Til innholdet

Prosjektnummer

901240

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901240
Status: Avsluttet
Startdato: 01.05.2016
Sluttdato: 31.12.2017

Referansepriser i førstehåndsmarkedet for hvitfisk

Utviklet ny kunnskap som vil bidra til bedre bruk av referansepriser i førstehånds-markedet og derved bidra til med effektiv omsetning av fisk
​• Det er liten sammenheng mellom priser for førstehåndsomsetning eller eksport for samme art (torsk, hyse og sei) mellom ulike land (Island, Norge og Storbritannia).
• Det er nær sammenheng i eksportpriser for produkter fra samme art produsert i Norge. Det gir et godt grunnlag for å aggregere tidsseriene i en indeks som representerer prisene for de ulike artene (torsk, hyse og sei).
• Prosjektet har utviklet og presentert modeller for dynamiske minstepriser for torsk, sei og hyse.
• I prosjektet er det videreutviklet og vedlikeholdt en referansepris for norsk eksport av torsk, sei og hyse som nå er tatt i bruk i førstehåndsomsetningen av torsk, sei og hyse.
• Modeller for dynamiske minstepriser er enklere å introdusere og implementere i førstehånds-omsetningen jo “enklere” disse er.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet har hatt som mål å analysere tidsserier av priser og kvantum for førstehåndsomsetning og eksport av hvitfisk med tanke på bruk av data til referansepriser og prisindekser.

Prosjektet har analysert priser og kvantum fra førstehåndsomsetning og eksport av torsk, hyse og sei i Norge, Island, Danmark og Storbritannia. Analysene har sett på forløpet av tidsseriene og samvariasjon, både ut fra grafisk sammenstilling og statistiske tester for stasjonaritet og kointegrasjon. Resultatene viser at man ofte ikke finner statistisk støtte for at det er en underliggende sammenheng mellom priser for førstehåndsomsetning eller eksport for samme art mellom ulike land. For priser fra samme kilde, for eksempel eksportpriser for ulike norske torskeprodukter, viser både litteratur og Nofimas studier at det er stor sannsynlighet for en underliggende sammenheng mellom tidsseriene. Det kan gi grunnlag for å aggregere tidsseriene i en indeks som representerer prisene for “torsk”.

Et viktig resultat i prosjektet er at prisindeksene har størst verdi når de bygger på datakilder med størst mulig detaljeringsgrad og raskest tilgjengelighet i tid. I stor grad utelukker også det bruk av data fra førstehåndsomsetning eller eksport fra andre land til bruk i prisindekser som skal inngå i en dynamisk minstepris. Prosjektet har videre utviklet og presentert modeller for dynamiske minstepriser for torsk, sei og hyse. Spesielt har prosjektet sett på ulike modeller for hyse, med hensyn på utfordringer og særegenheter som omsetningen av hyse skaper på prisforløpet for ulike råstofftyper og produkter.

Prosjektet konkluderer også med at modeller for dynamiske minstepriser er enklere å introdusere og implementere i førstehåndsomsetningen jo “enklere” disse er. Det betyr at en god dynamisk minste-prismodell nødvendigvis ikke må bygge på statistiske prisindekser for å skape aksept hos aktørene som skal ta i bruk dynamiske minstepriser. 

Prosjektet har videreutviklet og vedlikeholdt en referansepris for norsk eksport av torsk, sei og hyse. De to første er tatt i bruk i de dynamiske minsteprismodellene som Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag nå bruker i førstehåndsomsetningen av torsk og sei.

Prosjektets arbeid med modeller for dynamisk minstepris for hyse har bidratt til at Norges Råfisklag, Sjømat Norge og Norske Sjømatbedrifters Landsforening har blitt enig om å ta i bruk en forenklet dynamisk minstepris for hyse fra og med desember 2018. 

En viktig erfaring i dette arbeidet er at modellen bør være så enkel og intuitiv som mulig for å skape aksept blant brukerne. Dette er av større betydning enn at en dynamisk minstepris bygger på statistiske modeller som gjerne er utviklet for å aggregere tidsserier. Både utforming og valg av modell og praktisk gjennomføring av resultatene fra en modell er fortsatt et forhandlingsspørsmål mellom partene som representerer salgslagene og kjøpersiden. Erfaringen gjennom dette prosjektet viser også at det av og til oppstår markedsforhold der det er naturlig å justere modellene.
​Resultatene og erfaringene fra dette prosjektet bør ha muligheter for anvendelse også innenfor andre deler av førstehåndsomsetningen av fisk i Norge. Pelagisk sektor har tatt i bruk dynamisk minstepris på sild og makrell, men kun basert på priser fra egen førstehåndsomsetningen. Bruk av eksportdata i en modell for sild og makrell har vært drøftet, men foreløpig har dette ikke vært aktuelt.​
For å legge til rette for en innføring av dynamisk prisfastsettelse i hvitfisksektoren ønsker organisasjonene i sjømatnæringen (representert ved Sjømat Norge, Norges Råfisklag og Surofi, med støtte fra Norges Fiskarlag) at det gjennomføres et arbeid som belyser problemstillingen og gir et faglig grunnlag for videre diskusjon og utforming av nytt system for prisfastsetting i førstehåndsmarkedet.
Å identifisere mulige indikatorer og utvikle en modell som er egnet til å lage referansepriser som speiler markedsutviklingen for hvitfisk.
Dersom det kan utvikles en referansepris som reflekterer markedsutviklingen, vil dette bidra til å løse et grunnleggende stridstema i førstehåndsmarkedet. Det vil blant annet innebære at prisutviklingen i større grad vil forstås ut fra markedsmekanismer, snarere enn partenes evne til å spå om til dels svært kompliserte forhold og ofte uforutsigbare endringer som ikke kan påvirkes eller forutsees. Det vil også kunne bidra til å heve legitimiteten til prisfastsettelsen hos partene.
Prosjektet vil gjennomføres med disse milepælene:
• Skaffe til veie forskningsbasert kunnskap som belyser problemstillingen og gir et faglig grunnlag for videre diskusjon og utforming av en modell for prisfastsettelse i førstehåndsmarkedet.
• Belyse prisdannelsen både i det norske førstehåndsmarkedet for hvitfisk (primært torsk, hyse og sei) og andre førstehåndsmarkeder (eksempelvis Danmark, Island og Storbritannia).
• Belyse graden av historisk samvariasjon mellom de ulike førstehåndsmarkedene.
• Studere sammenhengen mellom norske eksportpriser for ulike hvitfiskprodukter og fiskeprisene for hvitfisk i førstehåndsmarkedet.
• Vurdere ulike referanseprismodeller og komme med forslag til best egnet modell.
Prosjektet vil lede til følgende:
• en nyhetssak om prosjektet på Nofimas nettside
• rapport om historisk prisdannelse og samvariasjon mellom eksportpris og førstehåndspris, samt priser internasjonalt
• en fagrapport som svarer på målsettinger og problemstillinger som skissert over
• det vil fortløpende bli holdt presentasjoner på forespørsel fra FHF og organisasjonene
• en artikkel i bransjetidsskrift
• en faglig sluttrapport
keyboard_arrow_up