De ekstremt høye drivstoffkostnadene har ført til at store deler av fiskeriflåten har fått sine marginer redusert ytterligere. Reketrålflåten er blant de som har merket denne prisstigningen hardest i fiskerinæringen. Alle tiltak for å effektivisere drivstofforbruket vil være til det positive. Hovedformålet til dette prosjektet vil derfor være å redusere drivstofforbruket. Målet er å redusere drivstofforbruket med minimum 25% samtidig som fangsteffektiviten av reke opprettholdes. Det vil også satses på å utvikle en bunntrål som er mer skånsom mot bunnmiljøet og organismene som lever der, og som samtidig har en minimal bifangst av fisk.
Den grunnleggende ideen i det nye trålkonseptet er at trålen skal være tilnærmet selvspredende, der behov for spredningskraft av tråldører reduseres til et minimum og der sveipene mellom trål og tråldører (rullevekter) gjøres tilnærmet parallelle samt at nettet først og fremst skal nyttes til å lede reke mot fangstposen og i minst mulig grad bare filtrere vann. Selvspredende trål søkes oppnådd ved bruk av selvspredende plategear utviklet i FHF prosjektet Ny generasjons torsketrål, bruk av fleksible kiter (skjæreplater) montert på trålvingene, og eventuelt at trålkonstruksjonen lages med todelt bakpart slik at nødvendige krefter for å åpne trålen horisontalt reduseres. Dersom det er mulig å oppnå en tilnærmet selvspredende trål med tiltakene nevnt foran og eventuelle andre som framkommer i prosjektet, blir nødvendig spredningskraft for tråldører begrenset til å spre trålwiren foran tråldørene, som vil være i størrelsesorden 100-500 kg. Dette er spredningskrefter som sannsynligvis i stor grad kan oppnås med rullelodd istedenfor tråldører.
Nye utforminger og ikke minst lettere tråldører vil være vesentlige bidrag for å redusere bunnpåvirkningen under tråling. Det andre vesentlige bidraget til motstandsreduksjoner er å fjerne småmasket nett som har ubetydelig ledeeffekt på reke, dvs. nett i overpanelet som i stor grad kun filtrerer vann og samler fisk som må ut igjen lengre bak i trålen. Den tekniske utfordringen består i å lage innretninger som sørger for at underpanelet stiger mot et område som kan lede reke inn i en pose. Denne stigningen må kunne opprettholdes selv om posen tynges ned av rekefangst.
Gjennomføringen av prosjektet vil i stor grad baseres på erfaringene prosjektteamet fra Havforskningsinstituttet og SINTEF, Fiskeri og Havbruk har fått i gjennomføringen av FHF prosjektet Ny generasjons torsketrål og forprosjektet Mer lønnsom og miljøvennlig reketråling finansiert av Innovasjon Norge og FHF. Prosjektgjennomføringen vil også ha nytte av Norges forskningsråd-prosjektet How to avoid fish bycatch in shrimp trawls using behaviour differences som har som hovedformål å dokumentere atferd til fisk og reke inne i en trål med sikte på å utnytte eventuelle atferdsforskjeller for å unngå fiskebifangst i reketrål.
Teknisk utvikling av trål og tråldører i prosjektet vil nyttiggjøre matematiske simuleringsverktøy, modellforsøk i tank, halvskalaforsøk på fiskefelt og fullskala utprøvning på fiskefelt med kommersielle fartøy. Foruten forskerne som leder og gjennomfører prosjektet vil utvalgte reketrålfiskere blir invitert til å delta i en referansegruppe for prosjektet. Det forutsettes at denne referansegruppen er aktiv i hele prosjektperioden. Redskapsbedrifter/tråldørprodusenter vil bli trukket inn i prosjektet for informasjon og diskusjon av produksjonstekniske problemstillinger. Da trålkonseptet også vil måtte baseres på bruk av overvåkning av tråloppførsel vha redskapsinstrumentering, er det også aktuelt å inkludere produsenter av slik instrumentering i prosjektarbeidet. Linken er dessverre fjernetArbeidsplanLinken er dessverre fjernet Prosjektet er delt opp i fire faser; hvor fase 1 består av organisering av prosjektet, opprettelse av en referanse gruppe, samt utvikling av trålkonseptet via simulering.
Fase 2 vil bestå av simuleringer, utvikling og uttesting av modeller både i 1:10 og 1:2 skala (på fiskefelt). Fase 3 vil være utvikling og uttesting av fullskala komponenter og modeller under reelle forhold. Fase 4 vil være ferdigstilling av prosjektet med sluttrapport og informasjonsspredning. Prosjektet forventes avsluttet i 2008. I første omgang vil Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond gå inn med 600.000 kr til gjennomføring av første fase i utviklingen av en mer miljøvennlig reketrål.
Prosjektleder vil være John Willy Valdemarsen, Havforskningsinstituttet og med Kurt Hansen, SINTEF Fiskeri og Havbruk avd. Hirtshals og Kjell A. Gamst, Havforskningsinstituttet som øvrige prosjektdeltakere.