Til innholdet

Norske kongesnegler mot koreansk ?tidsklemme?

Koreanerne kjøper seg ut av tidsklemma ved å konsumere store mengder kongesnegler på vei fra jobb til hjem. Et stort antall små kafeer, og det vi i Norge ville kalt puber serverer kongesnegler i bredt spekter av retter. Ved arbeidstidas slutt fylles kafeene med sultne kolleger og venner til et varmt måltid, og svært ofte er det kongesnegler i rettene som serveres.

Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond har engasjert seg gjennom programmet Lite Utnyttede Ressurser (LUR) for kartlegge ressursene av kongesnegle langs kysten av Norge. Resultatene så langt er svært positive, og mange områder er fylt med store mengder kongesnegler som bare venter på å bli omskapt til delikatesser i blant annet Sør-Korea. For å få lønnsomhet i denne eksporten er norske produsenter avhengig av å få opp volumene. LUR-programmet i samarbeid med Innovasjon Norge gjennomfører derfor ulike tiltak for å legge til rette for økt fangst av kongesnegle. Koordinator for LUR-programmet, Frank Jakobsen, besøkte nylig Sør-Korea for å skape seg et bilde av omsetningsledd og marked for kongesnegler. Erfaringene han fikk er positiv når det gjelder marked for norske kongesnegler.

Jeg besøkte både store ferskvaremarked, butikkjeder og større næringsmiddelkonsern i Seoul, og fikk klare forsikringer om at markedet for norske kongesnegler er stort. Næringsmiddelindustrien som forbehandler og konserverer snegler som hermetikk på boks håndterer store volumer. I øyeblikket er utfordringen å få opp det norske volumet slik at vi kan få lønnsomhet i fangst, foredling og eksport av dette produktet, sier Jakobsen. Linken er dessverre fjernetTo bedrifter satserLinken er dessverre fjernet I dag er det to norske bedrifter som satser på foredling og eksport av norske kongesnegler. Begge jobber hardt for å knytte til seg fiskere for fangst av snegler. I Nord-Norge er ett selskap i gang på Skjervøy, og i Midt-Norge er ett annet i gang på Frøya. Nylig fortalte NRK i et innslag at fiskere fra Finnmark reiste sørover for å ta del i fangst av kongesnegl fordi man har tro på at lønnsomheten her vil bli stor.

Selv om det store markedet for kongesnegler er puber og små kafeer, konsumeres produktet i nær sagt alle segmenter i markedet. Restauranter i det høyere sjikt kjøper ferske snegler på de mange ferskvaremarked rundt om i landet. I alle supermarked er det bred eksponering av ulike typer snegler på boks.

Sør-Korea er en nasjon med stort sjømatkonsum. Den økende kjøpekrafta, som i øyeblikket er blant de høyeste i Asia, gjør at de betaler det sjømat koster. Når Sør-Korea er blinket ut som marked for norske kongesnegler er det fordi man har et etablert konsum, og at potensialet for økning er til stede. Både Kina og Japan er også potensielle marked, fordi de konsumerer store mengder av andre typer snegler.

Ønsker du mer informasjon om LUR-programmet? Kontakt prosjektleder Frank Jakobsen, Tlf: 77 66 29 54Linken er dessverre fjernet

keyboard_arrow_up