Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
222012
Markedsbaserte høstingsstrategier 2002–2004
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
I prosjektet er det utviklet en analysemodell for å evaluere ulike fiskerier med sikte på dokumentere hvor fangstmønsteret genererer de største markedsmessige tapene.
Den empiriske delen av prosjektet har vært delt inn i tre ulike faser. I den første fasen ble det vektlagt de delene av fiskerinæringen hvor fangstmønsteret var mest problematisk for markedsarbeidet. Det ble valgt å begrense prosjektet til kun å se på hvitfisk, og oppmerksomheten ble rettet mot torsk og sei i de ulike delprosjekt.
I den første fasen ble den overordnede modellen benyttet til å dokumentere de økonomiske tapene knyttet til landingsmønsteret for sei og torsk. Her ble det dokumentert betydelig tap for norsk fiskerinæring fordi det ble valgt feil fangstmønster for å utnytte det markedsmessige potensialet til både sei og torsk. I prosjektet er det påpekt følgende fire forhold ved landingsmønsteret som fører til verditap for påfølgende ledd i verdisystemet og som vanskeliggjør et langsiktig markedsarbeid:
• Det landes råstoff av for dårlig kvalitet.
• Det fangstes på feil del av bestanden.
• Fangsten konsentreres til korte hektiske sesonger.
• Kvotene varierer for mye fra år til år.
I dokumentasjonsfasen ble det anslått hvor store økonomiske tap som kan knyttes til feil i fangstmønsteret og hvilke deler av flåten som i størst grad bidrar til slike tap.
I den andre fasen av prosjektet ble oppmerksomheten rettet mot å kartlegge i hvor stor grad disse uheldige sidene ved landingsmønsteret oppstår som en følge av måten fangstreguleringene er utformet på eller om dette er skapt av forhold som ligger utenfor menneskelig kontroll – som klima og biologi. Selv om landingsmønsteret påvirkes av mange faktorer som i liten grad kan påvirkes, blir det i analysene som er gjennomført påpekt flere forhold ved utformingen av fangstreguleringen som bidrar til å fremelske et ugunstig fangstmønster. Dette kom klart frem når fokus ble rettet mot å forklare hvordan uheldig fangstadferd kunne være økonomisk rasjonelt på aktørnivå. Det er først og fremst tre reguleringsforhold som ser ut til å bidra til dette:
• Periodisering og overregulering på gruppenivå.
• Mange fangstrettigheter konsentrert på enkeltfartøy.
• Store svingninger i de årlige kvotene.
Disse funnene er koblet til prosjektets første fase, som sammenfattet avdekker hvordan disse reguleringsforholdene konkret slår ut i forhold til feil i landingsmønsteret. For eksempel blir fangst av små loddesprengt torsk på våren økonomisk rasjonelt for store kystfiskefartøy med mange fangstrettigheter i perioder med høy lønnsomhet i sildefiskeriene, under et reguleringsregime med overregulering i torskefisket for denne fartøygruppen. I sentrale markeder for torsk ble imidlertid den sterke konsentrasjonen av fangstene med dårlig torskeråstoff en økonomisk katastrofe. Den samme gruppen av fartøy bidrar samtidig til konsentrasjon av landinger av små sei tatt med not i sommerhalvåret – også her presset av kort tid disponibel for å utnytte mange ulike fangstrettigheter. Begge tilpasningene er økonomisk rasjonelle på fartøynivå fordi de gir svært lave fangstkostnader, men dersom det benyttes et verdikjedeperspektiv blir tapene av en slik adferd store på næringsnivå fordi råstoffet er av en slik karakter at potensialet i sluttmarkedene blir dårlig utnyttet.
Overkapasitet i foredlingsleddet bidro dessuten til en sterk konkurranse om råstoffet, som i liten grad klarte å “straffe” et uriktig landingsmønster prismessig, for på den måten å bidra til å endre fangstadferden. Frykten for å miste kvoteandeler i et overregulert fiske og gevinsten av lave fangstkostnader var i seg selv så sterke motiver at selv kraftige prisreduksjoner neppe ville ha vært nok til å få disse fartøyene til å endre adferd.
Med utgangspunkt i konklusjonene fra de to første fasene, konsentrerte avslutningsdelen seg mot hvilke reguleringstiltak som er best egnet til å fremelske et mer markedsriktig fangstmønster dersom et verdikjedeperspektiv legges til grunn. Her blir det i prosjektet foreslått en rekke tiltak.
På et overordnet plan blir det fra prosjektet anbefalt å fjerne usikkerhet gjennom å stabilisere det årlige uttaket fra hvitfiskressursene, snarere enn å la kvotene svinge systematisk med et usikkert bestandsestimat. Dette kan skje ved å legge føringer for hvor mye totalkvotene kan svinge fra det ene kvoteåret til det andre. Et slikt stabiliserende element vil på sikt bidra til å fjerne usikkerhet rundt kapasitetstilpasningen og dempe de problemene som unødvendig høye kapasitetskostnader i både fangst- og produksjonsledd påfører næringen.
Forventningene om en stabilitet rundt landet volum vil også bidra til å lette det langsiktige markedsarbeidet.
Videre anbefales det, som et resultat av empiriske funn i prosjektet, å fjerne overreguleringer og periodisering på gruppe-nivå. Her blir det anbefalt å gå over til faste fartøykvoter som vil fjerne et viktig insitament for et uønsket kappfiske som bidrar til at fangsten får dårlig kvalitet og tas i en for konsentrert periode. Samtidig anbefales det å se nærmere på adferden til de fartøyene som har mange fangstrettigheter. Funn i prosjektet tyder på at disse er tungt inne i kappfisket i mange bestander. For å få bukt med dette problemet, anbefales det å se på systemer som kan gjøre det lønnsomt å overføre kvoter til spesialiserte fartøy som i større grad kan ivareta markedspotensialet, enn fartøy som er presset tidsmessig mellom ulike hovedsesonger.
I prosjektet blir det også anbefalt å se på andre elementer ved reguleringssystemet som kan bidra til å fjerne usikkerhet og som kan bidra til at det blir økonomisk rasjonelt å dempe uttaket i hovedsesongene. Blant annet blir det påpekt at endring av kvoteåret, for eksempel fra september til september, kan bidra til å dempe sesongsvingningene. Et annet tiltak som er aktuelt for å fjerne usikkerheten rundt årsskiftet/nytt kvoteår, er etablering av kvotebanksystemer på fartøynivå. Det kan bidra til at utsettelse av fiskeriene ikke nødvendigvis medfører fare for tapt kvantum. Et annet forhold, som ikke har sammenheng med utformingen av selve fangstreguleringene, er synliggjøring av en prisgevinst knyttet til å lande utenfor de tradisjonelle fangsttoppene. Her er det en viktig konklusjon fra prosjektet at prismekanismen ikke har klart å straffe markedsmessig feil i fangstmønsteret eller å premiere riktig adferd tilstrekkelig til å fremelske en ønsket adferd.
Et tiltak som også vektlegges i prosjektet er å knytte ny teknologi til fangstprosessen. Her påpekes det blant annet nødvendigheten av å utvikle teknologiske løsninger som bedre klarer å selektere fangsten slik at det blir mulig å skreddersy fangsten til spesifikke etterspørselsforhold. En annen teknologiutvikling som blir holdt frem, er muligheten til å oppnå kontinuitet og kvalitetsforbedring gjennom utvikling av modeller for levende fangst, -lagring og oppfôring. Dette er særlig interessant i forbindelse med fangst på loddetorsk langs finnmarkskysten. Fisken er da liten, står konsentrert og er lett å fange levende. Den er i utgangspunktet lite verd i markedet, men er full av fôr (lodde) og står foran en kraftig vekstperiode som kan utnyttes i forbindelse med levendelagring.
Et annet tiltak som kan bidra til å styrke koordineringen mellom fangstledd og markedsmuligheter, som heller ikke er direkte knyttet til fangstreguleringene, er utvikling av nye organisasjonsmodeller. Her påpekes to fundamentalt forskjellige retninger – en markedsbasert styring gjennom auksjonssystem, eller en intern styringsmodell basert på vertikal integrering for å koordinere tilstøtende ledd i verdisystemet.
Fangstreguleringer er komplekse. Gjennom prosjektet er det avdekket en rekke metodiske og teoretiske utfordringer som bør vektlegges i det videre arbeidet med det perspektiv som er benyttet i prosjektet. Det er også avdekket en rekke områder hvor denne kunnskapsutviklingen kan overføres og anvendes i utformingene av fangstreguleringer rettet mot andre arter som ikke er omfattet av dette prosjektet.
I prosjektet er det avdekket flere metodiske utfordringer. Blant annet stiller ulike fiskeindustribedrifter svært ulike krav til optimalt landingsmønster for egen produksjon. Her viser resultatene i prosjektet at dette varierer mye med hvilke produkter som produseres og hvor bedriftene er lokalisert.
Samme konklusjonen ble trukket i en inngående analyse som ble gjennomført i fangstleddet, der både økonomisk resultat – målt i verdi per fangstkilo – og aktørenes tilfredshet med fangstreguleringene ble kartlagt. For begge disse dimensjonene kunne det konkluderes med stor individuell variasjon på fartøynivå til tross for at fartøygruppen som ble undersøkt var homogen med hensyn på størrelse og fangstrettigheter. Begge disse forhold avdekker at metoder hvor gjennomsnittsbetraktninger er det sentrale, snarere skjuler enn fremhever nyttige funn. Det bidrar til at tilpasninger som enten gir svært lav verdi eller svært høy verdi på fangsten blir borte i analysen – og det er jo nettopp disse tilpasningene som trenger oppmerksomhet i en evaluering av effekten av reguleringssystemene.
Et annet metodisk problem er den dynamiske adferden på aktørnivå. Blant annet viser det seg at selv om reguleringsregimet ligger fast, kan adferden endres fra ett år til et annet. Slike endringer skyldes for eksempel nivå på kvotene, eller lønnsomhetsendringer i andre fiskerier som fartøyene har rettigheter i. Et annet metodisk problem ved analyser av fangstadferd, er de stadige endringene av fangstreguleringene. Det innebærer at det er vanskelig å finne hvilke variabler som påvirker – og hvordan de påvirker – fangstadferd. Det vanskeliggjør også muligheten for å forutsi hvilken effekt endringer i reguleringene vil ha på landingsmønsteret.
Et siste metodisk problem som bør nevnes, er at verken biologi eller klima kan reguleres. Her er det kun mulig for aktørene å tilpasse seg det vær og den tilgjengelighet som naturen måtte gi. Disse innflytelsesrike faktorenes påvirkning på fangstadferd stiller store krav til analyseverktøyet, og lar seg vanskelig isolere gjennom systematisert bruk av landingsstatistikk.
I prosjektet er det utviklet en analysemodell for å evaluere ulike fiskerier med sikte på dokumentere hvor fangstmønsteret genererer de største markedsmessige tapene.
Den empiriske delen av prosjektet har vært delt inn i tre ulike faser. I den første fasen ble det vektlagt de delene av fiskerinæringen hvor fangstmønsteret var mest problematisk for markedsarbeidet. Det ble valgt å begrense prosjektet til kun å se på hvitfisk, og oppmerksomheten ble rettet mot torsk og sei i de ulike delprosjekt.
I den første fasen ble den overordnede modellen benyttet til å dokumentere de økonomiske tapene knyttet til landingsmønsteret for sei og torsk. Her ble det dokumentert betydelig tap for norsk fiskerinæring fordi det ble valgt feil fangstmønster for å utnytte det markedsmessige potensialet til både sei og torsk. I prosjektet er det påpekt følgende fire forhold ved landingsmønsteret som fører til verditap for påfølgende ledd i verdisystemet og som vanskeliggjør et langsiktig markedsarbeid:
• Det landes råstoff av for dårlig kvalitet.
• Det fangstes på feil del av bestanden.
• Fangsten konsentreres til korte hektiske sesonger.
• Kvotene varierer for mye fra år til år.
I dokumentasjonsfasen ble det anslått hvor store økonomiske tap som kan knyttes til feil i fangstmønsteret og hvilke deler av flåten som i størst grad bidrar til slike tap.
I den andre fasen av prosjektet ble oppmerksomheten rettet mot å kartlegge i hvor stor grad disse uheldige sidene ved landingsmønsteret oppstår som en følge av måten fangstreguleringene er utformet på eller om dette er skapt av forhold som ligger utenfor menneskelig kontroll – som klima og biologi. Selv om landingsmønsteret påvirkes av mange faktorer som i liten grad kan påvirkes, blir det i analysene som er gjennomført påpekt flere forhold ved utformingen av fangstreguleringen som bidrar til å fremelske et ugunstig fangstmønster. Dette kom klart frem når fokus ble rettet mot å forklare hvordan uheldig fangstadferd kunne være økonomisk rasjonelt på aktørnivå. Det er først og fremst tre reguleringsforhold som ser ut til å bidra til dette:
• Periodisering og overregulering på gruppenivå.
• Mange fangstrettigheter konsentrert på enkeltfartøy.
• Store svingninger i de årlige kvotene.
Disse funnene er koblet til prosjektets første fase, som sammenfattet avdekker hvordan disse reguleringsforholdene konkret slår ut i forhold til feil i landingsmønsteret. For eksempel blir fangst av små loddesprengt torsk på våren økonomisk rasjonelt for store kystfiskefartøy med mange fangstrettigheter i perioder med høy lønnsomhet i sildefiskeriene, under et reguleringsregime med overregulering i torskefisket for denne fartøygruppen. I sentrale markeder for torsk ble imidlertid den sterke konsentrasjonen av fangstene med dårlig torskeråstoff en økonomisk katastrofe. Den samme gruppen av fartøy bidrar samtidig til konsentrasjon av landinger av små sei tatt med not i sommerhalvåret – også her presset av kort tid disponibel for å utnytte mange ulike fangstrettigheter. Begge tilpasningene er økonomisk rasjonelle på fartøynivå fordi de gir svært lave fangstkostnader, men dersom det benyttes et verdikjedeperspektiv blir tapene av en slik adferd store på næringsnivå fordi råstoffet er av en slik karakter at potensialet i sluttmarkedene blir dårlig utnyttet.
Overkapasitet i foredlingsleddet bidro dessuten til en sterk konkurranse om råstoffet, som i liten grad klarte å “straffe” et uriktig landingsmønster prismessig, for på den måten å bidra til å endre fangstadferden. Frykten for å miste kvoteandeler i et overregulert fiske og gevinsten av lave fangstkostnader var i seg selv så sterke motiver at selv kraftige prisreduksjoner neppe ville ha vært nok til å få disse fartøyene til å endre adferd.
Med utgangspunkt i konklusjonene fra de to første fasene, konsentrerte avslutningsdelen seg mot hvilke reguleringstiltak som er best egnet til å fremelske et mer markedsriktig fangstmønster dersom et verdikjedeperspektiv legges til grunn. Her blir det i prosjektet foreslått en rekke tiltak.
På et overordnet plan blir det fra prosjektet anbefalt å fjerne usikkerhet gjennom å stabilisere det årlige uttaket fra hvitfiskressursene, snarere enn å la kvotene svinge systematisk med et usikkert bestandsestimat. Dette kan skje ved å legge føringer for hvor mye totalkvotene kan svinge fra det ene kvoteåret til det andre. Et slikt stabiliserende element vil på sikt bidra til å fjerne usikkerhet rundt kapasitetstilpasningen og dempe de problemene som unødvendig høye kapasitetskostnader i både fangst- og produksjonsledd påfører næringen.
Forventningene om en stabilitet rundt landet volum vil også bidra til å lette det langsiktige markedsarbeidet.
Videre anbefales det, som et resultat av empiriske funn i prosjektet, å fjerne overreguleringer og periodisering på gruppe-nivå. Her blir det anbefalt å gå over til faste fartøykvoter som vil fjerne et viktig insitament for et uønsket kappfiske som bidrar til at fangsten får dårlig kvalitet og tas i en for konsentrert periode. Samtidig anbefales det å se nærmere på adferden til de fartøyene som har mange fangstrettigheter. Funn i prosjektet tyder på at disse er tungt inne i kappfisket i mange bestander. For å få bukt med dette problemet, anbefales det å se på systemer som kan gjøre det lønnsomt å overføre kvoter til spesialiserte fartøy som i større grad kan ivareta markedspotensialet, enn fartøy som er presset tidsmessig mellom ulike hovedsesonger.
I prosjektet blir det også anbefalt å se på andre elementer ved reguleringssystemet som kan bidra til å fjerne usikkerhet og som kan bidra til at det blir økonomisk rasjonelt å dempe uttaket i hovedsesongene. Blant annet blir det påpekt at endring av kvoteåret, for eksempel fra september til september, kan bidra til å dempe sesongsvingningene. Et annet tiltak som er aktuelt for å fjerne usikkerheten rundt årsskiftet/nytt kvoteår, er etablering av kvotebanksystemer på fartøynivå. Det kan bidra til at utsettelse av fiskeriene ikke nødvendigvis medfører fare for tapt kvantum. Et annet forhold, som ikke har sammenheng med utformingen av selve fangstreguleringene, er synliggjøring av en prisgevinst knyttet til å lande utenfor de tradisjonelle fangsttoppene. Her er det en viktig konklusjon fra prosjektet at prismekanismen ikke har klart å straffe markedsmessig feil i fangstmønsteret eller å premiere riktig adferd tilstrekkelig til å fremelske en ønsket adferd.
Et tiltak som også vektlegges i prosjektet er å knytte ny teknologi til fangstprosessen. Her påpekes det blant annet nødvendigheten av å utvikle teknologiske løsninger som bedre klarer å selektere fangsten slik at det blir mulig å skreddersy fangsten til spesifikke etterspørselsforhold. En annen teknologiutvikling som blir holdt frem, er muligheten til å oppnå kontinuitet og kvalitetsforbedring gjennom utvikling av modeller for levende fangst, -lagring og oppfôring. Dette er særlig interessant i forbindelse med fangst på loddetorsk langs finnmarkskysten. Fisken er da liten, står konsentrert og er lett å fange levende. Den er i utgangspunktet lite verd i markedet, men er full av fôr (lodde) og står foran en kraftig vekstperiode som kan utnyttes i forbindelse med levendelagring.
Et annet tiltak som kan bidra til å styrke koordineringen mellom fangstledd og markedsmuligheter, som heller ikke er direkte knyttet til fangstreguleringene, er utvikling av nye organisasjonsmodeller. Her påpekes to fundamentalt forskjellige retninger – en markedsbasert styring gjennom auksjonssystem, eller en intern styringsmodell basert på vertikal integrering for å koordinere tilstøtende ledd i verdisystemet.
Fangstreguleringer er komplekse. Gjennom prosjektet er det avdekket en rekke metodiske og teoretiske utfordringer som bør vektlegges i det videre arbeidet med det perspektiv som er benyttet i prosjektet. Det er også avdekket en rekke områder hvor denne kunnskapsutviklingen kan overføres og anvendes i utformingene av fangstreguleringer rettet mot andre arter som ikke er omfattet av dette prosjektet.
I prosjektet er det avdekket flere metodiske utfordringer. Blant annet stiller ulike fiskeindustribedrifter svært ulike krav til optimalt landingsmønster for egen produksjon. Her viser resultatene i prosjektet at dette varierer mye med hvilke produkter som produseres og hvor bedriftene er lokalisert.
Samme konklusjonen ble trukket i en inngående analyse som ble gjennomført i fangstleddet, der både økonomisk resultat – målt i verdi per fangstkilo – og aktørenes tilfredshet med fangstreguleringene ble kartlagt. For begge disse dimensjonene kunne det konkluderes med stor individuell variasjon på fartøynivå til tross for at fartøygruppen som ble undersøkt var homogen med hensyn på størrelse og fangstrettigheter. Begge disse forhold avdekker at metoder hvor gjennomsnittsbetraktninger er det sentrale, snarere skjuler enn fremhever nyttige funn. Det bidrar til at tilpasninger som enten gir svært lav verdi eller svært høy verdi på fangsten blir borte i analysen – og det er jo nettopp disse tilpasningene som trenger oppmerksomhet i en evaluering av effekten av reguleringssystemene.
Et annet metodisk problem er den dynamiske adferden på aktørnivå. Blant annet viser det seg at selv om reguleringsregimet ligger fast, kan adferden endres fra ett år til et annet. Slike endringer skyldes for eksempel nivå på kvotene, eller lønnsomhetsendringer i andre fiskerier som fartøyene har rettigheter i. Et annet metodisk problem ved analyser av fangstadferd, er de stadige endringene av fangstreguleringene. Det innebærer at det er vanskelig å finne hvilke variabler som påvirker – og hvordan de påvirker – fangstadferd. Det vanskeliggjør også muligheten for å forutsi hvilken effekt endringer i reguleringene vil ha på landingsmønsteret.
Et siste metodisk problem som bør nevnes, er at verken biologi eller klima kan reguleres. Her er det kun mulig for aktørene å tilpasse seg det vær og den tilgjengelighet som naturen måtte gi. Disse innflytelsesrike faktorenes påvirkning på fangstadferd stiller store krav til analyseverktøyet, og lar seg vanskelig isolere gjennom systematisert bruk av landingsstatistikk.
Hvordan myndighetene velger å regulere fisket får stadig større oppmerksomhet. I dette prosjektet vil oppmerksomheten være rettet mot hvordan fangstreguleringene påvirker ulike ledd i verdikjeden og deres evne til å generere verdifulle produkter som både gir bedre marginer i produksjonen og tilfredse kunder. Fordi norsk fiskerinæring består av ulike ledd i en verdikjede, er det nødvendig å legge et verdikjedeperspektiv på en evaluering av hvilken effekt ulike reguleringer har for næringens markedsorientering og verdiskaping. I reguleringssammenheng vil en analyse som kun baserer seg på målinger i fangstleddet være mangelfull fordi næringens markedsorientering og verdiskapning først og fremst synliggjøres i produksjons- og salgsleddet.
Dersom det er slik at råstoffets beskaffenhet legger føringer på hva råstoffet kan anvendes til og hvilken betalingsvilje konsumentene har, er det ikke sikkert at en optimal tilpasning i flåteleddet medfører en optimal tilpasning i hele verdikjeden. Verdikjedeperspektiv stiller strenge krav til bredde på datagrunnlaget for å bringe fram kunnskap omkring hvordan fangstatferden påvirker muligheten til å produsere ulike potensielle produkter fra en bestand. Dette er essensielt for å evaluere i hvor stor grad reguleringsregimet bidrar til å utnytte verdiskapingspotensialet i en bestand godt.
Dersom det er slik at råstoffets beskaffenhet legger føringer på hva råstoffet kan anvendes til og hvilken betalingsvilje konsumentene har, er det ikke sikkert at en optimal tilpasning i flåteleddet medfører en optimal tilpasning i hele verdikjeden. Verdikjedeperspektiv stiller strenge krav til bredde på datagrunnlaget for å bringe fram kunnskap omkring hvordan fangstatferden påvirker muligheten til å produsere ulike potensielle produkter fra en bestand. Dette er essensielt for å evaluere i hvor stor grad reguleringsregimet bidrar til å utnytte verdiskapingspotensialet i en bestand godt.
Å studere hvordan utformingen av reguleringen kan utvikles for å nå overordnede fiskeripolitiske målsettinger ved å påvirke fangstatferden slik at fisken som fanges har de egenskapene som utnytter markedspotensialet til bestanden best mulig.
Med verdikjedeperspektivet som utgangspunkt vil dette prosjektet bidra til kunnskap om sammenhengen mellom fangstregulering og produkt- og markedstilpasning. Det åpner for ny kunnskap om et reguleringsregimes suksess.
Prosjektet vil rette oppmerksomheten mot følgende utfordringer knyttet til fangstreguleringene:
1. Hvordan kan problemene med at det landes råstoff av dårlig kvalitet reduseres?
2. Hvordan kan man unngå at beskatningsmønsteret rettes mot deler av bestandene som kun kan anvendes til produkter som har liten verdi og konkurransekraft i sluttmarkedene?
3. Hvilke effekter gir sesongsvingningene, spesielt for produksjons- og markedsleddet, og hvordan kan de dempes?
1. Hvordan kan problemene med at det landes råstoff av dårlig kvalitet reduseres?
2. Hvordan kan man unngå at beskatningsmønsteret rettes mot deler av bestandene som kun kan anvendes til produkter som har liten verdi og konkurransekraft i sluttmarkedene?
3. Hvilke effekter gir sesongsvingningene, spesielt for produksjons- og markedsleddet, og hvordan kan de dempes?
Prosjektorganisering
En referansegruppe bestående av representanter fra næringen og forvaltningen er også tilknyttet prosjektet.
En referansegruppe bestående av representanter fra næringen og forvaltningen er også tilknyttet prosjektet.
Det vil ikke bli utgitt en egen sluttrapport for prosjektet, men en rekke publikasjoner.