Flere midler brukes i dag for å fjerne lakselus fra oppdrettslaks. Et av disse er hydrogenperoksid (H2O2). Stoffet brukes som et bad laksen svømmer i en kort periode, enten ved at laksen blir pumpet opp i en brønnbåt og får behandling der, eller ved at merden blir omsluttet av en presenning slik at det blir et lukket system. Når laksen så er ferdig med behandlingen så åpnes presenningen slik at middelet fortynnes ut i vannmassene. Også i brønnbåt slippes middelet ut etter bruk. H2O2 blir sett på som det mest miljøvennlige av medisinene som blir brukt fordi det raskt brytes ned til oksygen og vann. Nye studier har imidlertid vist at middelet selv i sterkt fortynnede konsentrasjoner kan påvirke arter som finnes i miljøet rundt oppdrettsanlegget. Derfor var målsettingen i dette prosjektet å studere miljøpåvirkningen av bruken, samt å komme med forslag til risikoreduserende tiltak.
Det er Akvaplan-niva som har ledet dette prosjektet som FHF har finansiert, og har samarbeidet med AQS og Havforskningsinstituttet i gjennomføringen. FHF har en målsetting om å bidra til kunnskap som dokumenterer næringens miljømessige fotavtrykk og redusere dette.
Del en av prosjektet har vært å gjennomføre laboratorietester på en rekke viktige arter som finnes i omgivelsene rundt et oppdrettsanlegg, og finne verdien for hver av artene hvor konsentrasjonen av H2O2 ikke har noen negativ effekt. Her viste studiene at jo lengre ned i næringskjeden vi kommer, jo mer sensitive er, stort sett, artene. Alger var mest sensitiv, av krepsdyrene var det raudåte. Fisk hadde langt høyere toleransegrense. Basert på resultatene herfra definerte forskerne en terskelverdi for hele økosystemet, en såkalt «Predicted no effect Concentration», som i denne studien ble beregnet til 0,14 mg/L.
Akvaplan-niva publiserte tidligere i år også en studie som så spesifikt på tålegrensen til dypvannsreker av ulike medisiner brukt til avlusning. Deltametrin var det stoffet som i denne studien var mest giftig for rekene.
Del to av prosjektet gikk ut på å beregne konsentrasjoner av H2O2 i miljøet etter utslipp fra merd og brønnbåt. Et tidligere FHF prosjekt viste at H2O2 fortynnes raskt etter utslipp. Men lokale forhold som vanndybde, strømmer, lagdeling i vannmassene vil påvirke spredning og fortynning. En 3-D modellering ble derfor brukt, basert på fire ulike områder som representerer et spekter av ulike miljøforhold. En generell observasjon fra alle de fire modellstedene er at konsentrasjoner over terskelverdien for økosystemet kan forekomme så mye som 5 km fra utslippsområdet og vedvare i flere timer. Jo større diameter på merden som blir avluset jo mer negativ påvirkning for miljøet. I tillegg jo flere merder som blir avluset samtidig jo lengre vil negative konsentrasjoner av stoffet finnes i miljøet.
Avlusing i brønnbåt gir langt lavere konsentrasjoner i vannmassene enn utslipp fra merd. Konsentrasjoner over negativt nivå vil dessuten være tilstede mye kortere tid. Dette tror forskerne skyldes sirkulasjonen i vannet gjennom brønnbåten som gjør at nedbrytingen av stoffet går fortere. Kombinert med den nye veilederen for tømming av badebehandlingsvann fra brønnbåt tilsatt legemidler mot lakselus som kom i fjor og som sier at tømming må skje minst 500 m fra gytefelt for torsk og reker, så vil brønnbåt representere en mindre miljøbelastning sammenlignet med avlusing med presenning.
Resultatene viser at det er sannsynlig at effekter på lokale samfunn vil kunne oppstå etter utslipp av H2O2, men betydning for bestands eller populasjonsnivå er det for tidlig å si noe om.