Ny kunnskap for bedre smoltutvikling i norsk lakseoppdrett
For å utvikle ny kunnskap og løsninger som kan fremme en mer uniform smoltutvikling, og med det redusere tap av fisk etter utsetting av smolt i sjøvann, ble Synchrosmolt-prosjektet igangsatt.
Synchrosmolt-prosjektet gir viktige innspill til smoltproduksjon i norsk lakseoppdrett, både med tanke på lysstyringsprotokoller og genetiske verktøy. Bedre smoltstatus vil ikke bare øke overlevelsen i sjøfasen, men også styrke dyrevelferden og øke tilveksten hos oppdrettslaksen.
For å kunne optimalisere smoltutviklingen, ble følgende to nøkkelfaktorer undersøkt:
- betydningen av lysprotokoller som simulerer endringer i daglengde for å synkronisere smoltifiseringen
- om genetisk variasjon kan utnyttes til å avle frem fisk som responderer mer ensartet på smoltifiseringsregimer
Betydningen av lys og genetikk
For å teste disse faktorene, ble 3000 fisk delt inn i tre grupper og behandlet med ulike lysregimer over en periode på seks uker. Fisken ble merket med pit-tags for individuell oppfølging av vekst og helse i sjøfasen, og det ble samlet inn prøver fra gjeller for å måle genuttrykk. Prosjektet ble gjennomført i flere arbeidspakker som undersøker både lysbehandlingens effekter og genetisk variasjon, med sikte på å utvikle nye markører for smoltstatus.
Viktige funn
Ett av hovedfunnene fra prosjektet var at smolt som ble utsatt for en "vinterfotoperiode" med seks uker kortere dager, viste bedre tilpasning til sjøvann og lavere dødelighet (0,7–1 %), enn smolt som ble holdt på konstant lys (8,7 % dødelighet). Dette støtter tidligere forskning som viser at et vintersignal bidrar til bedre smoltifisering og prestasjon.
Prosjektet avdekket også at den mest brukte markøren for smoltstatus, NKA-ratio, ikke var den beste prediktoren for tidlig død i sjøfasen. I stedet viste genetiske analyser at CFTR-genet var en sterkere markør for å forutsi overlevelse. Videre identifiserte forskerne en liten region på kromosom 14 som bidrar til variasjoner i genuttrykk i smoltens gjeller, noe som kan være en viktig ny genetisk markør for fremtidig avl av smolt med mer ensartet utvikling.
Et godt utgangspunkt for bedre fiskevelferd
FHF vurderer at prosjektets resultater på sikt kan bidra til utvikling av nye avlsmål og bedre produksjonsprotokoller for en sterkere smolt og dermed mer robust laks i sjøvannsfasen. Dette vil styrke bærekraften i næringen ved å redusere tap av fisk og sikre bedre biologiske resultater.
– Prosjektet er et godt eksempel på hvordan forskningsmiljøer fra andre fagdisipliner (her genetikk) kan belyse problemstillinger innen settefiskproduksjon fra en annen vinkel, og forske frem kunnskap som kan legge grunnlaget for uttesting av nye markører for smoltkvalitet, som er høy etterspurt i næringen, sier fagsjef Sven Martin Jørgensen i FHF.
Videre har Forskningsrådet finansiert et oppfølgingsprosjekt som undersøker hvordan genetisk variasjon på kromosom 14 påvirker smoltutviklingen hos laks. Dersom dette prosjektet klarer å reprodusere resultatene i Synchrosmolt-studien, kan det bli åpne seg muligheter for å avle frem laks med en jevnere og mer forutsigbar smoltutvikling.
Funnene fra analyser av genuttrykk viser at det kan være mulig å utvikle bedre markører for å identifisere “god smoltstatus.” Resultatene vil kunne gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å utarbeide anbefalinger for produksjonsprotokoller for laksesmolt.