Gjellene er et livsviktig organ for utveksling og opptak av gasser og ioner fra miljøet, og samtidig en innfallsport for mikroorganismer og sykdomspatogener. I sjøanlegg registreres det ofte dødelighet eller redusert velferd forbundet med nedsatt gjellehelse, som ikke kan relateres til tilstedeværelse av et spesifikt patogen. Det mistenkes at slike problemer skyldes multifaktorielle eller komplekse årsakssammenhenger, hvor faktorer av både infeksiøs og ikke-infeksiøs karakter som stress, miljø, alger/planktoniske organismer, driftsoperasjoner m.m. medvirker. Behandling mot lakselus domineres av varianter av ikke-medikamentelle avlusningsmetoder som varmtvann og spyling, og det kan ikke utelukkes at slike behandlinger disponerer for gjelleproblemer. I tillegg benyttes ulike forebyggende tiltak som for eksempel skjerming (skjørt) og hyppig not-rengjøring, som kan medføre utfordrende vannmiljø og således påvirke fiskens gjellehelse og funksjon. Det er følgelig behov for kunnskap om hvordan slike operasjoner og produksjonspraksis påvirker gjellehelse, og hvorvidt slike representerer risikofaktorer for utvikling av gjellelidelser på kortere eller lengre sikt.
FHF lyser derfor ut inntil 24 millioner kroner for å fremskaffe nødvendig kunnskap om gjelleutfordringer hos oppdrettet laksefisk. Prosjektsøknader skal ha en anvendt tilnærming hvor resultater og kunnskap skal tilstrebes å kunne bidra til forebygging eller reduksjon av nedsatt gjellehelse og gjellelidelser, gjennom forbedret risikostyring, optimalisert produksjonspraksis eller videreutvikling av strategier for avlusninger og andre relevante belastende driftsoperasjoner. Søknader kan ikke omhandle rene studier på effekter av infeksiøse agens/sykdommer eller epidemiologi, men slike agens kan inngå som en del av problemstillingen dersom relevant.
Søknadsfrist er satt til 1. juni 2018 kl 15:00. Se hele utlysningsteksten her.