Tekst: Tekfisk (forkortet av FHF)
Foto: Liz B. Kolstad Kvalvik, Havforskningsinstituttet
Fra 1. januar i år ble det påbudt å bruke rist i reketrålen også for dem som fisker aller nærmest land. Målet er å unngå uønsket bifangst.
Kystrekefiskerne i Skagerrak og Nordsjøen er redde for at de skal miste en verdifull bifangst med det nye påbudet: Sjøkrepsen.
I et prosjekt finansiert av FHF gjennomfører derfor forskere ved Havforskningsinstituttet tre forsøk i år med en åpning nederst i rista der krepsen kan gå gjennom og samles opp.
Betydelig mer kreps
Fisker og reder Christoffer Svennes stilte båten «Eli R» til disposisjon for forskerne i to uker. Han syntes toktet gikk bra.
- Det er klart at vi ikke har fått noe svar ennå på hva forskerne fant ut, men ut fra det vi kunne se i oppsamlingsposene, gikk det riktig vei. Det var betydelig mer kreps i den med åpning. Det var vel noe mer bifangst, men ikke mye, sier Svennes.
Ikke nok data
Havforskningsinstituttet gjennomførte lignende forsøk for seks år siden. Resultatene viste en betydelig økning i krepsefangsten, uten en signifikant økning i bifangsten av fisk.
- Det har vært litt frem og tilbake om det var tilstrekkelig dokumentasjon i forsøket som ble gjort i 2013, sier forsker Terje Jørgensen ved Havforskningsinstituttet.
Dermed ble det bestemt at det skal gjennomføres nye forsøk som skal gi forvalterne et bedre grunnlag for å bestemme om de kan godta krepseåpning eller ikke.
To av forsøkene ble utført i mars og april i år ut fra Hvaler og Lindesnes. Det siste blir gjennomført til høsten i Rogaland.
Sammenligner trålfangstene
Terje Jørgensen var med som toktleder i to uker på Hvaler-båten «Eli R».
De fisket da med to identiske tråler der den ene hadde standardrist, mens den andre hadde rist med krepsespalte.
- Så sammenligner vi fangstene i de to trålposene, for å se hvilken effekt krepsespalten har på bifangst, sier Jørgensen.
Ristpåbudet er blant annet viktig for miljømerkingen av rekefisket.
Generelt lite bifangst
Så langt har de allerede tatt langt flere hal enn i 2013 og har større geografisk spredning. I tillegg tester de bare ut én spaltebredde, ikke to som for seks år siden. Det gjør at de kan komme med sikrere slutninger om hvordan den spalten som testes fungerer.
- Vi har ikke særlig spredning i dekning gjennom året, men vi får i alle fall en formening om hvorvidt det er geografiske forskjeller mellom øst og vest i Skagerrak, sier Jørgensen.
Resultatene fra de to første toktene håper forskerne å komme med til høsten. Jørgensen kommer med en forsiktig antydning.
- Hovedinntrykket er det generelt er lite bifangst, men litt mer i trålen med spalte i rista. Men jeg vil ikke si så mye om resultatene før vi har opparbeidet dataene.