Manglende kapasitet i strømnettet stopper Norges klimamål
Norge står overfor store utfordringer med å oppfylle klimamålene for sjømatnæringen innen 2040. Landets strømnett har ikke kapasitet til å erstatte fossilt drivstoff med elektrisitet i fartøy, oppdrettsanlegg og fabrikker.
En ny rapport fra Sintef anslår at sjømatnæringens behov for elektrisitet vil øke fra dagens 2,1 TWh til minst 7,5 TWh innen 2040. Dette er nødvendig for å redusere klimagassutslippene i tråd med målene. Strømnettet i dag er imidlertid ikke dimensjonert for å håndtere dette økende behovet for elektrisitet.
Rapporten avdekker også at den største barrieren for elektrifisering, er den lange tiden, såkalte ledetiden, det tar fra man starter planlegging av utbygging av infrastruktur til utbyggingen er ferdig.
Umulig å følge pålegg
– Presset på sjømatnæringen for å bytte ut fossilt drivstoff med fornybar energi er enormt, men næringen har ikke mulighet til å følge kravene om drastiske kutt i klimagassutslipp. Dette skyldes manglende infrastruktur og utilstrekkelig energiproduksjon, forklarer Hans Tobias Slette, forsker ved Sintef.
Som prosjektleder for EnerSea-prosjektet har Slette undersøkt hvordan sjømatnæringen kan gå over til fornybar energi. Ifølge prosjektets sluttrapport forventes det en nesten firedobling av energibehovet for strøm. For å møte dette behovet trengs det betydelige endringer i tilnærmingen fra både myndigheter og næringen selv.
Strømkappløp skaper flaskehalser
Fornybar energi er avgjørende for utvikling, vekst og reduksjon av klimagasser for sjømatnæringen. På grunn av elektrifiseringen av annen transport og industri, tidligere basert på fossil energi, er så godt som all ledig strømkapasitet i kystdistriktene allerede beslaglagt til elektriske ferger, elektriske kjøretøy, elektrifisering av sokkel, gassindustri på land og annen kraftkrevende næring. Dette forhindrer nyinvesteringer og nødvendige klimatiltak for sjømatindustrien.
– Dette setter sjømatnæringen og nye næringsprosjekter på sidelinjen i det grønne skiftet, sier Slette.
Han viser til konkrete eksempler der manglende nettkapasitet har forsinket eller stanset utbygging av industri, og setter andre prosjekter i vanskelige situasjoner med mange års venting og usikkerhet.
Elektrifisering av lokaliteter for tradisjonelt havbruk, lukkede havbruksanlegg og servicebåter utsettes eller skrinlegges også på grunn av manglende nettkapasitet.
Køsystem og reguleringer hindrer fremgang
Strømnettet har et køsystem for tildeling av kapasitet, som utgjør en betydelig barriere. Selv om myndighetene planlegger utvidelse av transmisjonsnettet, selve strømforsyningens ryggrad, vil dette neppe være en løsning for de fleste aktørene i sjømatnæringen de nærmeste årene.
Mye av omstillingen må skje gjennom alternative energikilder, men det er i dag ingen fullverdige, grønne, kommersielle alternativer til diesel, slår rapporten fast.
Å nå klimamålene krever full omstilling
Sjømatnæringen er sammensatt av mange ulike aktører og aktiviteter, med stor variasjon i tekniske og operasjonelle løsninger. Skal klimamålene om utslippskutt på 55 prosent innen 2030 og 90–95 prosent innen 2050 nås, må hele næringen over til løsninger basert på fornybar energi.
Rundt en tredjedel av energiforbruket i bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr er fossilt, kun 44 prosent av oppdrettsanlegg er tilkoblet landstrøm og 99 prosent av energiforbruket til havbruksfartøy dekkes av fossile drivstoff.
– Våre beregninger viser at en total omstilling til fornybar energi og alternative energibærere kan gi opptil 93 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra dagens nivå. Men dette er et optimistisk scenario og forutsetter null produksjonsvekst., forklarer Slette.
Forsinkelser gir økonomiske tap
Ifølge rapporten fører forsinkelser og mangel på nettilknytning til betydelige samfunnsøkonomiske tap, både i form av utslippskostnader og tapt, eller utsatt, verdiskaping.
De samfunnsøkonomiske kostnadene ved utsatte kutt i CO2-utslipp er anslått til 12–13 millioner kroner årlig. Den årlige tapte verdiskapingen fra et typisk prosjekt som venter på nettilknytning i slakteri- og foredlingsleddet ble beregnet til å være i størrelsesorden 15–20 millioner kroner, mens tapet kan være inntil 25 millioner kroner per år for et typisk matfiskanlegg i sjø.
Alternative løsninger og regelverksendringer
– Anslagene knyttet til ventetid er bruttoanslag, som innebærer at de ikke nødvendigvis uttrykker den samfunnsøkonomiske kostnaden, men er likevel en illustrasjon på hvilken verdiskaping som en kan gå glipp av dersom en etablering må utsettes som følge av manglende nettilknytning, forteller Slette.
På kort sikt kan vilkårsbasert nettilknytning og samarbeid om strømnettbruk være mulige løsninger. Det finnes ledig kapasitet i nettet som ikke utnyttes optimalt, men dette krever bedre koordinering.
– Skal vi lykkes med omstillingen, må det skje et samarbeid på tvers av bransjer. Også regelverk må utfordres i framtida, rundt de vanskelige spørsmålene som innebærer prioriteringer av næringer og samfunnsverdi. Når alt kommer på plass, vil en fullstendig omstilling i sjømatnæringen kunne gi utslippsreduksjoner opp mot nasjonale målsettinger. Men her er det et spørsmål om tid.
Godt kunnskapsgrunnlag for fremtiden
SINTEF, Menon Economics og Renergy har gjennomført EnerSea-prosjektet, som er fullfinansiert av FHF med 5 millioner kroner – i tillegg har partnere fra næringen stilt opp med egeninnsats verdt 200.000 kroner. Prosjektet dokumenterer energibehovet og barrierene for sjømatnæringens elektrifisering. Rapporten legger grunnlaget for hvordan Norge kan balansere økt verdiskaping og klimamåloppnåelse.
– Et godt kunnskapsgrunnlag med basis i sjømatnæringens ståsted er nødvendig for å nå målene om økt verdiskapning fra kysten og havet og for å nå klimamålene, sier fagsjef Øyvind Hilmarsen i FHF.