Til innholdet
fhf.no Prosjektbasen 900926

Prosjektnummer

900926

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900926
Status: Avsluttet
Startdato: 25.06.2013
Sluttdato: 30.05.2015
Fagfelt: Havbruk; Fiskehelse og fiskevelferd

Utvikling av amøbegjellesykdom (AGD) hos laks i tre oppdrettsanlegg i 2013–2014

Hovedfunn fra prosjektets faglige sluttrapport
• AGD-utbruddene varte fra september til januar–februar i alle tre oppdrettsanlegg.
• To anlegg hadde en overvekt av fisk med mild AGD-patologi, mens ett anlegg hadde mer uttalte funn.
• Det var et godt samsvar mellom PCR-funn og histopatologiske funn både på individ- og merdnivå.
• Det var ikke et like godt samsvar mellom gjellescore og PCR/histopatologi. Tidvis var gjellescore høyere enn det PCR/histologiske funn skulle tilsi. Dette kan skyldes at gjellescore omfatter forandringer med annen årsak enn amøber. En slik “overscoring” kan resultere i unødvendige behandlinger rettet mot amøber.
• Paramoeba perurans forårsaker AGD i norske oppdrettsanlegg ved lavere vanntemperatur enn det som er observert i andre land. Under norske forhold ser det ut til at laks blir smittet og AGD utvikles ved vanntemperaturer ned mot 6–7 ºC.
• Hydrogenperoksidbehandling så ut til å ha kortvarig og/eller begrenset effekt på P. perurans og utvikling av AGD i september/oktober sammenlignet med senere behandling i januar/februar. Dette kan ha sammenheng med smittepress og parasittformering som igjen har sammenheng med vanntemperatur.
• Studien bekrefter at salinitet er av betydning for utvikling av AGD. Utvikling i saltholdighet ved en lokalitet bør vurderes i forhold til nødvendigheten av gjennomføre kjemisk behandling rettet mot amøber.

Amøbegjellesykdom (engelsk: AGD) forårsaket av Paramoeba perurans, var den meste tapsbringende laksesykdommen i irske og skotske oppdrettsanlegg i 2012. Generelt ser det det ut til at AGD forekommer stadig lengre nord og det kan være grunn til å forvente at sykdommen i økende grad vil ramme norsk havbruksnæring. Kunnskap om sykdomsutvikling og smittespredning under norske forhold er mangelfull. Prosjektet vil øke kunnskap om utvikling av sykdommen AGD hos laks og hvordan amøben som forårsaker sykdommen, spres mellom merdene i et oppdrettsanlegg og mellom oppdrettsanlegg. Prosjektet vil ha samarbeide med en pågående gjellehelseprosjekt i regi av FHF og Veterinærinstituttet, “Proliferativ gjellesykdom hos laks i sjø: Patologiske, molekylærbiologiske og epidemiologiske studier” (FHF-900800).
• Å beskrive utvikling av gjellesykdommen AGD hos laks i tre oppdrettsanlegg i forhold til tid, vanntemperatur og salinitet.
• Å vurdere effekt av behandlinger i forhold til gjellescore og forekomst av Paramoeba perurans.
• Å formidle kunnskap og erfaring åpent til alle i næringen.
Prosjektet vil gi økt kunnskap om utvikling av AGD og en sammenligning av ulike diagnostiske metoder som brukes til å påvise agenset P. perurans og sykdommen AGD. Kunnskap om sykdomsutvikling under norske forhold er avgjørende for planlegging og gjennomføring av forebyggende tiltak, men også i forbindelse med sykdomsreduserende behandling og tiltak. Erfaring fra andre land viser at det er lønnsomt med tiltak i en tidlig fase. I Norge har man imidlertid lavere sjøtemperaturer og andre naturgitte forhold. Prosjektresultatene vil bidra til å optimalisere tiltak under norske forhold.
Prosjektet består av én arbeidspakke som gjennomføres likt i tre oppdrettsanlegg:

Arbeidspakke 1: Utvikling av AGD hos laks
I hvert av tre oppdrettsanlegg starter prosjektet etter at P. perurans og/eller det er påvist AGD. En fiskehelsetjeneste tar prøver hver 14. dag av gjellene fra et antall laks for histologi og PCR. Prøvene analyseres ved to ulike laboratorier ved Veterinærinstituttet. I forbindelse med prøveuttaket i felt registrerer fiskehelsetjenesten gjellescore på hver enkelt fisk. Arbeidspakke 1 pågår inntil AGD og amøber er forsvunnet fra gjellene hos oppdrettslaksen i det enkelte anlegg. Prosjektet fortsetter selv om fiskene må behandles mot amøbene for å redusere sykdommen. Prosjektet vil samarbeide med det pågående gjellehelseprosjektet “Proliferativ gjellesykdom hos laks i sjø: Patologiske, molekylærbiologiske og epidemiologiske studier” (FHF-900800).
 
Prosjektet hadde opprinnelig tre mål og tre arbeidspakker. Hovedmålet var å studere utvikling av amøbegjellesykdom, men med utgangspunkt i et utbruddsanlegg, var det også et mål å studere smittespredning og ett mål å belyse smittereservoar. Da amøber først ble påvist i september 2013, var parasittene tilsynelatende allerede “overalt” og prosjektgruppen og prosjektets styringsgruppe valgte å legge enda mer vekt på sykdomsutvikling av AGD og ikke på smittespredning og reservoar fordi situasjonen gjorde dette tilnærmet umulig. Med større vektlegging på sykdomsutvikling, valgte en å følge sykdomssituasjonen ved ytterligere to lokaliteter i tillegg til det ene som opprinnelig var tenkt.
Resultatene vil fortløpende bli gitt til involverte næringsaktører og til styringsgruppen. Etter at den aktive delen av prosjektet er avsluttet lages en rapport og en populærvitenskapelig publikasjon, f.eks. i Norsk Fiskeoppdrett. Det er også ønskelig å publisere i et internasjonalt tidsskrift. Prosjektresultatene vil bli formildet på et arbeidsmøte (workshop) våren 2014 som vil bli arrangert i Norge av det omtalte gjellehelseprosjektet. Prosjektresultatene vil også bli formidlet på andre møter og konferanser som omfatter gjellehelse og AGD.

Relaterte FHF-prosjekter

Arbeidsmøte: Behandling mot AGD Prosjektnummer: 901393
Standardisering av AGD-gjellescore: Unison gjellescoring basert på data fra eksperimentelle forsøk og felt Prosjektnummer: 901333
Isolering og karakterisering av Paramoeba perurans med vekt på fenotypisk og genetisk karakterisering av utvalgte kloner fra laks og andre verter Prosjektnummer: 901053
AGD: Behandlingsstrategier/dose-respons-studier hos oppdrettslaks Prosjektnummer: 901036
Evaluering av diagnostikk og behandling av AGD i 2013 Prosjektnummer: 901004
Undersøking av potensielle reservoarer for Paramoeba perurans på marine oppdrettslokaliteter for atlantisk laks Prosjektnummer: 901003
Amøbisk gjellebetennelse (AGD): Temperatur og salinitetsstudie med Neoparamoeba perurans-positiv fisk fra felt Prosjektnummer: 900888
Proliferativ gjellesykdom hos laks i sjø: Patologiske, molekylærbiologiske og epidemiologiske studier Prosjektnummer: 900800
keyboard_arrow_up