Laksenæringen har de siste årene opplevd en stadig økning i sykdomsutbrudd forårsaket av bakterien Pasteurella, og det er særlig Vestlandet som har vært rammet av sykdom. Det kliniske bildet varierer fra syk enkeltfisk til en dødelighet på noen hundre fisk daglig. Selv om forekomst av pasteurellose så langt har en begrenset geografisk spredning, må dette betraktes som en truende sykdom som det er sannsynlig at både kan øke i prevalens og alvorlighetsgrad, samt spre seg videre nordover langs kysten. Næringen har etterlyst informasjon om smitteveier, generelle biosikkerhetstiltak og utvikling av effektive vaksinasjonsregimer mot pasteurellose, som var bakgrunnen for at FHF lyste ut midler til dette tidligere i år. To prosjekter er iverksatt med bakgrunn i utlysningen.
Skal utvikle bakteriofager som dreper bakterien
Bakteriofager er virus som målrettet dreper bakterier uten å påvirke cellene til verten (fisken i dette tilfelle). Det finnes mange ulike bakteriofager, hvor alle går svært målrettet på en begrenset bakteriestamme. Dette gjør bakteriofager meget egnet for å kunne bruke målrettet i kampet mot enkeltbakterier – for eksempel Pasteurella. Og det er nettopp det Universitetet i København nå skal i gang med, å utvikle en målrettet bakteriofagstamme som kan brukes til å forebygge og kontrollere Pasteurella i laks.
-Dette er nybrottsarbeid, og veldig spennende sier fagsjef Sven Martin Jørgensen i FHF. Dersom prosjektet lykkes i å utvikle en målrettet bakeriofagstamme som kan forebygge og behandle pasteurellose i laks får vi et meget miljøvennlig produkt, uten negativ påvirkning på fisken som kan kontrollere en av de mest tapsbringende sykdommene i norsk lakseindustri. Dette vil i neste omgang kunne inspirere til å se videre på bruken av bakteriofager.
Vil forstå sykdommen enda bedre
I prosjektet «Pasteurellose hos norsk laks» er Veterinærinstituttet i gang med å skaffe til veie kunnskap om smitteveier, utbredelse av sykdommen, hvordan sykdom utvikles i laks og ikke minst legge et grunnlag for utvikling av vaksinekandidater.
I en artikkel i kyst.no tidligere denne uken uttaler prosjektleder Duncan Colquhoun at de ser frem til å jobbe tett med næringen for å finne ut mer om hvor utbredt bakterien faktisk er. De har en teori om at den kan være til stede flere steder uten å gi symptomer. De planlegger å bruke miljø-DNA for å påvise bakterien ved å ta vannprøver fra anleggene. Kartlegging av infeksjon i anlegg med og uten pasteurellose-historikk vil kunne gi oversikt over bakteriens utbredelse i det aktuelle geografiske området.
Prosjektet skal også undersøke bakteriens spredningsmønster fra 2018 fram til i dag. Formålet er å identifisere konkrete smitteveier, samt genetiske variasjoner av betydning for hvor smittsom og sykdomsfremkallende bakterien er.
Det er i tillegg manglende kunnskap om bakteriens sensitivitet mot ulike desinfeksjonsmidler og virkestoffer. Så prosjektet skal også jobbe for å fremskaffe mer kunnskap om dette og dermed kunne gi anbefalinger om desinfeksjon som biosikkerhetstiltak.