Til innholdet

Prosjektnummer

900662

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900662
Status: Avsluttet
Startdato: 15.08.2011
Sluttdato: 31.12.2014

Rasjonell klippfiskproduksjon

Sammendrag i prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet tok utgangspunkt i eksisterende produksjonsanlegg og de nye tiltakene ble verifisert gjennom industrielle forsøk. 20 anlegg ble kartlagt og evaluert. Anleggene ble delt inn i 4 kategorier hvor løsninger for effektiv drift ble synliggjort for hver enkelt kategori.

I tillegg til enkelttiltak som øker effektiviteten ble det lagt vekt på utnyttelse av tilstøtende lager for å redusere belastningen på tørkesystemene. Ved å avrenne saltfisk, mellomlagre slakkfisk, og slutt-tørke fisk i lager utenfor tørkene er det synliggjort opptil en dobling av kapasitet og tilsvarende reduksjon i energiforbruk per tonn produsert klippfisk.

Videre ble effekten av fersk kontra frosset råvare evaluert, i tillegg til effekten av hard innledende tørking.

En sterk medvirkende årsak til at prosjektet anses som vellykket – og har gitt viktige resultater med betydning for bransjen fremover – er det meget gode samarbeidet man fikk i styringsgruppen. Den har bestått av to konkurrerende teknologileverandører og to sjømatsbedrifter som begge har vært åpne og deltagende.

Det er gjennomført flere storskala forsøk ved bedriftene Nergård Senja og Jangaard Kleivane som begge er involvert i prosjektet. Disse anses som svært nyttige og har gitt positive erfaringer for bedriftene.

Det er fremkommet en rekke industrielle løsninger som vil kunne ha stor betydning for bransjens konkurransedyktighet i årene fremover. Det vises til at energiforbruket kan reduseres med over 30–40 %. Dessuten kan man få en økning i tørkekapasiteten ved enkle tiltak. Dette er resultater som bør formidles til produsenter slik at disse enkelt kan iverksette tiltakene.

Det nye prosjektet “Implementering av forskningsresultater om tørkingsprosessen i klippfisknæringen” (FHF-901074) gjelder implementering av resultatene fra dette prosjektet. Implementeringsprosjektet er et direkte inngrep for spredning av resultatene hos enkeltprodusenter, hvor diskusjonene og gjennomgang av driften er åpen. Dette gir derfor et bedre potensial for å iverksette konkrete utbedringsmuligheter i bedriftene.
Den teknologiske utvikling for de ulike tørkeløsningene fram til 2000 har vært styrt av leverandører. Den gang var man mest opptatt av rasjonelle driftsforhold og lavere kostnader for tørkene. Sterkt økende energi- og driftkostnader medførte ny FoU-aktivitet med vekt på tørketeknologi og system i samarbeid mellom bransjen, SINTEF/NTNU og andre miljø.

Forskningsaktivitet utført av SINTEF Energi AS de siste 5–6 årene, har vist at en betydelig reduksjon i energiforbruk, samtidig med stor økning i produksjonen og lavere totalkostnader kan oppnås ved å gjennomføre tiltak i bedriftene. Kunnskapen som er fremkommet tas i økende grad i bruk av næringen og flere nye tørkeanlegg er bygget. Planer for modernisering av flere anlegg er under bearbeidelse.
 
Med grunnlag i flere møter, notat og samtaler våren 2011 er det enighet om viktigheten av at de resultater og målinger som er gjennomført i laboratoriet og ved et fåtall anlegg, blir utnyttet bedre. For å bedre overføringen av kunnskap og teknologi vil en videreføre aktiviteten i nær kontakt med enkelbedrifter.

Interesserte bedrifter blir fulgt opp ved målinger i foredlingsanlegg, og teknologiske løsninger tilpasset praktiske forhold ved bedriftene vil bli utviklet. Det er i næringen en rekke oppfatninger om påvirkning av tørkemetoder, temperaturer og drift av anleggene på kvalitet og tørketid. For å verifisere disse antakelsene bør målinger ved anlegg gjennomføres. Sentrale utfordringer for fremtidens tørkeanlegg vil være vesentlig, samtidig som det er viktig å få belyst effekten av enkelte driftsformer som påvirker produktivitet og kostnader.
Å anbefale en rasjonell produksjon av klippfisk med jevn kvalitet for økt produksjon, effektivisering av arbeid samt reduserte drifts- og energikostnader.
 
Delmål
• Å dokumentere ved målinger av flere typer eksisterende tørkeanlegg effekten av tradisjonelt benyttede driftsrutiner.
• Å synliggjøre og dokumentere økt produksjon ved å effektivisere enhetsoperasjonene.
• Å optimalisere eksisterende tørkeanlegg og driftsrutiner.
• Å synliggjøre energiforbruket gjennom ulike typer av anlegg og gi anbefalinger i forhold til tiltak for å effektivisere energibruken.
Ved å tilpasse FoU-aktiviteter til den enkelte bedrift med forskjellige tørkeprosesser og driftsmetoder, vil en kunne dokumentere hvordan en kan øke produksjonen, effektivisere arbeidsoppgavene og redusere drifts- og energikostnadene for ulike typer anlegg.
Prosjektaktiviteten vil være knyttet opp til de mest vanlige tørketyper og driftsformer og vil kreve en betydelig tilstedeværelse ved industrianlegg. Følgende aktiviteter vil bli gjennomført i prosjektet:
 
1. Kartlegging av ulike løsninger ved eksisterende anlegg
• 10 anlegg skal besøkes.
• Det bestemmes hvilke type anlegg som skal/bør /vil egne seg til storskalatesting.
• Kategorisering av anlegg ut fra drift og type anlegg.

2. Driftsbetingelser og energioptimalisering av eksisterende anlegg
• 4 ulike anlegg velges for å anbefale optimal drift ut fra det som er fremkommet i pkt 1-3.
• Storskala industriforsøk
• Varmegjenvinning av overskuddsvarme ved type anlegg.
• Samarbeid med leverandører av utstyr og industri (eiere, driftspersonale) for kunnskapsoverføring

3. Kost/nytte, LCA analyse
Utføre beregninger relatert til effektivisering, presisjon, kvalitet og økonomiske/miljømessige konsekvenser

4. Tørrsjiktsdannelse ved ulike tørkeregimer
• Tørrsjiktsdannelse som funksjon av tid / temp /fukt /vanninnhold i produktet vil kunne måles ved “hard” innledende tørking. Dette dokumenteres gjennom mikroskopering og måling av vanninnhold gjennom de 10 første timene i tørkeprosessen.
• Lab skalaforsøk utføres.

5. Industriforsøk – dokumentasjon av driftsbetingelser ved “hard” og “snill” innledende tørking
Måling av prosessbetingelser ved anlegg under “hard” og “snill” innledende tørking. Luft temperatur, luft fuktighet, lufthastighet, vektendring av produkt og tørketid måles og dokumenteres.

6. Kvalitetsforskjeller ved bruk av forskjellig råvarer
Frosset / tint produkt kontra fersk saltet – labskala forsøk (frysedenaturering, måling av lysosym, krystallvekst/dannelse?)
Hvordan unngå fargeendring/ flekker i fiskekjøttet ved “hard” tørking?

7. Mellomlagring under tørking
Mellomlagring av ulike produkttyper (man ønsker at billig sei ikke slår seg under lagring.) W (vanninnhold) gjennom tverrsnittet i forskjellig fiske typer. Storskala industriforsøk for måling av W, RH (relativ luftfuktighet), lufttemperatur.

8. Slutt-tørking
Ved forskjellige typer anlegg – hvordan gjøres dette i praksis?
Mekanismer gjeldende for sluttørking? Diffusjon (spredning), saltkonsentrasjon, osmotiske krefter (som oppstår ved osmose, dvs. trykk som oppstår ved at en væske trenger gjennom en porøs mellomvegg som skiller den fra en annen væske), damptrykk/temperatur, konveksjon (forflytning ved strømninger)?  Optimaliseringskurve for dette.

Styringsgruppen
I løpet av prosjektperioden har det vært noen endringer i sammensetningen av styringsgruppen:
• Arnt Olav Aarseth, Brødrene Aarseth AS: Deltatt i perioden 2011–2012.
• Øyvind Berg, Nergård AS: Deltatt i perioden 2013–2014.
• Daniel Oppskar, Caverion Norge AS: Deltatt i 2014.
• Steinar Kili, YIT AS og senere Caverion Norge AS: Deltatt i perioden 2011–2013.
Resultatene formidles ved deltagelse på møter i Faggruppe konvensjonell, samt gjennom artikler til informasjonsheftet “Saltfisk- og klippfisknytt”.
keyboard_arrow_up