Siden 90- tallet har uttaket av sel ligget på et nivå på bare knapt 20000 dyr, langt under det kvotene skulle tilsi. Fangsten har i hovedsak foregått i Vesterisen etter tradisjonelle fangsmetoder. Uttaket av sel i Østisen, særlig i Kvitsjøen, har også blitt sterkt redusert og det er ikke registrert fangst de to siste årene. Hovedårsaken til dette er trolig at russiske myndigheter har innført en avgift på selfangsten. Norske fiskerimyndigheter bidrar aktivt med å få denne avgiften fjernet. Også fangst av vågehval har i denne perioden ligget på et lavt nivå. Det lave uttaket av disse artene er alarmerende tatt i betraktning det innhogget i fiske- og skalldyrbestandene en voksende sel- og hvalbestand representerer.
Gjennom sjøpattedyrmeldingen St.meld. 27 er det etablert felles politisk enighet om et bærekraftig uttak av sjøpattedyr. Innovasjon Norge og FHF har fulgt opp dette gjennom etablering av et helhetlig næringsutviklingsprogram for norsk sjøpattedyrnæring. I programstyret deltar Jørn Pedersen, Norges Fiskarlag, sammen med Halvard P. Johansen, Fiskeri- og kystdepartementet, Viggo Andreassen fra Innovasjon Norge og Terje Flatøy fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.
Hensikten med det nye sjøpattedyrprogrammet er å utvikle et helhetlig og slagkraftig næringsutviklingsprogram for å få gjenreist en moderne sjøpattedyrnæring, forteller Viggo Andreassen og Terje Flatøy. En slik næring må gjøres effektiv og lønnsom. Dette krever nytenkning og omstilling. Samlet planlegging i form av et program skal skape grunnlag for riktig innretning av strategi og tiltak. - Hva er viktigst å ta fatt i et nytt sjøpattedyrprogram, Viggo Andreassen og Terje Flatøy. - Det mest kritiske nå er å få til et økt uttak av sel fra Kvitsjøen. Det arbeides aktivt sammen med russiske aktører for å gjenoppta selfangsten i Kvitsjøen.
Kompetanseoverføring fra canadiske selfangst, som driver effektivt og på kommersiell basis, vil stå sentralt i dette arbeidet. Det nye næringsutviklingsprogrammet for sjøpattedyr tar utgangspunkt i at hele dyret skal utnyttes. Skal det kunne utvikles en lønnsom foredlingsindustri av sel, må fanget kvantum økes betydelig og ligge opp mot 200000 dyr årlig. Økt uttak av vågehval krever også en annen og mer spesialisert foredlingsvirksomhet enn i dag, og som vi må forberede oss på. Gjennom sjøpattedyrprogrammet er ulike sider ved framtidig fangst gjennomgått. I tillegg til at fartøyene må tilpasses slik at hele dyret utnyttes, må fangsten gjøres vesentlig mer effektiv gjennom nye fangstmetoder og overvåkingsteknologi.
Spørsmålet og fangstsesongens lengde må også vurderes, blant annet sett ut fra kvalitet og lønnsomhet i driftsformen, understreker Viggo Andreassen som mener disse rammene med fordel kan gjøres mer fleksible enn i dag. Både Andreassen og Flatøy er enige om at skal man kunne få en fornyelse av den norske selflåten er det helt avgjørende at det samlede økonomiske driftsgrunnlaget over året er godt nok. Dette krever en helhetlig fiskeripolitikk og vilje til å prioritere fangstnæringene. Så langt i sjøpattedyrprogrammet er også de kommersielle mulighetene for selolje vurdert.
Her pekes det på mange kommersielle utviklingsmulighet for oljen. Selv om det på viktige områder er dokumentert gode egenskaper ved selolje, f. eks. hjerte- og karsykdommer, hudsykdommer samt, sykdommer i leddene, er videre forskning nødvendig. De to styremedlemmene synes det er særlig gledelig at GC Rieber nå investerer betydelig beløp i et nytt anlegg i Kristiansund for raffinering av selolje. Betydningen av å ha et nært forhold til foredlingssiden kan ikke understrekes sterkt nok, understreker de to styremedlemmene. Norske forskningsmiljøer ligger langt framme i kunnskap om ingredienser av sjøpattedyr.
Det ligger således kompetansemessig godt til rette for en FoU- satsing innen sel- og hvaloljesektoren med norske forskere og utviklingsaktører i ledelsen internasjonalt. Særlig virker helsekost og pet- food markedet veldig interessant, uttaler Viggo, og kan sammen med mulige medisinske produkter skape grunnlag for framtidige gode inntekter. En omstilling av sjøpattedyrnæringen krever politisk vilje og mot. Det kommer man ikke utenom, sier de to styrerepresentantene.
Den canadiske regjering har gjort nettopp dette og økt kvotene radikalt over en viss tidsperiode. I denne sammenheng er det viktige at næringsorganisasjonen engasjerer seg aktivt i det holdningsskapende arbeidet. Norges Fiskarlag har vært ? og vil fortsatt være - en viktig støttespiller for utvikling av rammebetingelsene for sjøpattedyrnæringen.
Deler av dette intervjuet er også gjenngitt i Fiskeribladet 7. oktober 2005.