Artsidentifikasjon med flerfrekvens ekkolodd
Ved hjelp av spesialtilpasset programvare, kan ekkolodd-data brukes for å skille mellom fiskestimer av ulike arter. Dette gjør det mulig med et mer selektivt fiske, i første omgang i den pelagiske fiskeriflåten. Det kommer frem i et prosjekt fra forskningsfondet FHF.
Programvaren det er snakk om heter SEAT (School Exploritation and Analysis Tool). Tanken er at når man observerer flerfrekvens ekkolodd-data over et spekter av frekvenser, fører ulike fiskearter til ulikt mønster i ekkostyrken. Linken er dessverre fjernetUtprøving i pelagisk sektorLinken er dessverre fjernet Systemet er installert og utprøvd på tre fartøy i pelagisk sektor i perioden februar 2007 til juni 2008. To av fartøyene, "Libas" og "Eros", er utstyrt ekkolodd med frekvensene 18, 38, 70 og 200 kHz, mens det tredje fartøyet, "Tromsbas", kun har 38 og 200 kHz svingere. Fiskerne kan selv "trene" programvaren med egne observasjoner. Dette gjør programvaren til et stadig bedre verktøy ettersom skipperne gir inn sine egen data. Under utprøving ble det tatt stort sett helt rene fangster av både sild og makrell, og de akustiske verdiene av disse ga gode kategoriseringer i SEAT, og viser at programvaren fungerer. SEAT fungerte også ved bruk av to frekvenser, noe som gjør programvaren anvendelig for en større del av flåten. Linken er dessverre fjernetStor akustisk likhet mellom sild og hestemakrellLinken er dessverre fjernet Høsten 2007 ble det gjennomført totalt syv tokt hvor ekkolodd-data ble innsamlet under kommersielt fiskeri etter sild og makrell. Fangstdata og akustiske data ble sammenliknet for å gi et forbedret analysegrunnlag. Systemet ble også brukt under fiske etter hestemakrell, men det ble på dette toktet ikke tatt noen fangster. En del akustiske målinger ble likevel foretatt under leting, og systemet klassifiserte disse som hestemakrell. Da hestemakrell og sild er to av artene som er vanskeligst å skille akustisk, og ofte befinner seg i samme områder under fiskeriet på høsten, er videreutvikling av hestemakrellklassifiseringen et av hovedsatsningsområdene fremover. Nytt forsøk blir gjort høsten 2008. I løpet av våren har programvaren også blitt prøvd ut under pelagisk fiskeri i Chile, hvor det har vært stor interesse for ideene rundt akustisk artsidentifisering. Linken er dessverre fjernetAndre fiskeslag og fiskerierLinken er dessverre fjernet Våren 2008 er det dessuten samlet inn akustiske data under kommersielt fiske etter lodde og tobis, og frekvensresponsen til disse ser lovende ut med tanke på artsidentifisering. Disse artene kan dermed også implementeres i SEAT. Fremover planlegges det en forbedring av teknologien slik at den også kan anvendes innen andre fiskerier, for eksempel torskefiskeriene og industrifisket i Nordsjøen. Interaksjon med Havforskningsinstituttets prosjekt "Referanseflåten" har gjort SEAT kjent for en bred del av norsk fiskerinæring. Flere ulike sektorer, blant annet lineflåten og industritrålerflåten, har nå meldt sin interesse. Linken er dessverre fjernetSkal tilbys bredere del av flåtenLinken er dessverre fjernet En viktig del av prosjektet har vært å kvalitetssikre programvaren og implementere funksjoner som fiskerne ønsker. Det er lagt inn prosedyrer for kalibrering (standardisering av ytelse), noe som er viktig for at båtene skal kunne utveksle data. Det gjenstår fortsatt litt arbeid med forbedring av programvaren, og når dette er foretatt, vil den bli tilbudt en bredere del av flåten for økning av erfaringsgrunnlaget. Prosjektet har vist at akustisk kategorisering kan være svært nyttig i moderne, kommersielt fiskeri, og den store interessen fra næringen tyder på at et slikt produkt vil være både nyttig og etterspurt. Linken er dessverre fjernetProsjektetLinken er dessverre fjernet Prosjektet administreres av Norges Fiskarlag på vegne av forskningsfondet FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond). Det er utført som et samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet, Christian Michelsen Research (CMR) og fiskerinæringen. For mer informasjon, se » Linken er dessverre fjernetutdypende og oppsummerende prosjektrapportLinken er dessverre fjernet » Linken er dessverre fjernetprosjektbeskrivelse og -oppsummeringLinken er dessverre fjernet » Linken er dessverre fjernettidligere artikkel om prosjektetLinken er dessverre fjernet