Prosjektnummer
901276
Økt kapasitet levendelagring i lasterom med etasjeskiller og skyveskott: Fase 1
• Å bygge om til tradisjonell brønnbåtteknologi med skyveskott og etasjeskiller i stål er ikke mulig for M/S Myrebas pga. vektforhold, stabilitet og lastekapasitet.
• Ny løsning med wire og dukløsning i etasjeskiller og skyveskott er et godt alternativ til eldre fartøy, der løsningen krever mindre styrke i spant og konstruksjon, og vil tåle belastningen et slikt system vil medføre.
• Merinntekter ved økt kapasitet dekker kostnader med ombygging og vil gi økonomisk gevinst. Gevinsten er imidlertid marginal på M/S Myrebas.
• Rederiet vurderer å utvikle en prototype for å sjekke ut løsningen i kommersiell målestokk.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
M/S Myrebas er et kystfiskefartøy som driver fiske med snurrevad etter torsk, og som også har drevet levendefangst av torsk. Erfaringene fra levendefangst viste at lastekapasiteten for levendefangst var for liten, og med det lite effektivt og lønnsomt. Man søkte derfor etter løsninger som kunne øke kapasiteten ved levendefangst. I prosjektet er ulike løsninger vurdert og man har landet på en løsning hvor det brukes en duk/wireløsning som etasjeskiller, og som kan doble lastekapasiteten ved levendefangst ombord på M/S Myrebas. Kost-nytte-beregninger viser at denne løsningen vil gi lønnsomhet ved levendefangst, men gevinsten er marginal. Konstruksjonen i fartøyet (lasterom) er slik at også denne løsningen krever omfattende ombygginger og tilpasninger. Dette kombinert med risiko for økte kostnader og usikkerhet med videreføring av dagens kvotebonus, gjør at prosjektet foreløpig ikke blir igangsatt.
Prosjektet viser at det kan være teknisk vanskelig å øke kapasiteten på levendelagring ombord i eldre fiskefartøy ved å bygge inn etasjeskiller og skyveskott i stål. En løsning kan være å introdusere etasjeskiller og skyveskott ved hjelp av wire og duk, men lønnsomheten er avhengig av fortsatt kvotebonus og hvor rimelig en slik løsning kan tilpasses de enkelte fartøy.
-
Faktaark: Etasjeskiller og skyveskott for fartøy i levendefangstnæringen
Fiskeriparken. 23. april 2018.
-
Sluttrapport: Økt kapasitet i lasterom med etasjeskiller og skyveskotteknologi
Fiskeriparken Egga Utvikling. 12. august 2018. Av Keven Vottestad og Viggo Johnsen. Vedlegg med sluttrapport fra Cflow Fish Handling AS og sluttrapport fra NSK Ship Design AS.
Båter for fangst og føring av levende torsk har i dag lasterom med enten enkel eller dobbel bunn for restitusjon av fisken, men ikke flere etasjer. Dette på tross av at høyden på lasterom i de fleste båter er stor nok for etasjeskiller, og dermed kunne hatt potensial for økt kapasitet for restitusjon av torsk etter fangst.
Det er imidlertid ulike problemstillinger som må løses for å få til flere etasjer i lasterom. Dagens kunnskap på levendefangst og -føring av torsk er basert både på erfaringskunnskap og forskningsbasert kunnskap. For å kombinere kunnskap fra begge sider har Nofima, Havforskningsinstituttet og FHF samlet generell kunnskap på feltet i prosjektet “Utvikle faghåndbok i fangstbasert akvakultur” (FHF-900523) og i resultatet av prosjektet, “Fangstbasert akvakultur på torsk – en håndbok” (Midling og Isaksen 2010). Håndboka gir god veiledning for riktig praksis på oppstart og gjennomføring av fangstbasert akvakultur. Den omhandler imidlertid ikke økt kapasitet gjennom etasjeskiller, skyveskott eller pumpesystemer for å håndtere økt kapasitet, eller effektiv og skånsom pumping til begge etasjer samtidig.
Det er imidlertid ulike problemstillinger som må løses for å få til flere etasjer i lasterom. Dagens kunnskap på levendefangst og -føring av torsk er basert både på erfaringskunnskap og forskningsbasert kunnskap. For å kombinere kunnskap fra begge sider har Nofima, Havforskningsinstituttet og FHF samlet generell kunnskap på feltet i prosjektet “Utvikle faghåndbok i fangstbasert akvakultur” (FHF-900523) og i resultatet av prosjektet, “Fangstbasert akvakultur på torsk – en håndbok” (Midling og Isaksen 2010). Håndboka gir god veiledning for riktig praksis på oppstart og gjennomføring av fangstbasert akvakultur. Den omhandler imidlertid ikke økt kapasitet gjennom etasjeskiller, skyveskott eller pumpesystemer for å håndtere økt kapasitet, eller effektiv og skånsom pumping til begge etasjer samtidig.
Det finnes ulike pumpeløsninger i dag, hvor alle har sine fordeler og ulemper. I rapporten “Pumping av torsk og laks – faktorer som påvirker velferd og kvalitet” (Espmark et al. 2012) blir det vist at kvalitet og fiskevelferd påvirkes av trengning og kollisjoner mellom fisk og vegger/ventiler under vakuumpumping. Eksempelvis hevertpumper drives av høydeforskjell mellom vannivå i sjø og tank i båt. Fisk pumpes i jevn strøm. Ulempene er at systemet krever mulighet til å senke vannivået i tanken til under nivå i sjø. Dersom det ikke oppnås må fisken pumpes på annet vis. Det er nye pumpesystemer under utvikling med mange av fordelene, men med få ulemper. Det er derfor viktig å vurdere beste løsning ved ombygging til etasjeskiller.
Eksempler på problemstillinger som må løses
• Hvordan kan det oppnås økt kapasitet for føring av levende torsk ut i fra et fiskevelferds- og kvalitetsperspektiv? (Overlevelse, stress, skader ved pumping, fallskader, vannkvalitet m.m.)
• Hvordan kan det oppnås økt kapasitet for føring av levende torsk ut i fra et skipsteknisk perspektiv? Vil lagring over flere etasjer påvirke stabilitet? I hvilken grad vil installasjon av skyveskott påvirke skipets styrke og stabilitet?
• Hvordan sikres tilstrekkelig oksygen til fisk i flere etasjer? Dette inkluderer å unngå oksygenfattige lommer.
• Hvordan kan det sikres mest mulig effektiv og skånsom overføring av fisk fra fangstredskap til lasterommene, og fra lasterommene til merd?
Dag Ivar Knutsen AS vil søke utvidet samarbeid med teknologileverandører og vil ved bruk av teknologi fra andre næringer utvikle og teste ut etasjeskiller med skyveskott- og pumpeteknologi i båten M/S Myrebas. M/S Myrebas er bygd i 1982 ved Solstrand Verft AS. Fangstredskap er snurrevad. Fartøyets lengde er 27,42 meter, bredde er på 7,34 meter og dybde er på 5,95 meter. Båten er utstyrt med 3 stk. RSW (refrigerated sea water)-tanker, totalt 197 kubikkmeter.
Prosjektet er nyskapende, siden båten vil ta i bruk den nyeste teknologien fra havbruksnæringen (brønnbåt) og vil være den første snurrevadbåten med lasterom med kombinasjon av etasjeskiller med skyveskott og pumping til begge etasjer.
Tiltaket er forankret i FHFs handlingsplan der levendefangst er beskrevet som et satsingsområde. FHF ønsker også at det legges til rette for bruk av kombinasjon av eksisterende teknologi på nye områder, i dette tilfellet kombinasjon av fiskebåt, teknologileverandør og FoU-miljøer, samt erfaringsoverføring fra oppdrettsbransjen.
• Hvordan kan det oppnås økt kapasitet for føring av levende torsk ut i fra et skipsteknisk perspektiv? Vil lagring over flere etasjer påvirke stabilitet? I hvilken grad vil installasjon av skyveskott påvirke skipets styrke og stabilitet?
• Hvordan sikres tilstrekkelig oksygen til fisk i flere etasjer? Dette inkluderer å unngå oksygenfattige lommer.
• Hvordan kan det sikres mest mulig effektiv og skånsom overføring av fisk fra fangstredskap til lasterommene, og fra lasterommene til merd?
Dag Ivar Knutsen AS vil søke utvidet samarbeid med teknologileverandører og vil ved bruk av teknologi fra andre næringer utvikle og teste ut etasjeskiller med skyveskott- og pumpeteknologi i båten M/S Myrebas. M/S Myrebas er bygd i 1982 ved Solstrand Verft AS. Fangstredskap er snurrevad. Fartøyets lengde er 27,42 meter, bredde er på 7,34 meter og dybde er på 5,95 meter. Båten er utstyrt med 3 stk. RSW (refrigerated sea water)-tanker, totalt 197 kubikkmeter.
Prosjektet er nyskapende, siden båten vil ta i bruk den nyeste teknologien fra havbruksnæringen (brønnbåt) og vil være den første snurrevadbåten med lasterom med kombinasjon av etasjeskiller med skyveskott og pumping til begge etasjer.
Tiltaket er forankret i FHFs handlingsplan der levendefangst er beskrevet som et satsingsområde. FHF ønsker også at det legges til rette for bruk av kombinasjon av eksisterende teknologi på nye områder, i dette tilfellet kombinasjon av fiskebåt, teknologileverandør og FoU-miljøer, samt erfaringsoverføring fra oppdrettsbransjen.
Det kan være aktuelt for en eller flere av konsortiedeltagerne i prosjektet å søke patent på ny teknologi som blir utviklet i løpet av prosjektperioden.
Å utarbeide kravspesifikasjon og utvikle produksjonsunderlag, inklusive 3D-tegninger, med formål å bygge om fartøyet M/S “Myrebas” sine 3 RSW-tanker til lasterom med etasjeskiller og skyveskott-teknologi. Forslag til løsninger for bruk av tilpasset pumpeteknologi for overføring av fisk fra redskap til lasterom og fra lasterom til merd skal også inngå.
Delmål
• Å kartlegge dagens kunnskap og kunnskapshull.
• Å utvikle konsept for utvikling av nødvendige ombygginger og tilpasninger, inkludert fiskevelferdsmessige vurderinger.
• Utarbeiding av byggeunderlag i 3D.
• Å lage ombyggingskalkyler (kost-nytte-vurdering).
Delmål
• Å kartlegge dagens kunnskap og kunnskapshull.
• Å utvikle konsept for utvikling av nødvendige ombygginger og tilpasninger, inkludert fiskevelferdsmessige vurderinger.
• Utarbeiding av byggeunderlag i 3D.
• Å lage ombyggingskalkyler (kost-nytte-vurdering).
Måloppnåelse på kort sikt innbefatter at Dag Ivar Knutsen AS kan øke kapasitet og overlevelse for føring/transport av levende torsk, og med det redusere kostnader på antall turer mellom fangststed og mottak, samt redusere miljøbelastning.
På lengre sikt kan prosjektet medføre at teknologien innføres i en større del av fartøyflåten, noe som vil kunne øke kapasiteten på føring. Dette kan skape behov for økt lagringskapasitet i merd.
På lengre sikt kan prosjektet medføre at teknologien innføres i en større del av fartøyflåten, noe som vil kunne øke kapasiteten på føring. Dette kan skape behov for økt lagringskapasitet i merd.
Prosjektet som settes i gang i selskapet dekker tre faser, hvorav fase 1 skal utrede og prosjektere foretrukne løsninger. Denne tilnærmingen gir selskapet reduksjon av økonomisk risiko, samtidig som reder bringes i kontakt med relevante og viktige teknologimiljø i en innledende fase av gjennomføringen. Investeringskostnadene kommer etter at et grundig utredningsarbeid er gjennomført. Overføringsmulighetene er store, og potensialet for økt kapasitet for fangst og føring av levende fisk er attraktivt for denne gruppen av næringsutøvere.
Dag Ivar Knutsen AS er medlem i klyngen Arena Innovasjon Torskefisk, som skal legge til rette for økt levendefangst og -lagring gjennom hele verdikjeden. Dette prosjektet løftes også frem som et Arena-prosjekt.
Ombyggingsprosjektet kombinerer ulike teknologier og løsninger, eksempelvis fra havbruk, og er inndelt i tre faser:
Fase 1 (dette prosjektet) innbefatter kartlegging av kunnskap på relevante områder, utarbeidelse av kravspesifikasjon og utvikling av produksjonsunderlag, og inndeles i følgende arbeidspakker (AP-er):
• AP 1: Kartlegging av dagens kunnskap
Samle dagens kunnskap og identifisere kunnskapshull. Arbeidsmøte, ekskursjon til brønnbåt, og notat.
• AP 2: Bestemmelse av konsept for ombygging
Utvikling og vurdering av konsepter, inkludert fiskevelferdsmessig vurdering. Fysisk tilpasning av eksisterende fartøy, samt planlegge gjennomføring av ombygging med prosessavhengigheter for å få til optimalt resultat.
• AP 3: 3D-tegninger for visualisering og verifisering utvikles
• AP 4: Kalkyler for ombygging (kost-nytte-analyse)
Kalkyler (kost-nytte-analyse) av anbefalt ombyggingskonsept. Teknologileverandører bistår med prisoverslag på utstyrspakker.
• AP 5: Prosjektledelse og rapportering
Sluttrapport leveres, samt beskrivelse av ombyggingsfasen (fase 2). Rapporten skal inneholde tilstrekkelig med dokumentasjon og beregninger til at det er foretatt en tilfredsstillende vurdering av gjennomførbarhet og ombyggingskostnader.
Fase 2 vil innebære faktisk ombygging av fartøyet basert på anbefalinger fra første fase.
Fase 3 vil være testing i fullskala med feilretting.
Prosjektdeltakere
Dag Ivar Knutsen AS og fartøyet M/S Myrebas – Lang erfaring som fisker/reder, med kunnskap om fiske, levendefiske og fartøy gjennom praktisk erfaring.
Cflow AS – Bred kompetanse og produktløsninger på brønnbåt, oppbevaring fisk, vannkvalitet, oksygentilførsel, tanker, håndtering og flytting av fisk. Erfaring fra ombyggingsprosjekter.
Melbu Systems AS – Kompetanse på pumpeteknologi, og med planer om utvikling av innovativt og attraktivt pumpesystem med få ulemper. Prosjekteier får redusert risiko på pumpesystemer ved å ha med både Cflow og Melbu Systems.
Nordnorsk Skipskonsult AS – God kompetanse på utforming av skip og løsninger ombord på skip, herunder pumpeteknologi og skrogstabilitet og -styrke.
Vesterålen Fiskehelsetjeneste AS – Utfører fiskehelse- og hygienetjenester for havbruks- og fiskerinæringen, og bistår med fiskevelferdsmessige vurderinger av konseptene i prosjektet.
Fiskeriparken AS – Prosjektledererfaring.
Resultatene formidles gjennom fagpresse, aktuelle næringsfora og FHFs nettsider.
-
Sluttrapport: Økt kapasitet i lasterom med etasjeskiller og skyveskotteknologi
Fiskeriparken Egga Utvikling. 12. august 2018. Av Keven Vottestad og Viggo Johnsen. Vedlegg med sluttrapport fra Cflow Fish Handling AS og sluttrapport fra NSK Ship Design AS.