Basert på en helthetsvurdering i denne studien og de reguleringer og miljøsertifiseringer som virker i den norske havbruksnæringen, konkluderes det med at det er lite sannsynlig at norske havbruksanlegg er en kilde til omfattende marin forsøpling.
Marin forsøpling får stor oppmerksomhet og Miljødirektoratet kaller marint søppel for "en av vår tid største miljøproblem". Studiet var initiert av Sjømat Norge med det målet å fremskaffe en oversikt over mengde avfall fra sjøbasert havbruk og dokumentere hvordan de viktigste fraksjonene håndteres av næringen og avfallsmottakere. Et viktig delmål var å undersøke havbruk fra hele Norge, for å finne eventuelle regionale forskjeller.
For å gjennomføre denne studien ble det intervjuet et stort antall oppdrettsselskaper, utstyrsleverandører og gjenvinningsanlegg.
Resultatene viser at norske havbruksaktører i dag har rutiner for avfallshåndtering og bruker tilgjengelige tilbud. Aktiviteter som eventuelt forårsaker marin forsøpling er for eksempel bruk av tau og andre innfestingsmaterialer. Nye teknologier som luseskjørt og leppefiskskjul utgjør betydelige mengder materialer. Aktørene dokumenterer i liten grad mengder, sortering og hva avfallet går til, men vet at disse opplysningene er tilgjengelige
Ut fra studien har prosjektgruppen kommet frem til følgende anbefaler: 1) havbruksnæringen må i større grad dokumentere avfallshåndteringen sin; 2) det trengs mer spesifikk og helhetlig kunnskap om hva som er de beste gjenvinningsløsningene for materialene fra norsk havbruk; og 3) det bør blir mer fokus på miljødesign av havbruksutstyr slik at det genereres mindre avfall og slik at næringen selv kan bruke gjenvunnet materiale.
Prosjektet tok kun for seg materielt avfall fra utrangert utstyr og annet forbruksmateriell, det ekskluderer andre kjente typer av avfall fra sjøbaserte havbruksanlegg som farlig avfall, biologisk avfall (dødfisk) og utslipp av slam. Det ble heller ikke gjort noen vurderinger i forhold til slitasje i fôrslager som kan danne mikroplast i sjøen. Denne problemstillingen kom opp etter at prosjektet var startet og det ble diskutert, men vi valgte å holde oss til opprinnelig plan.
Prosjektet er gjennomført som et samarbeid mellom SINTEF Ocean og SINTEF Byggforsk. Denne rapporten er utarbeidet etter oppdrag fra Fiskeri og havbruksnæringens forskingsfond (FHF) etter en rettet forespørsel om prosjektforslag i konkurranse med andre FoU miljø.
Sluttrapport og flere detaljer fra prosjektet finnes her