Prosjektnummer
Tenacibaculum spp. som årsak til atypisk vintersår på norsk oppdrettslaks
• T. finnmarkense, særlig genomovar finnmarkense, er sterkt assosiert med alvorlige kranialskader hos nylig sjøutsatt atlantisk laksesmolt.
• En stor gruppe tilnærmet klonale isolater av T. finnmarkense genomovar finnmarkense ble funnet i alle de undersøkte anlegg fra Vestland til Finnmark, og en ny art T. piscium (NCBI taksonomi ID 1458515) ble offisielt beskrevet og navngitt ifølge “Bacteriological Code”.
• Toksisiteten til Tenacibaculum spp. er forbundet med en ekstracellular faktor som er varme-sensitiv, sannsynligvis knyttet til proteinoppbygging. T. finnmarkense gv. finnmarkense var mest toksisk av de undersøkte isolatene.
• Proteomikk studier indikerer forskjeller i proteinuttrykk mellom T. finnmarkense gv. finnmarkense og gv. ulcerans.
• Det er ingen indikasjon på at rognkjeks representerer en alvorlig trussel med tanke på overføring av tenacibaculose til oppdrettslaks holdt i samme merd.
• Temperatur ved sjøsetting har betydning for utvikling av tenacibaculose, med betydelig raskere utvikling i fiskegrupper satt ut ved sjøtemperatur lavere enn 5 ˚C sammenlignet med høyere temperaturer.
Molekylær- og produksjonsrelatert epidemiologi
Mellom januar og mai 2018 ble det mottatt materiale fra 19 mistenkte tenacibaculose utbrudd fra Hordaland til Finnmark. Histopatologiske undersøkelser og dyrking viste at Tenacibaculum spp. dominerte i de observerte sårskadene. For å sammenligne og validere slektskapsanalyser gjort på basis av 2018-undersøkelsene, ble det også undersøkt Tenacibaculum isolater fra diagnostiske saker fra våren 2019. Helgenombaserte analyser bekreftet at T. finnmarkense genomovar (gv.) finnmarkense (genomvar = stammer som er ulike fylogenetisk, men like fenotypisk) dominerte i utbruddene fra begge år, med påvisning av en meget tett beslektet subgruppe av genomovaren. I løpet av prosjektet ble en hittil ubeskrevet Tenacibaculum sp. isolert fra laks med sår, offisielt navngitt som T. piscium. Videre ble T. finnmarkense offisielt navngitt og videre fordelt i gv. finnmarkense og ulcerans. Det ble undersøkt om rognkjeks representerer en mulig smittekilde for laks. Mens T. finnmarkense gv. finnmarkense påvist hos laks også ble påvist hos rognkjeks, tilhørte de fleste rognkjeks-isolater T. finnmarkense gv. ulcerans eller T. dicentrarchi. Slektskapsanalyse av norsk T. maritimum viste at flere genotyper eksisterer i Norge, og at man bør være forberedt på mulig økende problemer med denne arten i fremtiden (f.eks. knyttet til global oppvarming av havet).
Innhentede produksjonsdata fra 19 mistenkte lokaliteter og 6 kontroll-lokaliteter fra de involverte oppdrettsselskapene viste at vanntemperatur ved utsett i sjø er en risikofaktor. Tid mellom utsett og utvikling av tenacibaculose var betydelig redusert for grupper satt ut ved sjøtemperaturer under 5 ˚C sammenlignet med utsett over 5 ˚C.
Forbedret diagnostikk
Tenacibaculum spp. er tidkrevende å identifisere med standard biokjemiske testing. Prosjektet utviklet MALDI-TOF MS (matrix assisted laser desportion time of flight mass spectromy) som en presis og rask diagnostisk metode for identifikasjon av Tenacibaculum spp.
Toksinkarakterisering
Proteinutrykk i ulike Tenacibaculum stammer ble karakterisert og kvantifisert. Proteomikk-analyser identifiserte mange fellestrekk i proteinuttrykk mellom stammene, med et klart skille mellom Tenacibaculum finnmarkense gv. finnmarkense og gv. ulcerans. Videre arbeid med identifisering av de spesifikke proteinene pågår.
Ekstracellulære toksisitet
En in vitro modell for å måle toksisitet av cellefrie Tenacibaculum ekstracellulære produkter (ECP) ble utviklet. En nyetablert cellelinje fra hud hos atlantisk laks ble eksponert for fortynningsrekker av ECP, og toksisitet av ECP ble påvist med flere metoder. Det ble påvist forskjeller i toksisitet mellom ulike Tenacibaculum arter og genomovarer, med T. finnmarkense gv. finnmarkense som den mest toksiske. Varmebehandling av ECP fjernet den toksiske aktiviteten, noe som tyder på proteinoppbygging av den toksiske faktor. Tilsetning av antisera laget mot T. piscium og T. finnmarkense gv. ulcerans hadde ingen nøytraliseringseffekt på toksisk aktivitet.
Results achieved
-
Populærformidling: Ny kunnskap om tenacibaculose hos laks
Norsk Fiskeoppdrett, s. 39. Nr 6-2022. Av Bjørn Spilsberg, Anne-Berit Olsen, Hilde Sindre, Snorre Gulla, Jan Haug Anonsen, Hanne Nilsen og Duncan Colquhoun.
-
Sluttrapport: Tenacibaculum spp. som årsak til atypisk vintersår i norsk oppdrettslaks
Veterinærinstituttet. Januar 2022. Av Duncan Colquhoun, Bjørn Spilsberg, Anne-Berit Olsen, Hanne Nilsen, Saraya Tavornpanich, Mona Dverdal Jansen, Hilde Sindre og Jan Anonsen (NORCE).
Hovedmål
Å øke kunnskapen om tenacibakulose i norsk oppdrettslaks.
Delmål
• Å utvikle en klinisk beskrivelse (definisjon) av sykdommen tenacibakulose i norsk oppdrettslaks.
• Å identifisere risikofaktorer for utbrudd av tenacibakulose.
• Å karakterisere toksinproduksjon i Tenacibaculum spp.
• Å teste “proof of principle” for bruk av toksiner som antigen i vaksiner.
Prosjektets aktiviteter er delt inn i tre arbeidspakker:
Arbeidspakke 1
Denne hovedarbeidspakken angår det epidemiologiske studiet basert på produksjonsdata, spørreundersøkelser og genotyping av involverte bakterier. En mindre del av denne arbeidspakken vil, ved hjelp av histologisk teknikker, gi en klinisk beskrivelse/definisjon av sykdommen “tenacibakulose”, noe som til nå har vært manglende.
Arbeidspakke 2
Denne arbeidspakken vil beskrive og karakterisere ekstracellulær protein(toksin)produksjon i Tenacibaculum spp.
Arbeidspakke 3
Denne arbeidspakken vil undersøke muligheter for bruk av Tenacibaculum-toksiner som immunogene antigener i vaksiner. Arbeidet vil baseres på in vitro forsøk i cellekulturer.
Prosjektorganisering
Prosjektet ledes av Veterinærinstituttet. Med unntak av proteinkaratkteriseringen, som utføres av IRIS, vil alt arbeid foregå ved Veterinærinstituttet.
-
Sluttrapport: Tenacibaculum spp. som årsak til atypisk vintersår i norsk oppdrettslaks
Veterinærinstituttet. Januar 2022. Av Duncan Colquhoun, Bjørn Spilsberg, Anne-Berit Olsen, Hanne Nilsen, Saraya Tavornpanich, Mona Dverdal Jansen, Hilde Sindre og Jan Anonsen (NORCE).