Prosjektnummer
900358
Klassifisering av høsteområder for kongesnegl
Resultatene fra prosjektet tyder på at det ikke er vesentlige forskjeller når det gjelder kadmiuminnhold i snegl når det gjelder størrelse, lokaliteter og årstid. Det ble heller ikke funnet vesentlige forskjeller i mengde kadmium innad i et gitt antall snegl.
Innholdet av kadmium i hel snegl (inkl. mage/tarm) var høyere enn grenseverdien på 1 mg/kg våtvekt, mens innholdet i renska snegl (muskel) var under 0.1 mg/kg våtvekt. Dette tyder på at det vesentlige av kadmium finnes i mage/tarm hos kongsnegl, og at kadmiuminnholdet i selve muskelen er godt innenfor grenseverdiene når det gjelder kongsnegl.
-
Sluttrapport: Klassifisering av høsteområder for kongesnegl
Nærøy kommune.
I de senere år har LUR-programmet for Lite Utnyttede marine Ressurser finansiert flere prosjekter for å få kartlagt utbredelse og mengde av kongesnegl langs kysten. Så langt kan det tyde på at området Vesterålen til Nord-Møre har det største potensialet. I bl.a. Ytre Namdal er det nå flere fiskere som vurderer å starte opp med fangsting av kongesnegl.
Til tross for store forekomster av kongesnegl langs Norskekysten, har en ennå ikke lykkes med fangst, prosessering og eksport av kongesnegl fra Norge i større skala. En sentral årsak til dette er at uprosessert kongesnegl ofte innholder nivåer av kadmium som overstiger grenseverdiene. I tillegg har praktisering og forståelse av regelverket knyttet til dette vært uklar. Derfor har den beskjedne eksporten av kongesnegl fra Norge nå stoppet helt opp.
LUR-utvalget arrangerte et dialogmøte med næringsaktører og Mattilsynet 12. mai 2009. Hensikten med møtet var å diskutere og klarlegge rammene for høsting, mottak og eksport av kongesnegl, bl.a. sett i lys av de høye registrerte forekomstene av kadmium. Det var enighet om å følge opp saken videre, slik at mulighetene til å satse videre på kongesnegl i Norge blir avklart så raskt som mulig.
Utfordringene knyttet til Mattilsynets regelverk er nå i ferd med å bli løst. Det er imidlertid svært viktig at det gjøres en systematisk kartlegging av innholdet av kadmium i kongesnegl. Dette prosjektet er utarbeidet i samarbeid med Mattilsynet. De vil benytte data fra prøvene som grunnlag for utforming og praktisering av regelverket, slik at det kan gis grunnlag for utvikling av kongesnegl som kommersiell næring.
Å kartlegge innholdet av kadmium i kongesnegl gjennom et systematisk prøvetakingsprogram, og bringe på det rene om innholdet varierer i forhold til størrelse på sneglen, ulike lokaliteter og årstider. I tillegg til kadmium vil en også ta prøver av andre tungmetaller, miljøgifter (PCB), Salmonella og E.coli/enterokokker.
LUR-utvalget har tatt initiativ til en dialog med Mattilsynet for å sikre en fortsatt mulighet for å satse på kongesnegl i Norge. Med bakgrunn i den systematiske kartleggingen som fremkommer i dette prosjektet er en i ferd med å løse utfordringene i forhold til Mattilsynets regelverk.
Dermed kan det legges til rette for å utvikle kongesnegl til en kommersiell næring. Fangst, produksjon og eksport av kongesnegl kan gi aktivitet for kystflåten i større deler av året, samt gi landanleggene en større råstoffbase som grunnlag for helårig og lønnsom drift.
Dermed kan det legges til rette for å utvikle kongesnegl til en kommersiell næring. Fangst, produksjon og eksport av kongesnegl kan gi aktivitet for kystflåten i større deler av året, samt gi landanleggene en større råstoffbase som grunnlag for helårig og lønnsom drift.
Det arbeidet som gjøres på kongesnegl bør igjen kunne danne grunnlaget for lignende systematisering også i andre områder i landet, med de erfaringene og den kunnskapen en tilegner seg i Nærøy-distriktet som en base for dette arbeidet.
Hovedaktiviteter i prosjektet
• å få gjennomført en systematisk prøvetaking av kongesnegl i tre definerte områder, lokalisert i Follafjorden i Nærøy.
• å få gjennomført en systematisk prøvetaking av kongesnegl i tre definerte områder, lokalisert i Follafjorden i Nærøy.
• å få et bedre vurderingsgrunnlag for en kommersiell fangsting av kongesnegl i Ytre Namdal basert på resultatene av prøvene.
Det blir gjort uttak i to perioder, juni-09 og oktober/november-09. En ser for seg at det vil bli utarbeidet en delrapport etter det første prøveuttaket, og at den endelige sluttrapporten skal foreligge innen desember-09.
Praktisk gjennomføring
Rent praktisk vil kongesneglen bli fangstet ved hjelp av teiner satt ut på tre ulike lokaliteter i Follafjorden, der en prøver å finne lokaliteter som representer ulike leveforhold med ulik påvirkningsgrad av avrenning fra land etc.
Rent praktisk vil kongesneglen bli fangstet ved hjelp av teiner satt ut på tre ulike lokaliteter i Follafjorden, der en prøver å finne lokaliteter som representer ulike leveforhold med ulik påvirkningsgrad av avrenning fra land etc.
En ser i grove trekk for seg følgende gjennomføring av det praktiske prøvetakingsarbeidet:
• Det tas ut prøver 2 ganger i løpet av forsøksperioden, fortrinnsvis i juni og oktober.
• Det tas prøver fra 3 lokaliteter hver gang (samme stedene på begge uttakene)
• Det tas prøver av 25 snegl fra hver lokalitet som analyseres som en samleprøve
• En deler sneglene i 3 ulike størrelser ved prøvetakingen (under 4,5 cm, 4,5-7 cm og over 7 cm)
• Det tas prøver av både hel snegl (inkl mage/tarm ÷ fotplate og skall) og rensket snegl (÷ skall, fotplate og tarm/magesekk)
• Følgende analyser tas:
o Salmonella-prøver (kun juni)
o E.coli/enterokokker (kun juni)
o Tungmetaller (generelt)
o Kadmium (spesielt)
o Miljøgifter (PCB)
Det utarbeides egen forsøksprotokoll for prosjektet før prosjektstart som blir styrende for det arbeidet som skal gjøres. Herunder inngår beskrivelser av arbeidsmetoder, tidsplaner, ansvarsfordeling, beskrivelse av kommunikasjonskanaler etc.
Det avholdes jevnlige møter for de involverte partene, der prosjektets metoder og resultater drøftes og evalueres. Naturlige andre tema på disse møtene er distribusjon og spredning av resultater fra prosjektet.
Milepæler
Juni-09: Første prøveuttak
August-09: Delrapport med resultater fra første prøveuttak Danner grunnlag for videreføring/sluttføring av prosjektet
Oktober-09: Andre prøveuttak
Desember-09: Sluttrapport med resultater
August-09: Delrapport med resultater fra første prøveuttak Danner grunnlag for videreføring/sluttføring av prosjektet
Oktober-09: Andre prøveuttak
Desember-09: Sluttrapport med resultater
Styringsgruppen for prosjektet er styringsgruppen for LUR-programmet som består av Jan Henrik Sandberg (Villfiskforum), Harald Sveier (Norges forskningsråd), Steinar Jonassen (Nordland Fylkesfiskarlag), Alf Albrigtsen (Fiskeridirektoratet Region Trøndelag) og Frank Jakobsen (FHF).
Resultatene fra prosjektet vil bli formidlet gjennom en rapport som sendes til Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og næringsaktørene. Informasjon fra prosjektet legges videre ut på hjemmesiden til FHF.
-
Sluttrapport: Klassifisering av høsteområder for kongesnegl
Nærøy kommune.