Dette kommer fram i et forprosjekt ved Havforskningsinstituttet og Villfiskforum, og med finansiering fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Målsetting med prosjektet var å samle informasjon og kunnskap om låssetting, slik at de viktigste låssettingsplassene blir tatt bedre hensyn til ved framtidig konsesjonsbehandling og i kommunale kystsoneplaner.
Tilgang på areal er i ferd med å bli en knapphetsfaktor flere steder langs kysten, og tradisjonelle fiskeområder er under press. Fiskerne mener det er derfor viktig å øke kunnskapen om hva som kjennetegner de beste låssettingsplassene, slik at disse kan bli kartlagt, prioritert og forvaltet på en bedre måte enn i dag.
Låssetting er benyttet gjennom generasjoner, og har vært en forutsetning for mye av fisket etter sild, makrell, sei og brisling. Låssetting sikrer god kvalitet på råstoffet og stabil levering til mottak og fiskeindustri, noe som øker lønnsomheten for både fisker og industri.
En låssettingsplass må først og fremst gi tilstrekkelig beskyttelse mot vær, vind og strøm. Dette er nødvendig for å hindre tap av fangst ved dårlig vær, unngå skade og stress på fisken og ødeleggelse av utstyr. Det er ellers viktig at låssettingsplassen er i rimelig nærhet til fangsstedet. Mens brisling i stor grad låssettes i indre fjordområder, har mellomlagringsplasser for sei, sild og makrell som regel en mer kystnær lokalisering. Kort avstand til kai og vei kan dessuten gi gode muligheter for alternative leveringer (tankbil). En stabil gjennomstrømming av friskt sjøvann er meget viktig for låssettingsplassen. Dette bl.a. for å sikre oksygentilførselen og fjerning av avfallsprodukter.
Saltholdigheten i overflatevannet ser ut til å ha betydning for den naturlige fordelingen av åte, noe som er av stor betydning når brisling skal gjøres åtefri før levering til hermetikkindustrien. I naturlige omgivelser synes brislingen å klare seg godt under varierende temperaturforhold, oksygenforhold og saltholdighet. Sild og makrell stiller strengere krav til miljøforholdene. Et steng er vanligvis 10-12 m dyp. Låssettes det på for grunt vann vil bunnsedimenter og krabber kunne ødelegge not og fangst. På dypere vann kan fortøyning bli vanskeliggjort. Fortøyningsmuligheter til land er et viktig supplement til oppankring.
Låssetting krever forholdsvis betydlige arealer. Selve området der stenget er fortøyd kan bare utgjøre 400 - 500 m2, men arealet vil øke med omfanget av fortøyninger og antall steng en ønsker å samlokalisere. En må også ha rom for å manøvrere nota på plass, noe som krever langt større tilgjengelige arealer.