Det ble lagt særlig vekt på patologiske forandringer i gjellevevet, vertsresponser, endringer i belastning av patogener, og endringer i sammensetning av mikrobiota på gjellene. Hovedmålet var å fremskaffe ny kunnskap som skulle resultere i anbefalte tiltak for bedre gjellehelse hos laks i sjø og redusere tap knyttet til drift av sjøanlegg.
Skånsom avlusingsstrategi
Termisk behandling under kontrollerte betingelser, altså uten patogener til stede og uten trenging av fisken, førte ikke til dødelighet eller redusert gjellehelse hos laks. I felt kan termisk behandling gi økt dødelighet ved tilstedeværelse av høy tetthet av enkelte gjellepatogener, samt virusinfeksjoner. Det anbefales derfor at det gjennomføres en screening for utvalgte patogener som et forebyggende tiltak og beslutningsgrunnlag før termisk avlusning gjennomføres. Prosjektet undersøkte også behandling med kjølt ferskvann etterfulgt av termisk avlusing, og dette synes å være en mer skånsom avlusingsstrategi sammenlignet med bruk av kun termisk avlusing alene.
Behandling med ferskvann mot P. perurans (ved utbrudd av AGD) er en effektiv metode for å redusere tettheten av amøben uten å gi redusert gjellehelse eller økt dødelighet som følge av behandlingen. Forutsetningen er at fisken behandles før den utvikler alvorlig AGD og at fisken har god helse og ingen andre alvorlige sykdommer.
Bakteriesamfunn gjenspeiler drift
Rengjøring av nøter ved spyling kan medføre økt dødelighet, men i dette studiet ble økning i dødelighet kun observert på en lokalitet. Spylingen økte partikkeltettheten i merdmiljøet, men gav ikke vevsendringer i fiskens gjellevev og hadde kun en mindre påvirkning på prevalens og tetthet av patogener. Det ble påvist ulike typer smittestoff i avspylt materiale, så spyling av nøter uten oppsamling av fragmenter kan resultere i spredning av mikroparasitter til nabomerder og kanskje til naboanlegg. Det ble også observert at spyling kan påvirke oksygenprofilen i merden som blir behandlet.
Alle driftsoperasjoner som ble studert i prosjektet hadde signifikant effekt på gjelle-mikrobiota, som både responderte negativt og positivt som følge av intervensjonene. Dette var også tett koblet til gjellens immunologiske responser. Det synes derfor som om gjellens mikrobielle samfunn gjenspeiler intensiteten av driftsoperasjonene samt fiskens helse- og velferdsstatus, og kan være interessant som et mulig diagnostisk verktøy.
FHF mener at prosjektet har fremskaffet ny og verdifull kunnskap om hvordan viktige driftsrutiner som avlusning, AGD-behandling og notrengjøring påvirker fiskens helse og velferd. Resultatene fra prosjektet kan brukes som en veiledning til lakseprodusenter med henblikk på hvilke undersøkelser som bør gjennomføres før behandling for å sikre best mulig gjellehelse hos laksen under og etter behandling.
Les mer om resultatene her.