Marint restråstoff, dvs. den del av fiskeråstoffet som ikke går rett til konsum som filet, er en verdifull ressurs der andelen som utnyttes til økt verdiskaping skal øke, særlig i hvitfisk-sektoren.
Kunnskapen om hvor mye som anvendes fra de forskjellige kilder og hva slags anvendelse dette råstoffet går til er av betydning for næringen, for myndigheter og for samfunnet forøvrig.
Derfor har FHF gjennom flere år finansiert studier som dokumenter nettopp dette, tilgang og anvendelse av marint restråstoff.
Det vanlige bildet er at innen havbruk og pelagisk sektor er anvendelse nær 100%, mens den tradisjonelt har vært lavere innen hvitfisksektoren.
Det har sin naturlige forklaring.
Havbruksvirksomhetene er integrert produksjon, fisken kommer hel direkte inn i lukket produksjonssystem der alt råstoff håndteres.
For pelagisk er bildet at det aller meste selges ut av landet som hel fisk, og da blir restråstoffet forvaltet i filtering som skjer utenfor Norge.
Mens i hvitfisk-sektoren skjer det betydelig bearbeiding og filtering ombord, og store deler av flåten er ikke utstyrt til å kunne ta vare på restråstoffet på egnet måte.
Derfor har fokus vært på å øke anvendelsesgraden i hvitfisk-sektoren.
Og her skjer det en betydelig positiv utvikling.
Når Sintefs siste analyse av marint restråstoff for 2018 viser en øknig i anvendelsesgrad fra 50 til 60% innen hvitfisk-sektoren så er det dette viktig dokumentasjon på at mye skjer, og at en viktig utvikling går i rett retning.
Mer utfyllende om resultatene finner du hos Sintef "Stadig bedre utnyttelse av marint restråstoff" og du finner mer informasjon om prosjektet og rapporten om anvendelse av marint restråtoff 2018 her.