Norsk sjømateksport sysselsetter flere i EU enn i Norge
SINTEF har kartlagt hvordan norsk sjømateksport bidrar til sysselsetting i EU. I 2023 nådde eksportverdiene 172 milliarder kroner, hvor mye av denne uprosesserte fisken ble sendt til EU for videre bearbeiding.
På grunn av lavere tollsatser består eksporten i stor grad av uprossesert fisk, som bearbeides videre i EU. Dette skaper derfor betydelige sysselsettingseffekter i EU, mens verdiskapingen i Norge begrenses.
Paradokset tollsatser
Rapporten belyser et velkjent paradoks: De høye tollsatsene på bearbeidede sjømatprodukter i EU fører til at Norge i stor grad eksporterer uprosessert fisk. Dette reduserer verdiskapingen i Norge, mens flere arbeidsplasser skapes i EUs bearbeidingsindustri.
Sammenligning av tidligere funn
SINTEFs tidligere rapporter fra 2014 og 2021 gir et viktig grunnlag for å forstå hvordan norsk sjømateksport påvirker sysselsettingen i EU.
Rapporten fra 2014 viste at rundt 20 % av arbeidsstyrken i EUs sjømatindustri var knyttet til bearbeiding av norsk sjømat. Høye tollbarrierer på bearbeidede produkter førte til at Norge eksporterte store mengder fersk eller minimalt prosessert fisk, som videre ble bearbeidet i EU. Forskningen avdekket at land som Polen og Nederland var særlig avhengige av norsk fisk, og at rundt 20 000 årsverk ble skapt i disse landene.
Oppdateringen i 2021 viste at sysselsettingen knyttet til norsk sjømat hadde økt ytterligere, spesielt på grunn av økt eksport av atlantisk laks. I tillegg til EUs synkende sjømatproduksjon ble avhengigheten av norsk sjømat forsterket etter at Russland stengte for import av norsk sjømat i 2014. Dette førte til at Norge dreide mer av eksporten mot EU. Rapporten anslo at over 30 000 årsverk i EU var knyttet til norsk sjømat, med betydelige ringvirkninger i tilknyttede sektorer.
Nye tall bekrefter stigende trend
Årets rapport fra SINTEF viser at trenden med økt sysselsetting knyttet til norsk sjømateksport fortsetter å stige. I 2023 ble det anslått at over 33 000 årsverk i EU var direkte og indirekte knyttet til bearbeiding av norsk sjømat. Den økte eksporten av uprosessert atlantisk laks er en hoveddrivkraft bak denne veksten. Dette har bidratt til sysselsetting i land som Polen, Danmark og Nederland, som fortsatt er ledende i bearbeidingsindustrien. Tollreguleringer og EUs reduserte sjømatproduksjon har også forsterket avhengigheten av norsk fisk.
Rapporten understreker også at mens eksporten til EU skaper verdifulle arbeidsplasser i europeiske bearbeidingsanlegg, begrenses veksten i Norge på grunn av tollbarrierer. Dette bekrefter paradokset om at norsk sjømat genererer flere arbeidsplasser i utlandet enn i Norge.
Nyttig dokumentasjon
Disse rapportene gir en tydelig indikasjon på at norsk sjømateksport er avgjørende for sysselsettingen i EUs sjømatindustri. Norge er en viktig leverandør av råvarer som skaper arbeidsplasser og verdiskaping utenfor egne grenser.
Dokumentasjonen er verdifull for næringsorganisasjoner, myndigheter og enkeltaktører, da den gir innsikt i hvordan handels- og rammebetingelser påvirker sysselsettingen. Rapporten bidrar til en kunnskapsbasert dialog om Norges handelsbetingelser med EU, og viser viktigheten av å forstå sammenhengen mellom arbeidskostnader, tilgang på arbeidskraft og verdiskaping.