Til innholdet

Prosjektnummer

901003

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901003
Status: Avsluttet
Startdato: 20.08.2014
Sluttdato: 31.12.2016

Undersøking av potensielle reservoarer for Paramoeba perurans på marine oppdrettslokaliteter for atlantisk laks

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Formålet med prosjektet har vært å identifisere reservoar eller oppholdssteder for P. perurans. Det ble tatt ut prøver fra fauna, miljø og villfisk assosiert med oppdrettsanlegg der laksen hadde AGD eller hadde hatt AGD. Det ble gjennomført fire prøveuttak i prosjektperioden. Totalt ble over 1200 prøver av begroingsorganismer, biofilm, sediment, vann, plankton, villfisk, rensefisk og laks undersøkt for tilstedeværelse av P. perurans-arvestoff med Real-Time (RT)-PCR.

Det ble funnet arvestoff fra amøben hos enkeltindivider av påvekstorganismer på anlegg med AGD-utbrudd. De PCR-positive organismene filtrerer eller spiser partikler fra vann. Under utbrudd var også prøver av plankton, sjøvann og biofilm positive, noe som tyder på at det var høy konsentrasjon av amøber på lokaliteten. Alle prøver av sediment og lakselus var negative.

Om våren var rensefisk i merd PCR-positiv for amøben på to anlegg. På disse anleggene hadde laksen hatt AGD den foregående høsten, men i løpet av vinteren ved lav sjøtemperatur, var ikke laksen lenger PCR-positiv. På det ene anlegget var berggylt brukt som rensefisk, og på det andre rognkjeks. Dette indikerer at berggylt og rognkjeks kan bære amøben lenger enn laks og slik potensielt bidra til reinfeksjon av laks. Villfisk (sei, paddetorsk, grønngylt, berggylt, bergnebb) fra lokaliteten med AGD-utbrudd var PCR-positive for amøben. To av artene, paddetorsk og grønngylt, hadde svært lave Ct-verdier som indikerer store mengder amøber. Makrell fisket i en fjordarm uten oppdrettsaktivitet var også positiv for amøben.

Positive prøver for P. perurans ble sekvensert på 18S rRNA-genet. Man lyktes med å få sekvenser fra amøbe i prøver fra laks, paddetorsk, rognkjeks og grønngylt. Alle sekvensene var like, noe som betyr at innenfor dette sekvenserte området er genmaterialet til amøben identisk.

Fettfilm på vannoverflaten kan bli transportert raskt med vær og vind. På bakgrunn av tidligere forskning ble det derfor undersøkt i laboratoriet om P. perurans hadde affinitet for fettfilm. En fant ingen indikasjoner på dette.

Resultatene indikerer at påvekstorganismer på merd ikke er langtidsreservoar for P. perurans siden de bare var PCR-positive da det var mye amøbe i vannet. Sjøvann og plankton kan bidra til smitteoverføring i likhet med positiv villfisk (sei og makrell) som forflytter seg mellom anlegg. Villfisk (som paddetorsk og leppefisk) er forholdsvis stasjonære men vil kunne bidra til smittespredning i nærområdet, og kanskje også introdusere amøben til nyutsatt laks. Resultatene viser også at ved lave temperaturer kan rognkjeks og leppefisk være smittet med amøben lenger enn laks. Utbrudd på et anlegg gir høyt smittepress i miljøet. Mulige tiltak for å redusere utvikling av sykdommen bør derfor vurderes. Undersøkelse av smittestatus på villfanget rensefisk bør vurderes samt at det bør utvises aktsomhet ved gjenbruk av rensefisk.

Vitenskapelig publisering
Internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering
A.
Hellebø, A. Stene and V. Aspehaug, ‘PCR survey for Paramoeba perurans in fauna, environmental samples and fish associated with marine farming sites for Atlantic salmon (Salmo salar L.)’, Journal of Fish Diseases, 40/5, (2016), 661–70. DOI: 10.1111/jfd.12546. For abstract and ordering details, see Wiley Online Library at <http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jfd.12546/full>.

Prosjektet har gitt ny kunnskap om reservoarer for amøben P. perurans. At arvestoff fra amøben kan finnes i lengre tid etter utbrudd i rensefisk enn i laks viser at gjenbruk av rensefisk kan være risikabelt i anlegg som har hatt AGD.
Siden 2012 har amøbegjellesykdom (AGD) vært et problem i norsk lakseoppdrett. AGD er forårsaket av amøben Paramoeba perurans. Det er gjennomført miljøstudier for amøben Neoparamoeba pemaquidensis som man først trodde gav AGD. Denne amøben er blitt påvist i påvekstorganismer på merder og i biofilm i Tasmania (Tan, Nowak et al. 2002). Lignende miljøstudier som er gjennomført for N. pemaquidensis finnes ikke for P. perurans.
 
Omfattende polymerasekjedereaksjon (PCR)-overvåkning av oppdrettsanlegg gjennomført av PatoGen i regi av kunder viser at det i perioden fra februar til midten av september 2013 ikke var P. perurans i laks i oppdrett. Mer enn 4000 analyser ble foretatt i områder hvor AGD har vært hyppig forekommende tidligere og senere på året. I april i år var nivået av P. perurans nede på nesten null, selv om påvisningene har vart vesentlig lenger i 2014 enn de gjorde i 2013 – trolig grunnet høyere sjøtemperaturer i 2014. Da smitten dukket opp i september i 2013, ble den påvist på mange lokaliteter med stor geografisk spredning innenfor en svært kort tidsperiode. Fravær av P. perurans i oppdrett, og at den dukket opp omtrent samtidig i mange anlegg med stor avstand omtrent samtidig, peker mot et eksternt reservoar i miljøet (pers. kom. Vidar Aspehaug, PatoGen).

Påvisningen i september sammenfaller med maksimal temperatur for året, og siste påvisning i februar 2013 sammenfaller med laveste temperatur. Hvordan dette henger sammen med forekomsten av en eventuell reservoar art er foreløpig ukjent.
Å undersøke og identifisere potensielle reservoar for P. perurans i det marine miljø.
Med kunnskap om amøben i det marine miljø vil næringen ha bedre grunnlag for å iverksette målrettede forebyggende tiltak og kunne vurdere tiltak for å begrense smittespredning.
Prosjektet er delt inn i fire arbeidspakker:    

AP1
Analysere prøvematerialet fra anleggene i FHF-prosjekt 900721 og prøveta organismer ol. på anlegg med positiv leppefisk mai 2014.
 
AP2
Prøveta organismer ol. på 3 anlegg i endemisk område med AGD-sykdom på laks.
 
AP3
I laboratoriet - undersøke fettavsiv fra AGD-laks for P. perurans og vurdere fettaffinitet hos P. perurans.
 
AP4  
Rapportering og vitenskapelig publisering.
Formidling av oppnådde resultater underveis i prosjektet vil bli vektlagt slik at næringen, forvaltningen og andre interessegrupper kan være kjent med kunnskapsstatus og slik at ny kunnskap kan implementeres raskt.

Resultater fra prosjektet vil presenteres i møter med prosjektets styringsgruppe samt i passende eksterne møter der deler av prosjektgruppen deltar. I tillegg skal resultater publiseres i egnede medier etter hvert som de foreligger slik at medlemmene i FHF er orientert om status og oppnådd kunnskap i prosjektet.

Vitenskapelig publisering av data vil bli foretatt.
keyboard_arrow_up