Prosjektnummer
AGD: Behandlingsstrategier/dose-respons-studier hos oppdrettslaks
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Hovedfunn
• Ferskvann har bedre reduserende effekt enn hydrogenperoksid mot AGD, og ferskvann er i tillegg betydelig mer skånsomt enn hydrogenperoksid for fisken.
• Ferskvannsbehandling i én time er for kort til å gi god reduserende effekt mot AGD, mens det i disse forsøkene var liten forskjell i behandlingseffekt ved to-timers- og tre-timers behandling med ferskvann.
• Tilsetning av kalsiumkarbonat for å bufre ferskvann ved AGD-behandlinger, reduserte ikke behandlingseffekten.
• Behandling ved lav gjellescore ga en mer langvarig reduserende effekt sammenlignet med behandling ved høyere gjellescore.
• Behandling ved lav vanntemperatur ga en mer langvarig reduserende effekt sammenlignet med behandling ved høy vanntemperatur.
• Høye hydrogenperoksid-konsentrasjoner ga ikke vesentlig bedre behandlingseffekt mot AGD enn lave konsentrasjoner ved samme behandlingstid.
• Hydrogenperoksid-eksponering i 40 minutter ga ikke bedre behandlingseffekt mot AGD enn eksponering i 20 minutter, ved tilnærmet samme behandlingskonsentrasjoner.
• Eksponering for hydrogenperoksid-konsentrasjoner over 1400 ppm ga negative effekter på fisken, særlig ved temperaturer høyere enn 12 °C.
• Behandling med hydrogenperoksid lengre enn 20 minutter ga negative effekter på fisken, særlig ved temperaturer høyere enn 12 °C.
• Brakkvannsbehandling med 10 ‰ og 15 ‰ salinitet i henholdsvis 24 timer og 48 timer, hadde kraftig reduserende effekt på AGD.
• Metode basert på observasjon og telling av amøber i mikroskop ga ikke grunnlag for å vurdere om P. perurans kan utvikle redusert følsomhet og resistens mot hydrogenperoksid- og ferskvann-behandling.
• P. perurans overlever eksponering for 1800 ppm hydrogenperoksid i 20 minutter, men restitueringen går svært langsomt ved in vitro behandling med denne dosen.
• Ferskvann-behandling i to timer var øvre grenseverdi for overlevelse hos P. perurans i in vitro forsøkene.
• In vitro eksponering for hydrogenperoksid og ferskvann ga generelt lange restitusjonstider observert som tid mellom eksponering og cellevekst.
• P. perurans endrer form og størrelse ved in vitro eksponering for hydrogenperoksid og ferskvann.
• Flytende/frie P. perurans-individer er betydelig mer følsomme for hydrogenperoksid- og ferskvann-eksponering enn det fastsittende/festede amøbeceller er.
Anbefalinger
• Ferskvann bør velges fremfor hydrogenperoksid til behandling mot AGD, særlig ved vanntemperaturer høyere enn 12 °C.
• Lokaliteter med høy salinitet og stigende vanntemperatur bør behandle tidlig i sykdomsutviklingen, gjerne før sykdommen har utviklet seg til gjellescore 1.
• 1200 ppm hydrogenperoksid i 20 minutter er en god behandlingsdose mot AGD, men det må utvises stor forsiktighet ved behandling på vanntemperatur høyere enn 12 °C.
• Ved bruk av hydrogenperoksid er kort eksponeringstid, det vil si ikke lenger enn 20 minutter, viktig for å ivareta god fiskevelferd.
• AGD-gjellescoring er en god metode for å vurdere behandlingseffekt, men det forutsetter at man beregner gjellescoreverdi ut fra en vurdering av begge sider på alle de åtte gjellebuene.
Kunnskapsbehov
• Effekt av ferskvannsbehandling med varighet utover tre timer bør undersøkes.
• Effekt av behandling med brakkvann og lang eksponeringstid virker svært lovende og bør undersøkes nærmere.
• Utvikling av metodikk for å studere P. perurans i in vitro forsøk generelt, og for studier av resistensutvikling ved eksponering for hydrogenperoksid og ferskvann spesielt, inkludert metode for kunne skille levende og døde amøber.
• Optimalisering av behandling mot P. perurans med hensyn på behandling av ulike livshistoriestadier av amøben – flytende, festede og pseudocyster.
-
Sluttrapport AP2: AGD-behandlingsstrategier – resistensutvikling hos P. perurans ved hydrogenperoksid- og ferskvannsbehandling
Veterinærinstituttet. Rapport 27/2017. November 2017. Av Sigurd Hytterød, Mari Darrud og Saima Nasrin Mohammad.
-
Sluttrapport: AGD-behandlingsstrategier – Dose-respons-studier med hydrogenperoksid og ferskvann
Veterinærinstituttet. Rapport 10-2017. Av Sigurd Hytterød, Linda Andersen, Haakon Hansen, Steffen Hageselle Blindheim, Trygve Thomas Poppe, Anja Bråthen Kristoffersen og Tor Atle Mo.
De faktiske effektene av ulike kombinasjoner av virkestoff, tid, konsentrasjon og temperatur på amøber og fisk er dårlig kjent. Det er også usikkert om amøber som overlever behandlinger kan utvikle nedsatt følsomhet mot virkestoffene. Prosjektet er forankret i FHFs handlingsplan for sterk og robust laksefisk og i Veterinærinstituttets strategiplan om utvikling av rollen som en nasjonal beredskapsinstitusjon og som kunnskapsleverandør til norsk oppdrettsnæring.
• Å dokumentere effekt av ferskvann når det gjelder alvorlighetsgrad (gjellescore), virketid, vanntemperatur og bruk av tilsetningsstoffer på amøber og fiskegjeller.
• Å dokumentere effekt av brakkvann i ulike konsentrasjoner og virketid samt effekt av brakkvann i kombinasjon med hydrogenperoksid.
• Å undersøke om P. perurans utvikler nedsatt følsomhet mot hydrogenperoksid- og ferskvannsbehandling ved gjentatte eksponeringer for disse virkestoffene.
Prosjektet gir også mulighet til å sammenligne effekten av hydrogenperoksidbehandling og en ferskvannsbehandling; de to behandlingsmidlene som i dag brukes mot AGD i Norge.
Prosjektresultatene forventes også å gi et bedre grunnlag for valg av riktige behandlingsstrategier mot AGD med hensyn på valg av middel/metode ved behov for gjentatte behandlinger.
AP 1 gjennomføres i fem påfølgende behandlingsforsøk hos Industrilaboratoriet (ILAB) i Bergen. Tre forsøk forventes gjennomført i løpet av 2015 og to forsøk gjøres i 2016, forutsatt tillatelser fra Forsøksdyrutvalget og tilstrekkelig kapasitet ved forsøkslaboratoriet. Uttak av prøver gjøres av personell ved forsøkslaboratoriet etter en plan utarbeidet av Veterinærinstituttet. Alle analyser av fiskegjeller (histologi og PCR) og blod gjennomføres ved Veterinærinstituttet.
AP 2 gjennomføres i 2016 som in vitro forsøk ved Veterinærinstituttet i Oslo.
-
Sluttrapport: AGD-behandlingsstrategier – Dose-respons-studier med hydrogenperoksid og ferskvann
Veterinærinstituttet. Rapport 10-2017. Av Sigurd Hytterød, Linda Andersen, Haakon Hansen, Steffen Hageselle Blindheim, Trygve Thomas Poppe, Anja Bråthen Kristoffersen og Tor Atle Mo.
-
Sluttrapport AP2: AGD-behandlingsstrategier – resistensutvikling hos P. perurans ved hydrogenperoksid- og ferskvannsbehandling
Veterinærinstituttet. Rapport 27/2017. November 2017. Av Sigurd Hytterød, Mari Darrud og Saima Nasrin Mohammad.