Banner Image

Bedøving og bløgging av fisk om bord i fartøy

Prosjektnummer: 901347
Status: Avsluttet
Startdato: 20.01.2017
Sluttdato: 01.06.2018
Søk etter andre prosjekter
 

Oppnådde resultater

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I forsøk 1 skulle Nofima undersøke om en kunne avlive torsk direkte etter ombordtaking ved hjelp av elbedøving eller slagmaskin etterfulgt av mellomlagring i underkjølt vann eller luft før bløgging. Dette for å unngå at fisken pumpet blod ut i muskelen og ble rød.

Hovedfunn
• Fisken behandlet med slag, og da spesielt gruppen som ligger i vann, har en relativt flat utvikling av restblod i muskelen under lagring. Resultatene viste at det var fisk som våknet opp igjen og da spesielt ved mellomlagring i vann.
• Gruppene behandlet med strøm har økning i mengde restblod og spesielt gruppen lagret videre i luft. Dette kan henge sammen med at enkelte fisker våknet opp under forsøket.
• Kontrollgruppen har en klar økning av restblod ved økende mellomlagringstid i luft.

Det var utfordringer knyttet opp til at enkelte fisker våknet opp mens de ventet på bløgging, både i gruppen som ble behandlet med slag og strøm. Derfor kan ikke mellomlagring av fisk etter behandling med strøm og slag i påvente av bløgging av fisk anbefales som metode. Tidligere har det vært diskutert at fisken må være levende under utblødning for at den skal kunne gå av seg blodet. Resultatene i dette forsøket viser at ved bedøvelse/avliving (strøm/slag) oppnås en god utblødning uten at fisken er “​​levende” (kontroll) under utblødning.

I forsøk 2 ønsket man å finne ut om temperaturen (-1,5 °C, 1°C og 6,5 °C) i vannet ved utblødning kunne påvirke mengde restblod i muskelen. Nivået av restblod i fisken er ikke forskjellig ved ulik temperatur i utblødningsvannet, nivået er også lavt. Det vil si at temperaturen på utblødningsvannet har lite å si for mengden restblod i fisken.

I forsøk 3 skulle det undersøkes om utblødningen ble påvirket av ulike utblødningsbetingelser/metoder hvor torsken enten ble hengende eller liggende i luft eller i sjøvann. Resultatene viste at måten utblødningen foregikk på ikke var avgjørende for hvor mye blod en får ut av fisken og mengden restblod i fisken når den ble bløgget raskt etter bedøvelse. Tendensen er likevel at gruppene som er blødd ut i vann har høyere blodtap i prosent.

I forsøk 4 viste resultatene at en fikk veldig mye blod ut av fisken på kort tid (3 minutter). Det er lite restblod i fisken etter tre minutter, nesten på samme nivå som ved utblødning i 30 minutter. Det må påpekes at dette er en innledende test med bare 10 fisker i hver gruppe. Her må det gjøres ytterligere forsøk som kan verifisere data. Dersom effektiv blødetid er så kort har det betydning for tilrettelegging om bord i fartøy og i slaktelinjer.​

FHFs vurdering av resultater og næringsnytte

Prosjektet har vist at en god løsning for å sikre god kvalitet ved store fangster/hal er å oppbevare fisken levende i tanker ombord i båten. Dette gjør at fisken kan slaktes ut på en kontrollert måte ved bedøving etterfulgt av umiddelbar bløgging.

Videre har prosjektet dokumentert at temperaturen på utblødningsvann har lite å si for mengden restblod i fisken, at utblødning i luft eller sjøvann ikke er avgjørende for å få god utblødning, og at man får veldig mye blod ut av fisken på bare 3 minutter. Disse resultatene har betydning for utforming av fremtidige slaktelinjer om bord i fartøy og på land.

FHF vil vurdere om det er behov for​ å gjennomføre ytterligere forsøk for å verifisere resultatene knyttet til kort utblødningstid og mengde restblod i fisken.

For å bidra til å implementere resultatene fra prosjektet er det utarbeidet en video og et faktaark. Resultatene vil også bli presentert på FHF-samlinger for hvitfisknæringen. I tillegg har FHF bidratt til at det utarbeides et eget faktaark som ser på muligheten for å få en effektiv utblødning på kort tid (3 minutter), samt utarbeidet en brosjyre som oppsummerer forskningsresultater om bløgging og restblod fra tidligere FHF-prosjekter.​​​

Bakgrunn

Utenfor Norge svømmer det rundt store verdier med fisk som venter på å bli fanget. I utgangspunktet har disse fiskene fremragende muskelkvalitet, men denne kvaliteten har vist seg vanskelig å beholde fra fangst og frem til levering ved kai. Tap av kvalitet kan skje på flere steder fra hav til konsument. Frem til fisken leveres på kaia er det spesielt fangstoperasjonen (type redskap og bruk), håndtering om bord før bløgging/avliving og utblødningsprosessen som er viktig å se nærmere på.
 
Fangstskaderegistreringer gjennomført av Nofima over flere år viser at en stor andel levert fisk, opp mot 50 % på noen redskap, har blodrelaterte kvalitetsavvik. Disse kvalitetsavvikene settes ofte i forbindelse med store fangster og dårlig vær. Grunnen til at store fangster er utfordrende er at fisken får stor belastning i redskapet, og det er utfordrende å håndtere/bløgge store mengder fisk etter at fisken er tatt ombord i båten. Typisk vil den første fisken som bløgges være godt blodtømt, mens fisken som bløgges etter opptil flere timer inneholder mye blod i fileten.

Det er altså trål og snurrevad som har egne utfordringer med store fangster. Med store hal kan fisken bli klemt over gjellene og kveles i redskapet. Det samme kan forekomme om bord der fisken ikke bløgges/avlives hurtig nok og dermed blir liggende i mottaksbingen og dør/kveles. Når fisken kveles blir den stresset og øker dermed blodomløpet ut i muskelen for å takle opphopningen av melkesyre i muskelen. Dette medfører mer blod i de små kapillærårene og at den hvite muskelen blir rød. Denne rødfargen får en ikke fjernet med bløgging, derfor er det viktig at fisken ikke stresser for mye i redskapen eller etter at den er kommet ombord. Bløgging på en stresset fisk gjør at blodet fjernes fra de store blodårene, noe som er viktig, men vil ikke klare å fjerne blodet som er deponert ute i de små blodårene. For å unngå rødfarge i fileten må fisken håndteres fint under fangst, og den bør bedøves/avlives direkte når den kommer om bord, dersom det ikke er mulig å bløgge fisken innenfor en kort tidsramme.

I dette prosjektet ønsker en å se på om det kan finnes et balansepunkt mellom effektivitet (store fangster/hal) og god kvalitet (hvit muskel og god blodtømming). Resultatene fra forprosjektet viste at ved å avlive (slag i hode) fisken ved opptak fra havet, så akkumulerte ikke fisken noe særlig mer blod i muskelen. Men ser på denne effekten som en mulighet å få et større tidsvindu for bløgging av store fangster og dermed oppnå hvit muskel på hele fangsten.

Prosjektet har utspring fra et samarbeidsprosjekt, “Effekt av bløgging på stresset og ustresset torsk” (FHF-901088) mellom FHF, Råfisklaget og Nofima.

Resultatmål

• Å oppnå god blodtømming på torsk som kommer om bord fra store hal (snurrevad eller trål) og som med dagens teknologi ikke lar seg bløgge før fisken kveles og fileten blir rød.
• Å bedøve og avlive torsken minutter etter ombordtaking, slik at den kan ligge kontrollert frem til den kan bløgges. Dette skal forebygge at fisken får mer blod ut i fileten enn den hadde når den kom ombord.

Delmål
1. Å avdekke hvilke bedøvings- og avlivingsmetoder som best hindrer blodtransport ut i fileten i påvente av bløgging. Samt hvilke metoder som gir det lengste tidsvinduet frem til bløgging.
2. Å avdekke hvilke bløggemetoder og betingelser som gir den beste blodtømmingen på bedøvet og avlivet fisk.
3. Å lage bedøvelses-, avlivings- og bløggerutinger basert på resultatene, som kan testes ut i stor skala.

Forventet nytteverdi

Der målsetningen i prosjektet oppnås kan fartøy som tar inn relativt store hal oppnå samme hvite muskelen og god blodtømming av råstoffet som fartøy hvor fisken kommer inn en og en.

Resultatene er tenkt utnyttet på fartøy hvor fisken kommer om bord i så store mengder at den ikke bløgges i det tidsrommet bløgging har noen praktisk effekt på blodtømmingen. Typisk er dette på trål og snurrevadfartøy.

Ved å sikre god blodtømming av alle fisker som kommer om bord blir kvaliteten bedre og verdien av fangsten øker.

Effektivitet og store fangstvolum er viktige økonomiske parametere for fartøyene. Oppnås målsetningen i prosjektet kan effektiviteten opprettholdes samtidig som kvaliteten opprettholdes. Dermed kan også trål og snurrevadflåten levere torsk som er helt hvit i muskelen. Da kan fisken anvendes til de fleste produkter og selges i de best betalte markedene. I tillegg vil kvaliteten (rødfargen) være mere ensartet som også bidrar til den totale verdien av fangsten.

Gjennomføring

Prosjektet er planlagt gjennomført som kontrollerte småskalaforsøk på Havbruksstasjonen i Tromsø. I forsøkene vil levende torsk hentes inn til Havbruksstasjonen i Tromsø. Torsken blir røktet og foret med lodde av personell på Havbruksstasjonen fram til forsøkene starter. Småskalaforsøkene skal gjennomføres i løpet av 2017.
 
I forsøkene her skal en prøve å komme frem til en prosess hvor en klarer å bedøve og avlive fisken slik at den ikke får mulighet til å pumpe blod ut i den hvite muskelen før den blir bløgget, og en skal se nærmere på hva som påvirker selve utblødningen av fisken og blodtømmingen av fisken.
 
I forsøkene skal en avdekke:
• Hvilke bedøvings- og avlivingsmetoder best hindrer blodtransport ut i fileten i påvente av bløgging. Samt hvilke metoder som gir det lengste tidsvinduet frem til bløgging.
• Avdekke hvilke betingelser som gir den beste blodtømmingen på bedøvet og avlivet fisk.

I forsøkene vil en benytte en målemetode og analyse for påvisning av blod som er etablert og brukt tidligere i forsøkssammenheng (Tobiassen m.fl., 2016). Algoritmer for uthenting av blodresponsprofil fra senterlinjen og analyseverktøy for å analysere disse profilene er utviklet, men ikke testet i større forsøk ennå. I den sammenheng har metoden vist seg å være et viktig verktøy for å bestemme hvor mye blod som har blitt pumpet ut i kapillærårene under fangstoperasjonen og påfølgende håndtering om bord. I dette prosjektet skal analysen av blodmålingen utvides også til å bestemme mengde blod som står igjen i de store blodårene langs senterlinjen på fileten.

Resultatene i prosjektet skal formidles fortløpende til referanse/styringsgruppen i prosjektet.

Formidlingsplan

Resultatene formidles på FHF-møter og som faktaark i tillegg til en faglig sluttrapport.


Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Skriv ut
FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering
Besøksadresse:
Stenersgata 2,
0184 Oslo
23 89 64 08
Org.nr.: 921 995 121