Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
333084
Fremtidens sjarkfartøy fase 2
Prosjektet rapporteres sammen med “Forbedret fangstbehandling og HMS for sjark” (FHF-333074).
Prosjektet har evaluert sjøegenskaper for en type medium speed kystfiskebåt, utviklet av Mjosundet Båtbyggeri AS for prosjektet “Fremtidens sjarkfartøy – fase 1” (FHF-333034). Fartøystypen er en enkeltskrogs, medium speed (halvplanende) kystfiskebåt i aluminium som kan leveres i lengder fra 30 til 50 fot (9–15 meter). Toppfarten ligger på 14–16 knop.
To like fartøyer på 43 fot ble bygget og levert i 2006, mens en 49 fots videreutvikling, MS Josberg, ble sluttført og overlevert juni 2008. MS Josberg er i hovedsak utrustet for linefiske, men har flere bruksmuligheter.
For å kunne evaluere fartøyenes oppførsel og egnethet under fiskeridrift, har det blitt målt viktige egenskaper under fiskeridrift, med tanke på om denne type fartøy utgjør en effektiv, sjøsikker og miljømessig god arbeidsplass. Forsøkene har hovedsakelig vært utført på MS Josberg, men til dels også på 43 fot lange MS Bjørnson. Evalueringen konkluderer med at denne type fiskebåt utgjør en sikker og effektiv arbeidsplass for kystfiskerne.
Sjøegenskaper
Rapport fra SINTEF Fiskeri og havbruk (Rapport A093034)
49 fot lange MS Josberg er betydelig tyngre enn sitt 43 fot lange søsterfartøy MS Bjørnson, og dette gir et relativt stort drivstofforbruk, spesielt ved høy fart. Toppfarten ligger på 14–16 knop, men målingene viste at forbruket øker betydelig fra 10 til 12 knop. 10 knop anbefales derfor som høyeste normale marsjfart.
49 fot lange MS Josberg er betydelig tyngre enn sitt 43 fot lange søsterfartøy MS Bjørnson, og dette gir et relativt stort drivstofforbruk, spesielt ved høy fart. Toppfarten ligger på 14–16 knop, men målingene viste at forbruket øker betydelig fra 10 til 12 knop. 10 knop anbefales derfor som høyeste normale marsjfart.
MS Josberg forbruker 35–55 liter/time ved 9–10 knops marsjfart, mens den seks fot kortere MS Bjørnson forbruker 25–35 liter/time med samme fart.
Undersøkelsene viser at MS Josberg har meget gode sjøegenskaper i motsjø, målt opp mot to andre sammenlignbare kystfiskefartøy i samme størrelsesgruppe. MS Josberg har også bedre sjøegenskaper enn MS Bjørnson. MS Josberg tåler å kjøres hardt i motsjø, og stampingen kan reduseres ved å øke marsjfarten til 13 knop. Det kan forekomme en del kraftige bunnslag under slik kjøring, men denne oppførselen betegnes som akseptabel under kortere perioder.
Båttypen viser gode sjøegenskaper både på hiv, stamp og rull, men det blir bemerket at den har relativt krappe rullebevegelser i sidesjø. Det kommenteres at bevegelsene kan reduseres betydelig ved installasjon av en riktig dimensjonert og plassert rulledempingstank, forutsatt at stabilitetskravene fortsatt oppfylles.
Halvplanende fiskebåter har visse begrensninger. Blant annet er marsjfarten lavere enn for helplanende båter. Fartøytypen er også mindre attraktiv for driftsformer som snurrevad og kystnot, siden slike aktive fiskeredskaper medfører betydelig større redskapsvekter og dekkslaster. Dette vil redusere stabiliteten, med mindre det brukes en betydelig større mengde fastballast.
Til linefiske anser uansett eierne av MS Josberg den nye båten som en langt bedre arbeidsplass og mer effektiv fiskebåt enn eldre båter.
-
Rapport: Mjosund medium speed kystfiskebåt – Evaluering av to nybygg på 43 og 49 fot Loa med hensyn på fart, forbruk, sjøegenskaper og diverse HMS-forhold
SINTEF Fiskeri og havbruk. Juni 2009. Rapport A093034. Av Halvard L. Aasjord.
-
Rapport: Mjosund medium speed kystfiskebåt – Vurdering av HMS-forhold ombord MS "Josberg" LG282
SINTEF Fiskeri og havbruk. Juni 2009. Rapport A093035. Av Halvard L. Aasjord og John Grøtta.
Den mindre kystflåten har i lengre tid slitt med lite nyutvikling av fartøy og driftsform, sett i forhold til deler av havflåten. Denne flåtegruppen har heller ikke fått samme oppmerksomhet eller mottatt støtte i samme grad til nyutvikling. Energiforbruk, HMS og problemer med nyrekruttering, samt økt vektlegging på bedre fangstbehandling i den norske sjarkflåten er alle viktige faktorer som tilsier nytenkning og endringer i dagens måte å drive fisket på.
Mjosundet Båtbyggeri AS ble i en tidlig fase valgt som samarbeidspart på leverandørsiden., basert på den erfaringen verftet hadde gjort med utviklingen av sin speedsjark/kystsjark på 40 fot (ca. 12 meter). I utviklingen av et fartøykonsept har man kommet frem til et aluminiumsfartøy på 49 fot (ca. 15 meter), utrustet i hovedsak for linefiske, men med flere bruksmuligheter.
Prosjektet vil være en videreføring av forprosjektet “Fremtidens sjarkfartøy - fase 1” (FHF-prosjekt 333034). I tillegg vises det til prosjektene “Forbedret fangstbehandling og HMS for sjark” (FHF-333074) og “Videreutvikling av linehalerkort” (FHF-353074), da disse to prosjektene er rettet mot samme fartøy som i dette prosjektet.
• Å foreta målinger og dokumentasjon av viktige bruksegenskaper for en ny type kystfiskebåt, Mjosund 49 fot medium speed, rigget for linedrift. Skrogformen er ment å føre til mindre drivstofforbruk, på grunn av mer effektiv planing og dermed mindre motstand i sjøen enn andre relevante hurtiggående fartøy i samme størrelse og bruksmønster.
• Å foreta målinger av fartsegenskaper, energiforbruk og sjøegenskaper under gange i lett og eventuelt nedlastet tilstand, samt ute på fiskefeltet.
• Å foreta støymålinger under linedrift, og ergonomiske løsninger for redskapshåndtering og fangstbehandling vil bli vurdert for et valgt dekksarrangement med bruk av konvensjonell stampeline.
• Å foreta støymålinger under linedrift, og ergonomiske løsninger for redskapshåndtering og fangstbehandling vil bli vurdert for et valgt dekksarrangement med bruk av konvensjonell stampeline.
• Forbedre det fysiske arbeidsmiljøet og sikkerheten om bord
• Øke driftsgrunnlaget og fiskernes fleksibilitet ettersom man reduserer avhengigheten av godt vær ved at man raskere kan skifte felt, eller komme til og fra fiskefeltet mellom uværsperioder
• Øke fartøyets hastighet på en energiøkonomisk måte
• Bedre fangstshåndtering og dermed økt kvalitet på råvaren, gjennom kortere tid fra fangst til levering
• Bidra til å modernisere flåten og dermed øke nyrekrutteringen og redusere mannskapsflukten til andre flåtenæringer
• Være et viktig referansepunkt for videre forskning og utvikling innen dette flåteleddet, samt at fartøyet selv også vil kunne benyttes til FoU-prosjekt
• Øke driftsgrunnlaget og fiskernes fleksibilitet ettersom man reduserer avhengigheten av godt vær ved at man raskere kan skifte felt, eller komme til og fra fiskefeltet mellom uværsperioder
• Øke fartøyets hastighet på en energiøkonomisk måte
• Bedre fangstshåndtering og dermed økt kvalitet på råvaren, gjennom kortere tid fra fangst til levering
• Bidra til å modernisere flåten og dermed øke nyrekrutteringen og redusere mannskapsflukten til andre flåtenæringer
• Være et viktig referansepunkt for videre forskning og utvikling innen dette flåteleddet, samt at fartøyet selv også vil kunne benyttes til FoU-prosjekt
Prosjektet er viktig både for å utvikle en moderne og fremtidsrettet sjarkflåte og samtidig utvikle en innovativ og konkurransedyktig båtbyggerindustri i Norge. Dette fartøyet er for øvrig den første av sin type.
Videreføring
Prosjektet vil være med på å stille til rådighet et pilotfartøy hvor man i etterkant av ferdigstillelse kan gjennomføre flere andre prosjekter med tilknytting og relevans til denne flåtegruppen. Dette pilotfartøyet vil kunne være et nytt referansepunkt for å studere og måle arbeidsforhold, fangstbehandling, sjøegenskaper, stabilitet og fremdrift blant ulike skrogtyper. Dette vil kunne danne en basis for nye prosjekt for videre utvikling av skrogutforming i denne flåtegruppen.
Alle disse elementene er med på å skape en nytteverdi som vil være felles for hele sjarkflåten.
Denne flåtegruppen har til nå slitt med et image som en “gammeldags” flåtegruppe med meget hardt og farlig arbeid om bord på eldre og saktegående fartøyer. For å kunne tilby et godt alternativ til dagens unge arbeidstakere og dermed sikre seg nyrekruttering og ny giv i næringen er det viktig at man satser på nyutvikling av sjarkfartøyene. Prosjektet representerer et utviklingssteg videre inn i neste generasjon av sjarkfartøy.
Prosjektet ser på muligheten for å utvikle et fremtidsrettet sjarkfartøy med forbedringer i sjøegenskapene, spesielt fremdrift, stabilitet og energiøkonomisering – som også vil gi forbedringer på HMS-området og i fangstbehandlingen. I tillegg vil kombinasjonene av de ulike komponentene som fartøyet består av representere en nyvinning i seg selv.
Det er tre hovedelementer i prosjektet:
Skrog
Selve utgangspunktet for prosjektet er skroget som er designet for større fart enn dagens sammenliknbare fartøy. Fartøyet skal videre ha stabilitet som tillater flere former for fiskerier (garn, line, not, snurrevad, osv.). Skrogformen er ment å føre til mindre drivstofforbruk på grunn av mer effektiv planing og dermed mindre motstand i sjøen enn andre relevante hurtiggående fartøy i samme størrelse og bruksmønster. Fordelen av økt fart er mange, men noen av hovedpunktene er at man lettere kan unngå dårlig vær og at man får kortere sjøvær, og dermed øker fiskerens fleksibilitet.
Også når det gjelder å få et stort nok dekk for forbedret arbeidsmiljø og bedre fangstbehandling er skrogdesignet helt avgjørende. Dette er alle meget viktige elementer for blant annet å hjelpe denne næringen med en lang historie med dårlig rekruttering.
Også når det gjelder å få et stort nok dekk for forbedret arbeidsmiljø og bedre fangstbehandling er skrogdesignet helt avgjørende. Dette er alle meget viktige elementer for blant annet å hjelpe denne næringen med en lang historie med dårlig rekruttering.
Lasterom med kjøling
Prosjektet omfatter planlegging, tegning og konstruksjon av kjølerom til fartøyet. Man vil bruke is i containere for raskt å kjøle ned fangsten om bord, og unngå stigning i temperatur ved bruk av luftkjøling av lasterommet. Dette vil dermed øke råvarens levetid betraktelig ut mot markedet.
Motor
Skrogets størrelse og den driftsform man ønsker for dette fartøyet krever større maskinkraft. Dette gjør at man må installere en større motor enn hva som er om bord i tradisjonelle sjarkfartøy. Større maskinkraft fører til at man får både større fart på fartøyet i tillegg til at man får forbedret sjøegenskaper.
En oppsummerende sluttrapport og delrapporter fra prosjektet skal være åpne. I tillegg skal det utarbeides et populærvitenskapelig sammendrag med prosjektinnhold og resultater.