Til innholdet

Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Prosjektnummer

422082

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 422082
Status: Avsluttet
Startdato: 01.07.2006
Sluttdato: 30.06.2009

Automatic Fish Fillet Inspection by Imaging Spectroscopy

Arbeidet med å utvikle en løsning for kveisdeteksjon har ikke vært enkel, men det er nå utviklet et system som er svært nært å kunne tas i bruk. Evnen til å påvise kveis er tilnærmet lik hva som er mulig med manuell inspeksjon på lysbord, og problemet med falske positive er kraftig redusert. Det gjenstår en del på design og implementering av programvare for online analyse og sortering, samt å avgjøre hvor i linja det er mest hensiktsmessig å gjennomføre inspeksjon for kveis. I Figur 1a) vises et eksempel på et klassifiseringsresultat hvor tre kveis er påvist basert på et hyperspektralt bilde av fileten. Figur 1b) viser samme filet avbildet på 550 nm.
 
Det har i de senere år vært et økt fokus på å kunne skille ferske produkter fra frosne/tinte produkter. I forbindelse med utvikling av system for ferskhet/restholdbarhet har vi derfor også sett på mulighet for å differensiere ferske produkter fra frosne/tinte produkter. Figur 2 viser hvordan en fullstendig separasjon ferske og frosne/tinte produkter er mulig å oppnå basert på spektroskopi samt hvordan spektroskopi også kan anslå ferskheten til fileten. De blå punktene er ferske produkter, mens de røde er frosne/tinte produkter.
 
For laksefisk har fokuset vært rettet mot melanin og blodflekker inni og på overflaten av fileten. Blod og melanin er sammen med farge viktige kvalitetsparametere for laks. Det som er vist gjennom dette arbeidet er at avbildende spektroskopi er godt egnet for påvisning av blod og melanin, både i overflaten og inni fileten. Det er også mulig å skille mellom blod og melanin, og til dels også skille mellom ferskt og oksidert blod. Resultatene som fremkom i dette arbeidet la grunnlaget for deler av den store satsningen som nå er igangsatt på kvalitetsdifferensiering av lakseprodukter.
 
 
 
I siste del av prosjektet har mye av aktiviteten vært knyttet til å gjøre oppnådde resultater tilgjengelig for kommersiell utnyttelse. Blant annet er det en stor utfordring ved bruk av transfleksjonsmålinger å konstruere en robust kalibreringsrutine. For å kunne overføre modeller fra en instrumentering til en annen kreves enten stor presisjon i instrumentbyggingen eller god forståelse av lysutbredelsen i materielet som studeres. Her er det utviklet gode verktøyer for å teste instrumentoppsettet og utføre den daglige internkalibreringen.
Bakgrunnen for å igangsette dette arbeidet var behov for at nyere prosessering av filet fra både hvitfisk og laksefisk blir mer automatisert. Dette er motivert både ut fra behov for mer kostnadseffektiv produksjon, og krav om jevn og sikker kvalitet.
 
For at en måleteknisk løsning skal være anvendbar er det en del forutsetninger som må oppfylles:
 
(1) målinger og analyse må kunne gjøre i produksjonslinja på industriell hastighet (40 cm/s), (2) de aktuelle kvalitetsparametre som etterspørres av næringa må kunne påvises og (3) filet med skinn må også kunne inspiseres.
Målsettingen for prosjektet er behovet for at nyere prosessering av filet fra både hvitfisk og laksefisk blir mer automatisert.
 
Dette er motivert både ut fra behov for mer kostnadseffektiv produksjon, og krav om jevn og sikker kvalitet.  
 

Produksjonslinjene for hvitfisk er under endring gjennom utvikling og fornying hos leverandørindustrien. Mye av det som i dag må gjøres manuelt er nå i ferd med å bli automatisert. Målsetningen for Baader er at mest mulig av produktene ikke skal berøres av menneskehender gjennom produksjonslinja til frem til pakking.

For å oppnå dette er det flere teknologiske utfordringer som må løses. Produsenten Baader er godt i gang med å endre filet-, skinne- og kuttemaskinene til å takle dette, men den endelige trimmingen må fortsatt gjøres manuelt. Ved produksjon av filetprodukter fra oppdrettstorsk er det tilstrekkelig med et fåtall operatører som trimmer direkte på transportbandet.

For villfanget fisk er det flere utfordringer. Her må man også påvise og fjerne kveis. For å minimalisere mengde produkt som må inspiseres/trimmes på lysbord har det vært et sterkt ønske fra både filetindustri og utstyrsleverandører å få ferdigutviklet en løsning for kveisdeteksjon.

keyboard_arrow_up