Tilgang til nok fôr, med ønsket næringsinnhold og egenskaper, er helt avgjørende for vekst i lakseproduksjon. I dag brukes det en god del plantebaserte råvarer inn i fôrproduksjonen til laks. Det er et sterkt press på landjordas ressurser så det er derfor et sterkt ønske fra næringen og sett i lys av globale problemstillinger å produsere mer av fôret basert på alternative råvarer. En av løsningene i så måte kan være å bruke mer av de mesopelagiske fiskeslagene til å produsere fiskefôr. De marine fôrressursene inneholder langkjedede omega-3 fettsyrer og nye kilder til denne fettsyren er særlig utfordrende å framskaffe.
Vi vet lite om de mesopelagiske artene da de står dypt og er veldig små. De faller utenfor de metodene som vanligvis brukes for å måle mengder. I tillegg er det ikke utviklet redskap som er tilpasset fangst av så små fisk. Derfor ønsket næringen å sette i gang dette prosjektet som er ledet av Sintef Ocean som har som hovedmål å utvikle en trål som egner seg til kommersielt fiske av mesopelagisk fisk. Prosjektet er finansiert av FHF.
Prøvefiske
Fra et innledende forsøksfiske i 2016 etter mesopelagiske fiskearter fikk forskerne nyttig informasjon om geografisk utbredelse, vertikal distribusjon, artssammensetning, innblanding av kommersielle fiskearter og fiskeadferd i forhold til trål. På dette toktet ble det brukt en Egersund 1200m HEX trål som under fiske hadde en horisontal og vertikal åpning på hhv. ca. 100 og 65 m. Generelt sett viste toktet at denne trålen var lite effektiv til å fange kommersielle mengder mesopelagiskfisk, men den fisket tilstrekkelig til at råstoffprøver kunne tas for videre laboratorieforsøk om bord. Av fisk var laksesild og nordlig lysprikkfisk de
fiskeartene med høyest forekomst, men betydelige mengder krill
ble også tatt.
Utarbeiding av ny trål tilpasset mesopelagisk fisk
To småskala forsøk ble gjennomført i en testtank i Hirtshals, Danmark i slutten av 2016. I det første forsøket ble en Egersund 1200m HEX. Se faktaark for flere detaljer. Etter forsøket ble det gjort noen tilpasninger. I forsøk to ble en Egersund 800m trål testet. Det ble estimert fangstareal og tauemotstand. Egersund 800m trålen ble så testet i fullskala for å gjennomføre geometrimålinger og gjennomføre undervannsopptak av enkelte trålkomponenter (se film under).
Der er imidlertid en betydelig usikkerhet hva gjelder trålenes faktiske fangstevne mht. maskestørrelse og effektive fangstareal. De store maskene fremst i Egersund 800 trålen hadde typisk en åpning på ca. 18%, mens de i utgangspunktet er designet for å ha en åpning på ca. 25-30%, noe som betyr at vi ikke oppnådde det maksimale trålåpningsarealet. Dette skyldes hovedsakelig for liten spredekraft fra tråldørene og side-kitene ved de aktuelle tauehastighetene. De 14 m2 tråldørene som ble brukt under forsøket hadde ikke tilstrekkelig med spredningskraft og slet med å gi trålen mer enn 50 m horisontal åpning. Side-kitenes plassering var heller ikke optimale og undervannskameraopptak viste at de ikke åpnet seg; dermed ble de fjernet. Det anbefales å bruke 1500-2000kg lodd per ving og sterkere eller større tråldører.
- At vi ikke fant fisk større enn 3-4 cm i store nok konsentrasjoner i 2017 gjorde at vi ikke kunne teste trålens effektivitet og bleienes evne til å tilbakeholde fisk større enn 40mm, og dermed kan vi ikke trekke noe konklusjon om trålens effektivitet. I 2018 så vi enda lavere konsentrasjoner av mesopelagisk organismer og det ble derfor ikke gjennomført prøvetråling, sier Eduardo Grimaldo fra Sintef Ocean, prosjektleder i denne studien.
Det er uklart om Egersund 800m-trålen er egnet til kommersielt fiske etter mesopelagisk fisk, fordi vi ikke fikk testet den under store konsentrasjoner av voksen (>40mm) mesopelagiskfisk. Trålen ble ikke heller testet under røffere værforhold enn frisk bris mht. konstruksjonsmessig styrke. Det anbefales å gjennomføre videre fullskala testing av trålen, helst under forskjellige værforhold.