Oppgavene er knyttet tiI det pågående prosjektet «Effekter av behandling mot lakselus, amøbegjellesykdom (AGD), og notrengjøring på gjellehelse hos laks i oppdrett». Målet med prosjektet er å forstå konsekvensene av ulike typer behandling for gjellehelsen til laks, samt hvilke undersøkelser som er viktig å foreta før slike behandlinger iverksettes for å sikre best mulig gjellehelse. Masterstudentene har studert tre ulike vanlige behandlingsregimer i norsk lakseoppdrett. Alle medfører stress for laksen og dermed helse- og velferdsutfordringer i etterkant.
Ferskvannsbehandling mot AGD
Denne delen av prosjektet undersøkte effekten på gjellehelse som følge av ferskvannsbehandling mot AGD i et kontrollert laboratoriemiljø hvor kun amøben som forårsaket AGD ble tilført i forkant av behandling. Hensikten var å kartlegge den isolerte effekten av behandlingen mot AGD uten påvirkning fra andre mikrober som er til stede i et naturlig miljø. Det ble ikke observert endringer i hverken gjellescore eller patologiske endringer som kunne tilskrives behandlingsregimet. Som forventet viste resultatene god effekt av behandling på AGD. Ved lav forekomst av amøber anbefales det i masteroppgaven at det tas prøver fra flere gjellebuer eller et større antall fisk da forekomsten kan være spredt. Ingen gjellebuer ser ut til å være mer mottakelige enn andre.
Termisk avlusning
Målet med dette studiet var å studere effektene av termisk avlusing på gjellehelsa til laks. Her fulgte studenten tre termiske avlusninger i kommersiell produksjon og gjennomførte et smitteforsøk i lab. I labforsøket ble ikke fisken utsatt for pumping og trenging slik den blir under behandling i felt. På den måten kunne man undersøke den isolerte effekten av varmt vann på gjellehelsen. Resultatene fra både felt og lab viste at forekomsten av patogener ikke økte på gjellene og at gjellehelsen ikke synes å bli påvirket negativt av behandling med varmt vann. Det som påvirket gjellehelsen mest, var høy patogenbelastning eller forekomst av virussykdommer i forkant og hvilken gjellestatus fisken hadde før behandling. På våren når det er mindre patogener i vannet har fisken lavere gjellescore og håndterer dermed termisk avlusning bedre enn på høsten.
Notrengjøring
I dette feltstudiet ble det undersøkt hvilken effekt notrengjøring har på laksens gjellehelse. Det ble ikke påvist at behandlingen økte forekomsten av gjellepatogener, med unntak at en lokalitet der bakterien Branchiomonas cysticola økte på gjellene etter notspyling Det ble påvist til dels høy forekomst av gjellepatogener i begroingsorganismer på nøtene. Oksygenmetningen og antall partikler i vannet endret seg under spylingen, noe som kan ha vært årsaken til økt stress hos laksen.