Seniorforsker Østen Jensen i SINTEF er forfatteren bak rapporten som tar for seg mye av forskningen utført siden rømmingsundersøkelsen i 2006. Rapporten inneholder en evaluering og kartlegging av problemstillinger rømming fra oppdrettsanlegg medfører, samt konkrete råd for hvordan dette kan unngås. Det er i særdeleshet følgende tre aspekter områder som er blitt grundig evaluert: Lokalitetsklassifiseringer og miljøkrefter, fortøyningssystemer, og egenskaper til not og notlin.
Fagsjef for FoU havbruk i FHF, Kjell Maroni, sier at denne rapporten samler mye av den eksisterende kunnskap som FHF, SINTEF og andre forskermiljøer har innhentet når det gjelder rømmingsproblematikken.
- Dette heftet er et veldig konkret, positivt bidrag til kunnskapsbasen for alle aktører innenfor dette feltet, og samtidig viser det hvor mye både nærings- og forskningsmiljøer har lagt ned av arbeid for å bidra til å finne bærekraftige løsninger på rømming, sier Maroni.
Etter en nøye gjennomgang av eksisterende data på dette området understreker Forskeren Jensen viktigheten av at man unngår å bruke langtidsstatistikk på måleserier av en månedsvarighet for å finne dimensjonerende strømhastigheter. Og skal man utføre strømmålinger må dette gjøres over et helt år, eller så må det brukes en minimums dimensjonerende strømhastighet på 0,5 m/s. Når det gjelder ising i/på oppdrettsanlegg var formålet med arbeidet å finne en tommelfingerregel for hvor mye ispåslag man kunne forvente på en lokalitet.
I lys av dette er modellene for ispåslag beskrevet i rapporten sammen med anbefalte driftsrutiner for å unngå rømming på grunn av ising. Linken er dessverre fjernetFortøyningssystemerLinken er dessverre fjernet Undersøkelsene av fortøyningssystemer viste at modellforsøk på anker med økt flukevinkel ga økt nedtrengingsdybde og dermed økt holdekraft. Avvik mellom beregnet og målt holdekraft var stort, noe som understreket vanskeligheten av å beregne holdekraften til ploganker analytisk. Fullskalaforsøk på anker viste også store variasjon i holdekraft og nedtrengningsevne, noe som resulterte i at det ble anbefalt å stille en rekke krav til anker som brukes i oppdrettsindustrien, blant annet at ankeret skal yte en minimum dokumentert holdekraft for det spesifikke bunnsedimentet på lokaliteten. I tillegg blir det anbefalt at rutiner for utsett av anker utformes slik at ankersetting kan gjennomføres på en forsvarlig måte med så få gjentak som mulig.
Modellforsøkene på nøtene viste at en økning i soliditet over 0,30 ikke ga en betydelig økning i dragkraft, og at denne effekten ikke ble fanget opp av de numeriske analysene. Ved en soliditet på 45 prosent ble kreftene overestimert med over 80 prosent ved en strømhastighet på 0,9 m/s. Undersøkelsene konstaterte videre at faren for gnag var avhengig av både strømhastighet, notutforming og nedlodding. Det ble også utviklet en ny testmetode for å bestemme gnagmotstanden til forskjellige typer notlin, samtidig som det konstateres at gnagmotstand avgjøres av materialvalg, produsent og impregnering.
Les hele rapporten her: Linken er dessverre fjernet