Involvering skaper resultater
Hvilke forskningsområder FHF prioriterer å legge ned innsats på er hvert år nedfelt i en handlingsplan som offentliggjøres ved årets begynnelse. Prioriteringene gjøres av FHF med sterk involvering av næringsaktører representert fra hele verdikjeden. Hele 110 personer fra næringen var i 2019 direkte involvert i disse prioriteringene gjennom FHFs styre, faggrupper og ressursgrupper. Ettersom lakselus er den enkeltfaktoren som har størst påvirkning på videre vekst i næringen, så er det naturlig at FHFs søkelys på lakselus gjenspeiler dette, inkludert god utnyttelse av rensefisk med god fiskevelferd. I tillegg er det fortsatt en rekke infeksjonssykdommer næringen har et stort behov for å bekjempe, så derfor har forskning på både CMS, HSMB, sår og AGD vært sentral. Tarmhelse og robust laks er andre områder hvor trykket har vært stort. Det blir lett mange prosjekter og resultater, og derfor er denne artikkelen sammensatt med et utdrag viktige resultater og aktiviteter i året som har gått slik at det skal være lettere å få et overblikk.
Rykk tilbake til start med luseforskningen
Luseforskningen de siste årene har dreid seg om å finne gode forebyggende metoder slik at lus ikke kommer i kontakt med laks, samt utvikling av ikke-medikamentelle behandlingsmetoder. Dette har gitt resultater i en nedgang i bruk av lusemidler på nesten 60%. Denne forskningen har også vist at vi mangler en del grunnleggende kunnskap om lusebiologi og samspillet mellom vert og parasitt. Det har derfor vært nødvendig å rykke noen skritt tilbake og styrke basalkunnskapen om lus. I prosjektet TEMPLUS har det kommet ny kunnskap om hvordan temperatur, salinitet og lys påvirker utvikling, effektivitet og adferd hos alle stadier av lakselus. Kunnskapen gir bedre grunnlag for å forstå og forebygge lakselus, og bidrar til bedre spredningsmodeller. Forskningen vil følges opp i et nytt prosjekt, INFEST, som startet opp i 2019.
Når laks gjennomgår ikke-medikamentell behandling utsettes den for fysiske forhold som er viktig å ha dokumentert gir tilfredsstillende fiskevelferd. Det er derfor utviklet en mekanisk fisk, en «sensorfisk», som måler hvilke fysiske forhold fisken gjennomgår i avlusningssystemer. Denne vil kunne brukes til å forbedre systemene for å eliminere risiko for dårlig fiskevelferd, og vil redusere antall fisk som brukes i uttesting av ny teknologi. Det er også naturlig å tenke seg at lakselus på sikt klarer å utvikle resistens mot de nye ikke-medikamentelle metodene på lik linje med hva lusa har gjort mot eksisterende medikamenter. I prosjektet Lakselusas sensitivitet for ferskvann og varmtvann er det nå utviklet og publisert en metode for å teste sensitivitet hos lakselus for lavere salinitet.
Bilde: Uttesting av sensorfisken ved avlusning
Når rensefisk slippes inn i merda sammen med laksen med den hensikt å være en lusespiser, så er det viktig å sikre god helse og velferd også for rensefisk. Det har vært et mål for næringen å øke kunnskapen om de ulike artene av rensefisk, slik at god fiskevelferd sikres. Gjennom prosjektet RENSVEL er det sammenfattet en rekke operative velferdsindikatorer for rognkjeks og berggylt, som kan benyttes av oppdrettere og andre som vurderer helse og velferd hos fisk.
Mindre ressurskrevende bunnundersøkelser
Alle oppdrettere har plikt til å overvåke hvordan utslipp fra anleggene påvirker områdene rundt. Dagens metoder er både dyre og tid- og ressurskrevende. I dette prosjektet er det utviklet en miljø-DNA-basert metode for rask, sensitiv og kosteffektiv overvåkning og evaluering av økologisk status for bunndyrsamfunnet under oppdrettslokaliteter. Prosjektet har kommet så langt at metoden nå valideres opp mot dagens standardmetode (MOM-C), og det er dialog med relevante myndigheter og sertifiseringsordninger om når og hvordan metoden kan tas i bruk.
Bilde: Prøvetaking av sediment under oppdrettsanlegg for uttesting av miljø-DNA metode for evaluering av bunndyr
Kolin – en nøkkelingrediens?
I prosjektet GutMatters er det gjennomført en kartleggingsstudie av laks i ulike oppdrettsanlegg langs kysten som viser at fettopphopning i blindsekkene samt betennelse i baktarmen er utbredt. Det ble vist at ved å øke nivået av kolin i fôret så forsvant disse problemene, og man fant også et kritisk grensenivå for stor laks. Dette er kanskje den kunnskapen med aller størst betydning for næringen i hele 2019.
Å tilføre tilstrekkelig med fosfolipider i lav-marine dietter har i tillegg, vist seg å være essensielt for å sikre god vekst og normal fordøyelighet av fett og fargestoff, jamfør funn i prosjektet Utnyttelse av pigment.
Av andre prosjekter som har studert næringsbehovene til laks så er det verdt å merke seg Ernæringens betydning for skinn-, tarm- og gjellehelse hos laks. Her ble det påvist at nivået av sink i fôret hos smolt er avgjørende for god oppbygging av barrierevevene til laks. Nivået av omega-3 i fôret hadde også en effekt på utnyttelsen av sink, som viser hvor viktig det er å forstå samspillet mellom ulike næringsstoff. I prosjektet OptiNutr fant forskerne at en spesiell sammensetning av aminosyrene i fôret ga mindre vevsskade etter PD sykdom, noe som indikerer at slike næringsstoff har en viktig betydning for laksens robusthet til å håndtere sykdom.
Ryggproblemer hos laks oppstår tidlig
Bilde: Korsstingsdeformitet i ryggsøylen hos laks
Ryggdeformiteter kan være en utfordring for laks. En av disse er såkalte korsstingsdeformiteter, som har ukjent årsak og som gir stor grad av nedklassing på slaktelinja. Det er derfor av stor betydning å kunne påvise problemene på et så tidlig stadium i laksens liv som mulig. I prosjekt Forebygging av korsstingsvirvler hos laks er det vist at laks med korsstingsvirveldeformiteter har defekter i ryggvirvlene på et område som kan tidfestes til vaksinetidspunktet. Disse defektene kan trolig brukes som tidlige tegn til problemene.
Saltvannstrening av settefisk gir mindre sår ved utsett
Bakterien Tenacibaculum gir sårproblemer hos laks. I prosjekt LimiT ble det gjort smitteforsøk med tenacibaculum som viste at smolt som har gått på lav styrke sjøvann (26 promille) versus rent ferskvann har betydelig lavere mottakelighet for utvikling av tenacibakulose etter sjøutsett. Prosjektet har også identifisert en rekke kandidater til virulensfaktorer som nå studeres nærmere.
Ny kandidat til behandling av AGD
Peredikksyre er et potensielt lovende medikament mot AGD (amøbisk gjellesykdom), med lav miljømessig risiko og ubetydelige bivirkninger på laksens helse. Dette har blitt vist i prosjektet Standardisering av AGD-gjellescore. Resultatene viser at laksens veksthastighet ikke ble påvirket av noen av eksponeringsalternativene, og at fôringsaktiviteten ble raskt gjenopptatt. Adferdsendring ble kun observert i forsøket med gjentatte PAA-behandlinger. Det ble ikke registrert økt dødelighet i noen av forsøkene, og den eksponerte fisken kom seg raskt etter behandling. Eksterne velferdsforandringer var av mild karakter.
Mattrygghet
Listeria er en bakterie som kan gi sykdom hos mennesker. Bakterien vokser på stort sett all mat, og kan finnes også finnes på laks. I året som har gått er det forsket både på hvordan bakterien finner veien inn på slaktebenken, men også å prøve å finne måter å bekjempe den på. I prosjektet Kartlegging av Listeria monocytogeneses i sjø ble det vist at fisk kan bli smittet med Listeria monocytogenes i sjø, og at dødfisk i merd kan bidra til å smitte fisk. Kunnskapen er svært nyttig for å klare å lukke smittehullene. Resultater fra et annet prosjekt har også vist at belysning av laks med UV-lys reduserer listeria-nivået med om lag 70–97 %. Ved i tillegg å tilsette salter av organiske syrer/fermentat kan total veksthemming oppnås.
Bilde: Uttesting av UV belysning av laks for å hemme eller drepe listeria
Konsekvenser av algeutbruddet våren 2019
I fjor vår ble Nord-norsk havbruksnæring angrepet av en massiv algeoppblomsting, som tok livet av veldig mye fisk på kort tid. I prosjektet Konsekvenser av algesituasjonen i nord er det vist at de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av algeoppblomstringene for de som ble rammet var betydelig. De direkte og indirekte bruttoeffektene estimeres til mellom 2,3 og 2,9 milliarder NOK. Effektene på sysselsetting rammet i størst grad slakterier og lokalitetsbesetninger, og til dels også leverandørnæring. Med bakgrunn i resultatene fra dette prosjektet har myndighetene kommet næringen i møte med en ordning som over tid vil oppveie for de alvorlige økonomiske konsekvensene næringen opplevde.
Plast på avveie
Forsøpling av havet er ingen tjent med, og absolutt ikke sjømatnæringen. Det er derfor av stor betydning for næringen å kartlegge hvor mye både havbruks- og fiskerinæringene bidrar med av dette avfallet. I prosjektet HAVPLAST estimeres et årlig utslipp av mikroplast fra fôrslanger i norsk lakseoppdrett i området 10–100 tonn. Utslipp av tauverk ved operasjoner på merdkanten er identifisert som en stor kilde til marin forsøpling fra oppdrett. Skader på anlegg og dårlig sikring er andre viktige årsaker til plastutslipp fra oppdrettsanlegg. Effektive handlingsplaner for å oppfylle næringens visjoner om null utslipp av plast til havet, forutsetter en omforent og langsiktig satsing på tvers av næring, forskning og myndigheter. Denne satsingen må inkludere en rekke tiltak knyttet til så vel sirkulær økonomi og miljødesign som til teknologiutvikling, ansvarsfordeling og regelverk.
Verdiskapingen av norsk sjømatnæring høyere enn noensinne
Hvert år gjennomføres det en analyse for å kartlegge verdiskapingen i sjømatnæringen, inkludert ringvirkninger. Analysen skal gi næringsaktører og andre aktører god oversikt over varestrømmer og muligheter for aktivitet som kan gi økt lønnsomhet i næringen, og være en stimulerende faktor for dette. Resultatene fra rapporten som kom i 2019 er at sjømatnæringen har hatt en sammenhengende vekst i verdiskapingen siden 2013 – og verdiskapingen passerte i 2018 for første gang 100 milliarder kroner inkludert ringvirkninger.
Resultatene fra næringens felles FoU-innsats skal bidra til videre vekst og utvikling for næringen, i nær og lang framtid. Resultatene presentert i denne artikkelen er bare et lite utdrag over prosjekter som var pågående eller ble avsluttet i 2019. Samlet gjennomgang av resultater fra avsluttede prosjekter finner du her: fhf.no/årsresultater