Markedsbasert høsting av fiskeressurser
Forskningsprogrammet ?Markedsbasert høsting av fiskeressurser? har pågått over flere år. I programmet skal det utvikles kunnskap om hvordan ulike faktorer påvirker fangstadferd ? kunnskap som er nødvendig for å kunne betjene verdifulle markeder på en bedre måte. Høsting av lodde, utvikling av linefiske, suksesskriterier i fiskeflåten og problemstillinger fra reguleringsmøtet er fire nye delprosjekter som nå settes i gang.
I slutten av juni ble det arrangert et referansegruppemøte i Tromsø der sentrale funn fra forskningsprogrammet ble presentert og drøftet. Med basis i problemstillinger som bør prioriteres settes det nå i gang fire nye delprosjekter som gjennomføres i løpet av høsten 2007 og våren 2008, ledet av Fiskeriforskning i Tromsø på vegne av FHF. Linken er dessverre fjernetDelprosjekt 1: Markedsbasert høsting av loddeLinken er dessverre fjernet Fisket etter lodde i Barentshavet er for tiden stanset på grunn av svak bestand. Det er kommet signaler som kan tyde på at det åpnes for loddefiske i 2008, noe som vil avklares på reguleringsmøtet i slutten av november. Fra flere hold er det etterlyst en forvaltningsplan for loddebestanden. I dette delprosjektet skal det foretas analyser med et markedsbasert perspektiv for å komme med innspill til hvordan loddebestanden bør forvaltes. Man ønsker å avdekke hvordan fangst og produksjon bør foregå for å nå de mest verdifulle markedene. Analysene skal avdekke hvilke produkter som er aktuelle å foredle fra loddebestanden og hvordan lønnsomheten for disse har utviklet seg. Det vil også bli foretatt en vurdering av hvor stort uttak fra loddebestanden som er nødvendig for å holde kontinuitet i konsumloddeproduksjonen. Linken er dessverre fjernetDelprosjekt 2: Utviklingen av linefiske i Norge og på IslandLinken er dessverre fjernet Fangsten fra lineflåten er av høy kvalitet og ferskhetsgrad. Linefiske er viktig for å få tatt hysekvotene og for bedre fangstfordeling av torsk utover året. Linefisket i Norge har stagnert. Dette til tross for at både egnetilskudd og agnkvote er brukt for å gjøre linefisket mer attraktivt. Linefisket på Island har derimot en helt annen utvikling, der andelen av bunnfisk som tas med line har økt både blant de minste og de største fartøyene. Man antar at dette skyldes en kombinasjon av reguleringspolitikk, biologi og markedsmessige forhold. I dette prosjektet ønsker man å få økt kunnskap om hvordan forholdene kan legges til rette for økt linefiske. Man vil sammenligne utviklingen i linefisket i Norge og Island, spesielt med tanke på hvilke virkemidler forvaltningen i de to fiskerinasjonene har benyttet for å stimulere linefisket. Linken er dessverre fjernetDelprosjekt 3: Suksesskriterier i fiskeflåtenLinken er dessverre fjernet Målet med dette prosjektet er å utvikle kunnskap om hvorfor noen fiskefartøy oppnår høyere fangstverdi per kvoteenhet enn andre. Analyser som er gjort på dette området viser at driftsmønsteret til fartøy med tilsynelatende like teknologiske og kvotemessige forutsetninger er svært forskjellige. Prosjektet skal avdekke hvordan driftsmønsteret til fartøy som oppnår høyest pris per kvoteenhet skiller seg fra de øvrige fartøyene når det gjelder redskapsbruk, kvoteportefølje, sesongprofil, fangstområder, fartøystørrelse, organisering og spesialiseringsgrad. Videre er det viktig å forstå sammenhengen mellom fangstverdi per kvoteenhet og de fartøyene som oppnår høyest lønnsomhet. Dette er nødvendig når virkemidler skal utformes for å fremme fangstadferd for å nå de mest verdifulle markedene. Linken er dessverre fjernetDelprosjekt 4: Problemstillinger fra ReguleringsmøtetLinken er dessverre fjernet En viktig intensjon med prosjektet ?Markedsbasert høsting av fiskeriressurser? er å skaffe kunnskap som er nyttig for beslutninger i reguleringssaker. I forbindelse med høstens reguleringsmøte har Fiskeridirektøren bedt om innspill på reguleringsgrep knyttet til innføring av kvotebank for artene NVG-sild, kolmule og sei, samt innspill til arbeidet som nå settes i gang med å forenkle fangstreguleringene. Dette delprosjektet vil også omfatte forskningsaktivitet som har særlig relevans for problemstillinger reist under reguleringsmøtet.