I Morgenbladets artikkel «Millionene som bygger sjømatnasjonen» fremføres alvorlige påstander om hvordan Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) forvalter sitt oppdrag. Artikkelen har utløst en rekke kritiske utspill rundt forskningen og forskningsfinansieringen.
Kritisk debatt om betydelige samfunnsoppdrag er viktig, men debatten må, som forskningen, være faktabasert. Når det artikler og debattinnlegg i Morgenbladet hevdes, og et etterlatt inntrykk blir, at FHF ikke tar hensyn til forskningsetiske retningslinjer, at forskere håndplukkes og negative resultater blir forsøkt skjult, er vi nødt til å bidra med faktainformasjon om FHFs arbeidsform.
Norge har en målsetting om at samlet forskningsinnsats skal være 3 prosent av BNP, og det er et uttalt mål at næringslivet skal stå for to tredjedeler av dette. Næringsfinansiert forskning er følgelig en svært viktig del av forskningsaktivitetene i Norge, og den er ønsket. Sjømatsektoren har historisk hatt lav forskningsinnsats. Sektoren består av et tusentalls små og mellomstore bedrifter på sjø og land. Bare noen få større bedrifter har betydelig egen aktivitet i forskning og utviklingsarbeid (FoU).
I 2001 ble næringen og myndighetene enige om at FoU-innsatsen
skulle løftes gjennom en felles ordning med en avgift på 0,3
prosent av eksportverdien. Midlene kommer fra næringen og forvaltes
av næringen gjennom FHF. Prioriteringene gjøres av næringen i
fellesskap. Dette bidrar til å rette innsats mot områder som er
viktige fellesområder for sjømatsektoren.
Forskningsresultatene er åpne. Næringsfinansiert forskning gjør at
tema og problemstillinger kan defineres, men det er selvsagt
uakseptabelt å påvirke metodevalg og konklusjoner eller hindre fri
forskningsformidling. Forskningsetiske retningslinjer skal
ivaretas.
I saken hevdes det at negative forskningsresultater blir forsøkt holdt skjult. Alle resultater fra FHF-prosjekter er åpne, det er forankret i FHFs standardvilkår og gjelder alle prosjekter. Det er ingen begrensning på forskeres formidling av resultater i FHF-prosjekter, tvert imot forutsettes det i de fleste prosjekter at resultatene formidles aktivt. Dokumentasjon for påstanden i saken er en e-post fra 2007 mellom en næringsorganisasjon og FHF om en mulig prosjektidé. Formuleringen i mailen kan tyde på at næringsorganisasjonen så for seg at resultater var kjent før man gikk ut med dem. Prosjektet som ble resultat av dialogen, ligger åpent tilgjengelig på FHFs nettsider, og det er intet som tyder på at resultater ble holdt tilbake.
Det hevdes fra flere hold i artikkelen at FHF driver utvelgelse
av enkeltforskere.
Utvelgelse av enkeltforskere gjøres av forskningsinstitusjonene.
Påstandene er blant annet basert på sammensetningen av et
ekspertutvalg for metodevurderinger. Kritisk og åpen vurdering av
metoder er helt legitimt, og prosjektet er beskrevet på FHFs
nettsider. I tillegg nevnes et forprosjekt der det var dialog rundt
deltagere som hadde gjort arbeid som kunne være nyttig for et
eventuelt prosjekt. Forprosjektet resulterte imidlertid ikke i
hovedprosjekt.
Konkurranseutsetting vil være viktig for å sikre effektivitet i ressursbruk og nøytralitet i valget mellom forskningsinstitusjoner. Det vil imidlertid også være tilfeller der konkurranseutsetting ikke er et bidrag til best mulig ressursutnyttelse, og ikke er formålstjenlig. FHF konkurranseutsetter prosjekter, har et mål om at det skal øke, og det gjør det.
Havbruksforskningen i Norge er betydelig og svært viktig for videre bærekraftig utvikling av næringen. Norske forskere innen havbruk er verdensledende. Da er det både naturlig og positivt med åpen kritisk debatt rundt denne forskningen.
FHF kikkes gjerne i kortene, og ingen er ufeilbarlige. Dersom det gjøres feil, er det bra at det dokumenteres slik at feil kan rettes opp. Men åpen og kritisk debatt må være basert på fakta og rett virkelighetsbeskrivelse.
- Geir Andreassen, administrerende direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)