FHF viderefører og styrker innsatsen mot rømming
- FHF viderefører en tung satsing på rømmingsforebyggende forskning, selv om rømmingstallene går ned, uttaler direktør i FHF Terje Flatøy. Derfor satses det nærmere 5 millioner kroner på å videreføre FHFs FoU-program de neste to årene for å utvikle mer sikre oppdrettsanlegg.
- Fornøyd kan vi ikke være før problemet med rømming er redusert til et minimum, understreker Flatøy. I 2008 ble det innrapportert at om lag 328.000 fisk rømte fra norske oppdrettsanlegg, ifølge Fiskeridirektoratet. Av dette utgjorde laks om lag 100.000, mens det rømte 227.000 torsk. Resten var regnbueørret og kveite. Tilsvarende nivåer for rømlinger i 2007 var 290.000 for laks, 315.000 for regnbueørret og 85.000 for torsk. Linken er dessverre fjernetViderefører rømmingsforebygging frem til 2011Linken er dessverre fjernet Forskningsfondet FHF har støttet rømmingsforebyggende tiltak gjennom et større FoU-program som ble startet i 2006 og som nå videreføres frem til 2011. Den første fasen av programmet tok for seg selve konstruksjonene, operasjon av anlegg, strøm, strømmåling og ising. Det er flere utfordringer som får en fremtredende plass i den nye fasen. Linken er dessverre fjernetMaterialer må bli sterkere og leve lengerLinken er dessverre fjernet Et utviklingstrekk de siste årene har vært at oppdrettanlegg har blitt stadig større. Det benyttes i dag utstyr med størrelser som man har begrenset eller ingen erfaring med. Det man imidlertid vet er at økt størrelse gir større belastninger på konstruksjonene. Det er derfor behov for å dokumentere ulike materialers egenskaper når det gjelder styrke og levetid. Det er også vesentlig å kartlegge slitasje og gnag på not som kan oppstå på grønn av økt størrelse. I tillegg til de to hovedbolkene vil denne fasen også ta for seg heveoperasjoner med nøter, dokumentasjon av notkonstruksjoner samt kritiske komponenter og rutiner ved drift av anlegg. Linken er dessverre fjernetTrenger et fast holdepunktLinken er dessverre fjernet Det har vist seg at kunnskapen om holdekraft til forskjellige ankertyper har vært begrenset. I tillegg til fjellbolter er såkalte ploganker de mest brukte i dag. Sistnevnte har ved flere anledninger forflyttet seg eller i verste fall løsnet helt. Dette har gitt skader med påfølgende rømming som resultat. Gjennom modellforsøk vil man beregne holdekraft både til ankertyper som er i bruk og til eventuelle andre ankertyper som kan være aktuelle i næringen. Utstyrsprodusenter vil bli involvert i alle relevante hovedaktiviteter i den nye fasen av programmet. SINTEF Fiskeri og havbruk har fått oppdraget med å lede programmet. Det er etablert en egen styringsgruppe som ledes av Kjell Maroni i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening på vegne av FHF. For mer informasjon, se » Linken er dessverre fjernetprosjektbeskrivelseLinken er dessverre fjernet