Prosjektnummer
900513
Optimalisering av lasteromssystemer i den pelagiske fiskeflåten: Forprosjekt
Gjennom prosessen med forprosjektet er en rekke ideer vurdert. Anbefalingene for videre arbeid er gitt ut fra en vurdering gjort av INAQ Management AS med utgangspunkt i diskusjonene som ble gjennomført i Austevoll og Ålesund. Man har lagt vekt på følgende kriterier:
• nytte for næringen
• arbeidet er relevant for fellesskapet, og ikke kun for enkeltaktører
Prosjektideer som bærer preg av å være vanlig produktutvikling er ikke tatt med i anbefalingen. En har gjennom forprosjektet identifisert tre områder som anbefales som fremtidige prosjekttema. Dette er:
1. gjennomstrømming
2. “best-practice” – fiskehåndtering
3. målesystemer
• nytte for næringen
• arbeidet er relevant for fellesskapet, og ikke kun for enkeltaktører
Prosjektideer som bærer preg av å være vanlig produktutvikling er ikke tatt med i anbefalingen. En har gjennom forprosjektet identifisert tre områder som anbefales som fremtidige prosjekttema. Dette er:
1. gjennomstrømming
2. “best-practice” – fiskehåndtering
3. målesystemer
Hvert av punktene beskrives nærmere under.
1. Gjennomstrømming
Gjennomstrømming og sirkulasjon av nedkjølt sjøvann (RSW) i lasterom er kritisk viktig for kvaliteten på fangsten, og følgelig et område som bør gjøres til gjenstand for fremtidige FoU-prosjekter. Man mener dette kan gi en gevinst for hele næringen, både når det gjelder kostnadsbesparelse og økt fangstverdi. Det er også et område der det kan gjøres grunnleggende FoU uten at det er direkte til fordel for enkeltaktører, men kommer store deler av næringen til gode.
INAQs forslag til gjennomføring tar utgangspunkt i en kartlegging av hvordan ulik lasteromsdesign påvirker gjennomstrømningen ved å sammenligne eksisterende fartøy. I startfasen bør det gjennomføres enkle feltstudier, før man begynner med komplekse modelleringer. En kan se for seg følgende oppbygging:
1. Kartlegging av temperaturfordeling i lasterommene hos flere serier søsterskip, med det formål å identifisere hvilke konstruksjonsmessige egenskaper som utgjør forskjellene.
2. Innhente all tigjengelig FoU som er gjennomført på området, som for eksempel fra FoU-miljøer på Island.
3. Evt. gjennomføre mer komplekse / detaljerte forsøk, basert på konklusjoner fra punkt 1 og 2.
Målsetningen for slike prosjekter bør være å identifisere faktorer som påvirker gjennomstrømmingen i lasterommene, og gi anbefalinger om hvilke designløsninger som bør velges både for nybygg og eksisterende fartøyer.
2. “Best-practice” for fiskehåndtering
Bakgrunnen for et slikt prosjekt er et ønske fra fartøysiden om å kunne optimalisere de menneskelige faktorene som påvirker produktkvaliteten. Formålet er å legge til rette for enkle, organisatoriske forbedringer som bidrar til økt verdiskapning for hele verdikjeden.
Det er mange ulike faktorer som påvirker kvaliteten om bord. Den første utfordringen er å avgrense hvilke områder man skal se nærmere på, og hvordan man skal innrette et slikt prosjekt. Det anbefales å starte med de mest grunnleggende rutinene om bord i fartøyene knyttet til drift av kjølesystem, hygiene og renhold.
Et annet tema kan være bedre rutiner for tilbakemelding fra landsida til fartøyet om den faktiske kvaliteten (etter at fileten er produsert).
Et slikt prosjekt må antageligvis gjennomføres i flere moduler over tid. INAQs forslag til gjennomføring har følgende hovedelementer:
• Å identifisere og fastsette hva og hvordan en skal utvikle et slikt system. Samtidig må utformingen koordineres godt med andre FoU-prosjekter som tar for seg lignende utfordringer (for eksempel kvalitetsprosjekter knyttet til landindustrien).
• Å bygge opp et skjellett/ ramme for kvalitetsstandard / “Best-practice”-manual
• Å bygge på rammen med forskjellige konkrete prosjekter .
Et slikt prosjekt er avhengig av god koordinering og en fornuftig sammensatt styringsgruppe.
Prosjekter under dette temaet bør vurderes å se i sammenheng med økt automatisering av prosessene knyttet til fiskehåndteringen.
3. Målesystemer
Utgangspunktet for anbefaling av et slikt prosjektområde er at fartøyleddet har behov for å finne løsninger som kan gi raskere og mer nøyaktige målinger av lasten, gjerne mens den pumpes ombord. Under dette punktet har INAQ ingen konkrete forslag til gjennomføring. Man er derimot blitt kjent med måleinstrumentet og teknologi utviklet av Christian Michelsen Research. Det bør vurderes om FHF kan bidra til en kommersialiseringsprosess for denne teknologien, for eksempel ved at fartøyer i ringnotflåten deltar i utprøving og praktisk testing.
I tillegg kan det være andre spennende målesystemer som det kan være av interesse å se på, for eksempel hvordan en bedre kan måle temperatur i lasterommet. Et slikt prosjekt bør ses sammen med prosjekter knyttet til gjennomstrømming.
1. Gjennomstrømming
Gjennomstrømming og sirkulasjon av nedkjølt sjøvann (RSW) i lasterom er kritisk viktig for kvaliteten på fangsten, og følgelig et område som bør gjøres til gjenstand for fremtidige FoU-prosjekter. Man mener dette kan gi en gevinst for hele næringen, både når det gjelder kostnadsbesparelse og økt fangstverdi. Det er også et område der det kan gjøres grunnleggende FoU uten at det er direkte til fordel for enkeltaktører, men kommer store deler av næringen til gode.
INAQs forslag til gjennomføring tar utgangspunkt i en kartlegging av hvordan ulik lasteromsdesign påvirker gjennomstrømningen ved å sammenligne eksisterende fartøy. I startfasen bør det gjennomføres enkle feltstudier, før man begynner med komplekse modelleringer. En kan se for seg følgende oppbygging:
1. Kartlegging av temperaturfordeling i lasterommene hos flere serier søsterskip, med det formål å identifisere hvilke konstruksjonsmessige egenskaper som utgjør forskjellene.
2. Innhente all tigjengelig FoU som er gjennomført på området, som for eksempel fra FoU-miljøer på Island.
3. Evt. gjennomføre mer komplekse / detaljerte forsøk, basert på konklusjoner fra punkt 1 og 2.
Målsetningen for slike prosjekter bør være å identifisere faktorer som påvirker gjennomstrømmingen i lasterommene, og gi anbefalinger om hvilke designløsninger som bør velges både for nybygg og eksisterende fartøyer.
2. “Best-practice” for fiskehåndtering
Bakgrunnen for et slikt prosjekt er et ønske fra fartøysiden om å kunne optimalisere de menneskelige faktorene som påvirker produktkvaliteten. Formålet er å legge til rette for enkle, organisatoriske forbedringer som bidrar til økt verdiskapning for hele verdikjeden.
Det er mange ulike faktorer som påvirker kvaliteten om bord. Den første utfordringen er å avgrense hvilke områder man skal se nærmere på, og hvordan man skal innrette et slikt prosjekt. Det anbefales å starte med de mest grunnleggende rutinene om bord i fartøyene knyttet til drift av kjølesystem, hygiene og renhold.
Et annet tema kan være bedre rutiner for tilbakemelding fra landsida til fartøyet om den faktiske kvaliteten (etter at fileten er produsert).
Et slikt prosjekt må antageligvis gjennomføres i flere moduler over tid. INAQs forslag til gjennomføring har følgende hovedelementer:
• Å identifisere og fastsette hva og hvordan en skal utvikle et slikt system. Samtidig må utformingen koordineres godt med andre FoU-prosjekter som tar for seg lignende utfordringer (for eksempel kvalitetsprosjekter knyttet til landindustrien).
• Å bygge opp et skjellett/ ramme for kvalitetsstandard / “Best-practice”-manual
• Å bygge på rammen med forskjellige konkrete prosjekter .
Et slikt prosjekt er avhengig av god koordinering og en fornuftig sammensatt styringsgruppe.
Prosjekter under dette temaet bør vurderes å se i sammenheng med økt automatisering av prosessene knyttet til fiskehåndteringen.
3. Målesystemer
Utgangspunktet for anbefaling av et slikt prosjektområde er at fartøyleddet har behov for å finne løsninger som kan gi raskere og mer nøyaktige målinger av lasten, gjerne mens den pumpes ombord. Under dette punktet har INAQ ingen konkrete forslag til gjennomføring. Man er derimot blitt kjent med måleinstrumentet og teknologi utviklet av Christian Michelsen Research. Det bør vurderes om FHF kan bidra til en kommersialiseringsprosess for denne teknologien, for eksempel ved at fartøyer i ringnotflåten deltar i utprøving og praktisk testing.
I tillegg kan det være andre spennende målesystemer som det kan være av interesse å se på, for eksempel hvordan en bedre kan måle temperatur i lasterommet. Et slikt prosjekt bør ses sammen med prosjekter knyttet til gjennomstrømming.
-
Populærvitenskapelig sammendrag: Sammendrag av forprosjektet: ”Optimalisering av lasteromssystemer i pelagisk fiskeflåte”
INAQ. Av Ola Christian Olsen.
-
Sluttrapport: Optimalisering av lasteromssystemer i pelagisk fiskeflåte
INAQ. Desember 2010.
De norske, pelagiske fartøyene leverer i dag god kvalitet, men det er forbundet kostnader ved å holde denne kvaliteten. I tillegg er god kvalitet vanskelig å opprettholde ved, for eksempel, store fangster eller i dårlig vær. Nye metoder som kan bevare kvaliteten mer kostnads- og energieffektivt vil kunne ha betydning for fremtidens pelagiske næring.
Et viktig tiltak er å forbedre dagens lasteromssystemer, herunder også kjølesystemer og laste-/lossesystemer. Som et ledd i å utvikle prosjekter på disse områdene, er det hensiktsmessig å gjennomføre et forprosjekt som skal definere de mest kritiske aktivitetene i eventuelle hovedprosjekter, samt identifisere dyktige underleverandører for hovedprosjektene. Forprosjektet har som hensikt å designe et eller flere hovedprosjekter ved hjelp av tett og god dialog med kompetansehavere på områder knyttet til lasteromsutforming og kjølesystemer.
Tiltak for å forbedre løsninger ytterligere på disse områdene kan være krevende for hver enkelt aktør alene. En felles satsing for hele næringen kan derfor være fornuftig.
Å vurdere, i dialog med næringsutøvere og kunnskapsbærere, etableringen av et eller flere hovedprosjekter knyttet til temaene:
• laste- og lossemetoder
• lasteromsutforming
• kjøleteknologi
• lasteromsutforming
• kjøleteknologi
Delmål
• Å vurdere nytteverdien og det økonomiske potensialet av et eller flere hovedprosjekt knyttet til lasteromsutforming, laste-/lossemetoder og kjøleteknologi, og vurdere hvilke områder det er kritisk å jobbe videre med
• Å definere konkrete arbeidsoppgaver for et eller flere hovedprosjekt som skal ta sikte på å forbedre dagens lasteromsløsninger, kjølesystemer og laste-og lossemetoder på en slik måte at en enten øker inntjeningen eller redusere kostnadene
• Å identifisere aktører som kan delta i en referansegruppe som skal fungere som kontrollør av prosjektets eller prosjektenes innhold.
• Å definere konkrete arbeidsoppgaver for et eller flere hovedprosjekt som skal ta sikte på å forbedre dagens lasteromsløsninger, kjølesystemer og laste-og lossemetoder på en slik måte at en enten øker inntjeningen eller redusere kostnadene
• Å identifisere aktører som kan delta i en referansegruppe som skal fungere som kontrollør av prosjektets eller prosjektenes innhold.
De viktigste nytteverdiene en oppnår ved suksess av hovedprosjektet, eller hovedprosjektene, vil være:
• økt inntjening per kg fisk
• reduserte kostnader per kg fisk
• miljømessige gevinster, både på grunn av redusert forbruk og redusert utslipp av andre drivhusgasser som freon.
• økt inntjening per kg fisk
• reduserte kostnader per kg fisk
• miljømessige gevinster, både på grunn av redusert forbruk og redusert utslipp av andre drivhusgasser som freon.
Forprosjektet skal vinkles slik at en vurderer både løsninger for hvert enkelt av temaene, og konsepter som ser temaene i helhet.
Prosjektet skal gjennomføres ved å utvikle hypoteser i samsvar med kompetansebærere, og vurdere disse ved samlinger bestående av aktører med kompetanse på områdene. Gjennom samlinger skal et eller flere hovedprosjekter utformes.
Prosjektet skal gjennomføres ved å utvikle hypoteser i samsvar med kompetansebærere, og vurdere disse ved samlinger bestående av aktører med kompetanse på områdene. Gjennom samlinger skal et eller flere hovedprosjekter utformes.
Prosjektet formidles via avsluttende rapport, evt. prosjektbeskrivelse for et eller flere prosjekter. Utover dette vil prosjektet presenteres i sammendrag på Internett.
-
Sluttrapport: Optimalisering av lasteromssystemer i pelagisk fiskeflåte
INAQ. Desember 2010.