Oppdrettsselskapene er pålagt miljøundersøkelser for å dokumentere miljøpåvirkning, men det har lenge vært et ønske om å få en mer detaljert oversikt over påvirkningens lokale geografiske utbredelse og omfang.
Ved hjelp av modelleringsverktøy laget for å estimere miljøpåvirkning, kan oppdrettere og kontrollorgan få et bedre bilde av fotavtrykket til et oppdrettsanlegg og dermed lettere kunne avgjøre passende biomasse på lokalitetsnivå og egnede prøvepunkter. I dette FHF prosjektet ønsket forskerne å teste tre ulike modelleringsverktøy for å sammenligne treffsikkerheten til disse opp mot fysiske prøver på tre ulike oppdrettslokaliteter som har ulike strøm og topografiske forhold. Det er Aqua Kompetanse som har ledet prosjektet, og har samarbeidet med Akvaplan niva og Sintef Ocean.
Resultatene fra dette prosjektet viser at spredningsmodeller kan gi økt forståelse for avfallsspredning fra matfiskanlegg ved å antyde generelle tendenser i geografisk spredningsutstrekning av organisk avfall, samt å identifisere områder særlig utsatt for påvirkning. På tross av ulikheter mellom modellresultatene, estimerer alle modellene spredningsmønstre som har en klar sammenheng med de respektive bunn- og strømforholdene på lokalitetene.
Resultatene fra dette prosjektet viser at spredningsmodeller kan gi økt forståelse for avfallsspredning fra matfiskanlegg ved å antyde generelle tendenser i geografisk spredningsutstrekning av organisk avfall, samt å identifisere områder særlig utsatt for påvirkning. På tross av ulikheter mellom modellresultatene, estimerer alle modellene spredningsmønstre som har en klar sammenheng med de respektive bunn- og strømforholdene på lokalitetene.
Med dette demonstreres det at modellering er et nyttig verktøy som blant annet kan anvendes som støtteverktøy til å planlegge miljøovervåkningsprogrammer, indikere områder med behov for særlig overvåkning, og ellers bidra til en helhetlig forståelse av omfanget til matfiskanleggenes miljøpåvirkning.