Prosjektnummer
900951
Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse, ved levering fra fisker
I 2014 ble det utført registrering av fangstskader/kvalitetsfeil på torsk og hyse i Troms, Vesterålen (februar) og Øst-Finnmark (juni). Registreringer ble utført ved landing av fangster fisket med snurrevad, garn, line og juksa. I alt er det kontrollert 3.145 torsk fordelt på 50 leveranser og 1.567 hyse fordel på 18 leveranser.
Nofima har utarbeidet en manual med kriterier for vurdering av fangstskader, og forskerne har også utarbeidet kriterier for klassifisering av råstoffet i “god kvalitet”, “redusert kvalitet” og “dårlig kvalitet”. God kvalitet er fisk som er feilfri, eller har inntil to moderate fangst- eller håndteringsfeil. Redusert kvalitet har tre eller flere moderate fangst – eller håndteringsskader. Dårlig kvalitet omfatter fisk med alvorlige skader.
Krokredskapene line og juksa kom best ut med hensyn til andel råstoff av god kvalitet, med henholdsvis 71 % og 90 % for torsk. Krokfanget torsk har lav frekvens av fangst- og håndteringsskader, og det var mangelfull blodtapping og hoggskader fra høtt og krok som dominerte skadebildet.
For garn og snurrevad er andel råstoff av god kvalitet vesentlig lavere. I garnfangstene var 38 % av fisken av god kvalitet, 23 % av redusert kvalitet, og 39 % av dårlig kvalitet. Typiske fangstskader for garn er dårlig utblødning, blodsprengt/rødslått fisk, og dype redskapsmerker. For snurrevad var 52 % av råstoffet av god kvalitet, 1 % av redusert kvalitet, og hele 47 % av dårlig kvalitet. Snurrevad ligger dermed alene på bunnen når det gjelder andel råstoff av dårlig kvalitet, i hovedsak på grunn av rød muskelfarge, trolig på grunn av dårlig bløgging.
For bunntrål ble det ikke gjort nye registreringer av fangstskader for 2014. Basert på tidligere målinger anslår Nofima at 50 % av trålfanget torsk er av god kvalitet, 25 % av redusert kvalitet og 25 % av dårlig kvalitet. Råstoff fanget med bunntrål har relativt høy frekvens av fangstskader som gir rød farge og blodutredelse i muskelen, i tillegg til innslag av moderate klemskader og «slitt skinn” på torsken.
For sjømatindustrien er rødfarget muskel og blodflekker i fileten “kostbare” kvalitetsfeil fordi det begrenser mulighetene til å anvende råstoffet til de best betalte produktene i de best betalende markedene. En generell rødfarge kan være forårsaket av dårlig bløgging, eller at fisken blir utmattet og dør i redskapen under selve fangstoperasjonen. Ytre skader som gir blødning og blodflekker i muskelen kan være forårsaket av fangstredskaper (garnmerker), avtagning av fisken (høtthogg), pumping og annen håndtering som påfører fisken slag eller gjør at den blir klemt mens den ennå er levende.
For hyse var andelen god kvalitet noe høyere enn for torsk. Snurrevad leverte 61 %, line 71 %, mens trål bare nådde 45 % hyse av god kvalitet. Motsatt leverte trål 43 %, snurrevad 37 % og line 18 % av dårlig kvalitet.
Den relativt store andelen av råstoff med dårlig kvalitet i torske- og hyseleveransene medfører en betydelig verdiforringelse av råstoffet, som har negative konsekvenser for det økonomiske resultatet i industribedrifter som bearbeider råstoffet videre til filét, saltfisk og klippfisk. Nofima har beregnet de økonomiske konsekvensene for industrien ved varierende kvalitet av torsk for produktkategoriene filét, saltfisk, klippfisk og fersk rund fisk på et aggregert nivå. Filét er beregnet å ha det høyeste verdipotensialet med om lag 13 % per kilo fisk. Av den norske eksportverdien i 2013 utgjør dette 100 millioner kroner. Resultatene for saltfisk ligger i intervallet 3,3–7,7 % per kg (23–54 mill. kr) og for klippfisk 2–4 % per kg (30–57 mill. kr). For salget av ferskfisk er verditapet estimert til 3–4 % per kg (25–35 mill. kr). Samlet gir dette et potensial for økt verdi på mellom 178 og 246 millioner kroner.
Nofima har utarbeidet en manual med kriterier for vurdering av fangstskader, og forskerne har også utarbeidet kriterier for klassifisering av råstoffet i “god kvalitet”, “redusert kvalitet” og “dårlig kvalitet”. God kvalitet er fisk som er feilfri, eller har inntil to moderate fangst- eller håndteringsfeil. Redusert kvalitet har tre eller flere moderate fangst – eller håndteringsskader. Dårlig kvalitet omfatter fisk med alvorlige skader.
Krokredskapene line og juksa kom best ut med hensyn til andel råstoff av god kvalitet, med henholdsvis 71 % og 90 % for torsk. Krokfanget torsk har lav frekvens av fangst- og håndteringsskader, og det var mangelfull blodtapping og hoggskader fra høtt og krok som dominerte skadebildet.
For garn og snurrevad er andel råstoff av god kvalitet vesentlig lavere. I garnfangstene var 38 % av fisken av god kvalitet, 23 % av redusert kvalitet, og 39 % av dårlig kvalitet. Typiske fangstskader for garn er dårlig utblødning, blodsprengt/rødslått fisk, og dype redskapsmerker. For snurrevad var 52 % av råstoffet av god kvalitet, 1 % av redusert kvalitet, og hele 47 % av dårlig kvalitet. Snurrevad ligger dermed alene på bunnen når det gjelder andel råstoff av dårlig kvalitet, i hovedsak på grunn av rød muskelfarge, trolig på grunn av dårlig bløgging.
For bunntrål ble det ikke gjort nye registreringer av fangstskader for 2014. Basert på tidligere målinger anslår Nofima at 50 % av trålfanget torsk er av god kvalitet, 25 % av redusert kvalitet og 25 % av dårlig kvalitet. Råstoff fanget med bunntrål har relativt høy frekvens av fangstskader som gir rød farge og blodutredelse i muskelen, i tillegg til innslag av moderate klemskader og «slitt skinn” på torsken.
For sjømatindustrien er rødfarget muskel og blodflekker i fileten “kostbare” kvalitetsfeil fordi det begrenser mulighetene til å anvende råstoffet til de best betalte produktene i de best betalende markedene. En generell rødfarge kan være forårsaket av dårlig bløgging, eller at fisken blir utmattet og dør i redskapen under selve fangstoperasjonen. Ytre skader som gir blødning og blodflekker i muskelen kan være forårsaket av fangstredskaper (garnmerker), avtagning av fisken (høtthogg), pumping og annen håndtering som påfører fisken slag eller gjør at den blir klemt mens den ennå er levende.
For hyse var andelen god kvalitet noe høyere enn for torsk. Snurrevad leverte 61 %, line 71 %, mens trål bare nådde 45 % hyse av god kvalitet. Motsatt leverte trål 43 %, snurrevad 37 % og line 18 % av dårlig kvalitet.
Den relativt store andelen av råstoff med dårlig kvalitet i torske- og hyseleveransene medfører en betydelig verdiforringelse av råstoffet, som har negative konsekvenser for det økonomiske resultatet i industribedrifter som bearbeider råstoffet videre til filét, saltfisk og klippfisk. Nofima har beregnet de økonomiske konsekvensene for industrien ved varierende kvalitet av torsk for produktkategoriene filét, saltfisk, klippfisk og fersk rund fisk på et aggregert nivå. Filét er beregnet å ha det høyeste verdipotensialet med om lag 13 % per kilo fisk. Av den norske eksportverdien i 2013 utgjør dette 100 millioner kroner. Resultatene for saltfisk ligger i intervallet 3,3–7,7 % per kg (23–54 mill. kr) og for klippfisk 2–4 % per kg (30–57 mill. kr). For salget av ferskfisk er verditapet estimert til 3–4 % per kg (25–35 mill. kr). Samlet gir dette et potensial for økt verdi på mellom 178 og 246 millioner kroner.
Økt råstoffkvalitet på norsk hvitfisk vil gi økt lønnsomhet for hele verdikjeden ved at stadig større andel av norske leveranser kan anvendes til de best betalende produkter som “Skrei”, fersk filét eller prima saltfisk/klippfisk/tørrfisk. Samtidig er kvalitet og kvalitetsutviklingen et tema med mange meninger og påstander som ikke har vært dokumentert, og det har derfor heller ikke vært et godt grunnlag for forbedringer.
Gjennom dette prosjektet har Nofima dokumentert kvalitetsstatusen på torsk og hyse ved levering fra fisker, og hva som er de viktigste fangst- og håndteringsskader for line, juksa, garn, snurrevad og bunntrål. Dermed har FHF og næringen et godt grunnlag for å gjennomføre tiltak som kan føre til bedre kvalitet og dermed økt lønnsomhet. Viktige elementer i det videre arbeidet med å øke kvaliteten er FHF sin satsing på automatisert fangstbehandling om bord i fiskebåter. Videre har FHF i 2015 iverksatt et samarbeidsprosjektet “Formidling om korrekt fangstbehandling” (FHF-901058) med Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA (Surofi) for å implementere et undervisningsmateriell for optimal fangstbehandling. FHF vil også øke kunnskapen om hvordan stress og temperatur vil påvirke blodtømming hos torsk ved bløgging.
-
Faktaark: Godt grunnlag for kvalitetstiltak og økt lønnsomhet på hvitfisk
FHF. Mars 2015.
-
Faktaark: Stor forskjell i kvalitet mellom fartøyer
FHF. August 2014.
-
Presentasjon: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse - ved levering fra fisker.
Nofima. Foredrag på FHF-møte for hvitfisknæringen 23.10.2014 i Tromsø. Av Leif Akse.
-
Presentasjon: Råstoffkvalitet og anvendelsesmuligheter for fersk hvitfisk.
Nofima. Foredrag på FHF-møte for hvitfisknæringen i Tromsø 31.10.2013. Av Leif Akse og Kine Mari Karlsen.
-
Rapport: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse
Nofima. Rapport 34/2014. Desember 2014. Av Leif Akse, Sjurdur Joensen og Torbjørn Tobiassen.
-
Rapport: Råstoffkvalitet og salgsverdi. Estimert tap for torsk i 2013.
Nofima. Rapport 4/2015. Februar 2015. Av Marianne Svorken, Øystein Hermansen og Kine Karlsen.
-
Rapport: Råstoffkvalitet torsk. Gruppert i kvalitetsklasser basert på fangstskader.
Nofima. Rapport 36/2013. August 2013. Av Leif Akse, Sjurdur Joensen, Torbjørn Tobiassen og Stein H. Olsen.
Aktører i næringen hevder at kvaliteten på hvitfiskråstoff utvikler seg negativt. Det er likevel ikke godt dokumentert hvordan landinger av hvitfisk faktisk fordeler seg langs en “kvalitetsskala” fra feilfritt råstoff som kan brukes til alle anvendelser, til dårlig råstoff som har få anvendelsesmuligheter.
Drivkrefter som kan ligge bak en negativ utvikling er økt fokus på kostnads- og fangsteffektivitet, redskapsbruk som ikke fremmer kvalitet, fangst på “ømtålig” råstoff i perioder med mye åte, store fangster og lite mannskap på båtene. Landing av usløyd fisk kan også dra i feil retning. Lave råstoffpriser kan forsterke en negativ trend.
Tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet er et komparativt fortrinn for norsk landbasert fiskeindustri, i forhold til produksjon i lavkostland, basert på frosset råstoff. Det er ferskråstoffet som kan bidra til at man når målet om økt eksport av høykvalitets ferske produkter. Det fordrer tilgang på råstoff av god kvalitet, som gir fleksibilitet med hensyn til anvendelse.
Utfordringene er mange og det finnes ikke enkle løsninger som kan bringe utviklingen over på en positiv trend med hensyn til kvalitet. Som et utgangspunkt har det imidlertid stor verdi å få etablert en omforent status for hvordan det faktisk står til med kvaliteten på råstoffet som landes, da særlig ferskt råstoff av torsk og hyse.
Prosjektet skal estimere hvordan kvaliteten på ferskt råstoff av torsk og hyse faktisk er fordelt mellom definerte kvalitetsklasser og hvilke økonomiske konsekvenser dette har for industrien. Definisjon av kvalitetsklasser gjøres ut fra fleksibiliteten man har med hensyn til anvendelser. Dokumentasjon baseres både på tidligere data og på nye data som blir registrert i prosjektet. De nye registreringene dekker alle aktuelle redskaper, men med særlig vekt på driftsformer der datagrunnlaget er svakt fra før.
Drivkrefter som kan ligge bak en negativ utvikling er økt fokus på kostnads- og fangsteffektivitet, redskapsbruk som ikke fremmer kvalitet, fangst på “ømtålig” råstoff i perioder med mye åte, store fangster og lite mannskap på båtene. Landing av usløyd fisk kan også dra i feil retning. Lave råstoffpriser kan forsterke en negativ trend.
Tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet er et komparativt fortrinn for norsk landbasert fiskeindustri, i forhold til produksjon i lavkostland, basert på frosset råstoff. Det er ferskråstoffet som kan bidra til at man når målet om økt eksport av høykvalitets ferske produkter. Det fordrer tilgang på råstoff av god kvalitet, som gir fleksibilitet med hensyn til anvendelse.
Utfordringene er mange og det finnes ikke enkle løsninger som kan bringe utviklingen over på en positiv trend med hensyn til kvalitet. Som et utgangspunkt har det imidlertid stor verdi å få etablert en omforent status for hvordan det faktisk står til med kvaliteten på råstoffet som landes, da særlig ferskt råstoff av torsk og hyse.
Prosjektet skal estimere hvordan kvaliteten på ferskt råstoff av torsk og hyse faktisk er fordelt mellom definerte kvalitetsklasser og hvilke økonomiske konsekvenser dette har for industrien. Definisjon av kvalitetsklasser gjøres ut fra fleksibiliteten man har med hensyn til anvendelser. Dokumentasjon baseres både på tidligere data og på nye data som blir registrert i prosjektet. De nye registreringene dekker alle aktuelle redskaper, men med særlig vekt på driftsformer der datagrunnlaget er svakt fra før.
Som en integrert del av registreringene skal det også utformes og testes en hensiktsmessig, enkel registreringsmal for råstoffkvalitet som kan brukes i bedriftenes mottakskontroll for råstoff og i kvalitetskontroll utført av tilsynsmyndighet. Dette blir en prioritert del av prosjektarbeidet.
Å registrere fangstskader og kvalitetsfeil på torsk og hyse ved levering fra fisker til kjøper, for alle aktuelle redskaper, gjennom en årssyklus. Catch-Damage-Index (Nofima 2013) brukes som registreringsverktøy, men det skal også utvikles og testes et enklere kontrollskjema til bruk i bedriftenes mottakskontroll, og/eller i kvalitetskontroll utført av tilsynsmyndighet.
Delmål
Delmål
• Å etablere kriterier for gruppering av ferskt råstoff av torsk og hyse i “kvalitetsklasser” med utgangspunkt i anvendelsesmuligheter (fra “feilfritt” råstoff til “dårlig” kvalitet).
• Å etablere en database av kvalitetsregistreringer som kan brukes til å estimere hvordan råstoff av torsk og hyse fordeler seg mellom de definerte kvalitetsklassene og hvordan dette utvikler seg over tid.
• Å estimere økonomiske konsekvenser i definerte “modellbedrifter” basert på kvalitetsklassifiseringen av råstoffet, når kvalitets-klassene er ulikt fordelt i aktuelle “råstoffkjøp”.
• Å etablere en database av kvalitetsregistreringer som kan brukes til å estimere hvordan råstoff av torsk og hyse fordeler seg mellom de definerte kvalitetsklassene og hvordan dette utvikler seg over tid.
• Å estimere økonomiske konsekvenser i definerte “modellbedrifter” basert på kvalitetsklassifiseringen av råstoffet, når kvalitets-klassene er ulikt fordelt i aktuelle “råstoffkjøp”.
Prosjektet vil følgende nytteverdi:
• Bedre kvalitetskontroll av råstoff ved levering fra fisker til kjøper.
• Kunnskap om de vanligste og alvorligste kvalitetsfeil på torsk og hyse fisket med ulike redskaper, og hva som er årsak til at slike feil oppstår.
• Kunnskap om hvordan norsk fangst av torsk og hyse fordeler seg mellom kvalitetsklasser, fra “feilfritt” til “dårlig” råstoff.
• Bedre kvalitetskontroll av råstoff ved levering fra fisker til kjøper.
• Kunnskap om de vanligste og alvorligste kvalitetsfeil på torsk og hyse fisket med ulike redskaper, og hva som er årsak til at slike feil oppstår.
• Kunnskap om hvordan norsk fangst av torsk og hyse fordeler seg mellom kvalitetsklasser, fra “feilfritt” til “dårlig” råstoff.
Prosjektet er delt i følgende aktiviteter:
Aktivitet 1: Bearbeide eksisterende kvalitetsdata, velge kriterier for kvalitetsklassifisering og etablere database
Nofima bearbeider eksisterende datamaterialet for fangstskader på torsk som utgangspunkt for definisjon av kvalitetsklasser. Definisjon av klassene tar utgangspunkt i produksjonsforsøk som tidligere er gjennomført. En fangstskade-database bygges opp slik at man har stor fleksibilitet til senere å endre kriterier for om en fisk faller innenfor den ene eller andre av kvalitetsklassene.
Aktivitet 2: Registre nye kvalitetsdata, utvikle/teste registreringsmal i industri-/kontrollsammenheng
Fra og med 4. kvartal 2013 og ut 2014 blir det i denne aktiviteten registrert fangstskader på råstoff ved mottak i utvalgte bedrifter. Registreringene omfatter alle aktuelle redskapstyper, med særlig vekt på store snurrevadfangster og trålfangster.
I bedriftene blir det også testet en enklere kontrollvariant og aktuelt personell vil bli opplært i bruk av denne. Hensikten er at metoden kan anvendes i bedriftenes mottakskontroll for råstoff, og eventuelt av kontrollmyndigheter i en utvidet kvalitetskontroll.
Aktiviteten omfatter også databehandling av registreringer fra ulike redskapstyper, og klassifisering av disse i henhold til kvalitetsklassene som blir definert i aktivitet 1.
Aktivitet 3: Estimere økonomiske konsekvenser; rapportering og informasjon
I denne arbeidspakken defineres det to “modellbedrifter”. Bedriftsmodellene brukes som utgangspunkt for estimat av hvilke konsekvenser ulik kvalitetssammensetning av råstoffet har for produktverdi og dekningsbidrag i tilsvarende bedrifter.
Resultatene oppsummeres i en prosjektrapport. Nofima vil videre formidle resultatene i næringsfora, og det vil bli gjennomført en opplæring av personell i deltagende bedrifter.