Blek og eller ujevn rødfarge i laksemuskel er i økende grad rapportert som et kvalitetsproblem for norsk oppdrettslaks. Pigmentnivået har vært jevnt avtakende de siste årene, og i 2020 er det oppdrettere som rapporterer om de laveste pigmentnivåene som er målt i norsk oppdrettslaks noensinne. Økt tilsetning av pigment i fôret synes ikke å løse problemene, så det er behov for mer kunnskap for å finne andre løsninger.
Gener styrer pigmentering
Laksen responderer trolig på stress med å forbruke astaxanthin som antioksidant. For å løse pigmenteringsproblemet har fôrets innhold av astaxanthin blitt økt, men på grunn av lavt opptak over tarmen har ikke dette resultert i tilstrekkelig forbedret muskelinnfarging.
Målsettingen med dette prosjektet var å:
1) bruke knock-out (KO)-linjer av laks for å studere effekten av enkeltkandidatgener på innfarging og identifisere metabolske nettverk som er påvirket av disse genene.
2) bruke selekterte avlslinjer av laks (rød/blek) i et sjøvannsforsøk for å kvantifisere opptak av pigment og undersøke hvorvidt gjentatt eksponering for hypoksi/stress påvirker innfarging.
Overgang fra marint til vegetabilsk fôr
Forsøkene bekreftet at genet beta-carotene oxygenase 1-like trolig er det viktigste genet som styrer pigmentering. Genuttrykksanalyse avslørte også at astaxantin-metabolisme og underliggende synteseveier av gener er koblet til kolesterol biosyntese, vitamin D syntese og lipid metabolisme. Med tanke på at vegetabilske oljebaserte dietter påvirker gener som kontrollerer lipidmetabolisme, kan resultatene indikere at overgangen fra marint til vegetabilsk fôr også kan ha påvirket astaxanthin-metabolismen.
Sjøvannsforsøket viste ingen tap av astaxanthin eller filetfarge etter gjentatt trenging og hypoksi i forkant av utslakting. Denne observasjonen gjaldt både røde og bleke genetikk-linjer. Fiskegrupper utsatt for stress hadde for øvrig lavere kroppsvekt og kondisjonsfaktor sammenlignet med ustressede kontroller.
Rød laks – genetiske effekter
Prosjektet har avdekket viktige molekylære mekanismer og gener som styrer innfarging av pigment i laksemuskel, gjennom fiskeforsøk med bruk av ulike genetiske linjer selektert for ulik grad av innfarging. Videre indikerer resultatene at gjentatt stress har negativ påvirkning i produksjonssammenheng, men at dette er uavhengig av pigmentering. Overlappende nettverk av gener som styrer astaxanthin- og lipidmetabolisme belyser at ulike fettkilder i fôret kan være viktig for å oppnå tilfredsstillende pigmentering.
Les mer om resultatene fra prosjektet her