:
• ulike lyssystemer
• ulike oppheng for lys
• kamerasystemer
• lysmålere
• ulike lyssystemer
• ulike oppheng for lys
• kamerasystemer
• lysmålere
Denne arbeidspakken gjennomføres på Nordfjord Forsøksstasjon.
AP-3: Effekt av ulike lysregimer på fordeling av laks (1. vinter i sjø) i merd
Forsøkene gjennomføres i kommersielle merder. Fordeling av fisk måles kontinuerlig med ekkolodd.
Forsøkene gjennomføres i kommersielle merder. Fordeling av fisk måles kontinuerlig med ekkolodd.
Denne arbeidspakken gjennomføres ved Nordfjord Forsøksstasjon.
A3.1: Intensitet
440 nm lyskilder monteres i hvert hjørne på 3 m dyp, orientert vannrett og rettet mot senter av merden. Lysintensitet settes første dag til 1/32 av maksimal effekt og dobles 1 gang per døgn (midt på dagen) ved bruk av dimmer inntil full effekt nås dag 6. Forløpet til nattfordeling (ekkolodd) gjennom perioden med økt intensitet analyseres for å identifisere terskelintensitet for oppnådd effekt på fiskefordeling. Denne terskelverdien testes ved å måle fordeling over 6 døgn der det i 3 av dem benyttes laveste intensitet over terskel og i 3 av dem høyeste intensitet under terskel.
440 nm lyskilder monteres i hvert hjørne på 3 m dyp, orientert vannrett og rettet mot senter av merden. Lysintensitet settes første dag til 1/32 av maksimal effekt og dobles 1 gang per døgn (midt på dagen) ved bruk av dimmer inntil full effekt nås dag 6. Forløpet til nattfordeling (ekkolodd) gjennom perioden med økt intensitet analyseres for å identifisere terskelintensitet for oppnådd effekt på fiskefordeling. Denne terskelverdien testes ved å måle fordeling over 6 døgn der det i 3 av dem benyttes laveste intensitet over terskel og i 3 av dem høyeste intensitet under terskel.
A3.2: Spekter
520 nm lyskilder monteres parallelt med 440 nm lyskildene (i hvert hjørne). Lysintensitet settes over terskel (fra A3.1) og daglig i 6 døgn byttes det mellom 440 nm og 520 nm kilder. Observasjon av fiskefordeling som i A3.1.
A3.3: Vinkel/dyp
Oppsett som i A3.1. Gjennom 9 dager vil dyp og vinkel på lyskilder (440 nm) endres daglig. Ved bruk av lyskilde i hvert hjørne vil opplyst volum være svært likt i de tre behandlingene, men lysets innfallsvinkel vil være ulikt. Kvalitativ og kvantitativ effekt på fiskefordeling analyseres.
A3.4: Antall kilder
For å teste om og hvordan ulikt antall horisontale posisjoner for lyskilder påvirker fiskefordeling vil vi sammenligne fordelinger observert med samlet eller spredt fordeling av kildene. Nominell lysintensitet vil være lik i alle behandlinger, og legges 1 eller 2 nivåer over kritisk intensitet funnet i A3.1
AP-4: Lysstyring og ytelse andre vinter i sjø
Merder (N=3) utstyres og driftes med det lysregime som fremstår som mest lovende ut fra resultatene i A3.1-4. Kontrollmerder (N=3) har ikke lys. Det sammenlignes fordeling, lusetall, appetitt og produksjonsdata.
Merder (N=3) utstyres og driftes med det lysregime som fremstår som mest lovende ut fra resultatene i A3.1-4. Kontrollmerder (N=3) har ikke lys. Det sammenlignes fordeling, lusetall, appetitt og produksjonsdata.
Det vil testes om:
• fisken i merder med lys ledes til større dyp enn fisk i kontrollmerder
• fisken i merder med lys har mindre lus enn fisk i kontrollmerder
• fisken i merder med lys har like god appetitt og vekst som fisk i kontrollmerder
Denne arbeidspakken gjennomføres ved Nordfjord Forsøksstasjon.
Det planlegges formidling i Norsk Fiskeoppdrett, Intrafish, Ilaks, Kyst.no. Resultatene vil også bli presentert på konferanser.
-
Sluttrapport: Ledelys for styring av laksens adferd som forebygging mot lakselus – demoforsøk i tradisjonell åpen merd
Oxyvision AS. 1. april 2019. Av Martin Gausen (Oxyvision AS) og Tore Kristiansen (Havforskningsinstituttet)