88% utnyttelse av restråstoff i norsk sjømatnæring

At restråstoff utnyttes og skaper verdier har stor betydning for norsk sjømatnæring.
Derfor er det viktig at det dokumenteres og nå foreligger siste dokumentasjon fra Sintef, basert på 2023-tall.

Av en samlet fangst og produksjon på ca. 3,2 millioner tonn i 2023 oppstod  ca. 1,4 millioner tonn restråstoff.
Dette er betydelige ressurser som for det første må ivaretas og dernest må utnyttes for å skape verdier, for det skapes store verdier av restråstoff i næringen.

Utnyttelsesgraden er høy; 88% prosent av restråstoff utnyttes, noe som er litt opp fra året før, og utnyttelsesgraden varierer mellom de ulike sektorer. 
 Innen pelagisk sektorer er utnyttelsen 100% noe som skyldes at all fangst landes, men også at det meste av norsk makrell eksporteres som rund fisk og restråstoff oppstår da ikke ved bearbeiding i Norge.
Innen havbruk er også utnyttelsen høy, der det er blod som er det restråstoffet som ikke i stor grad utnyttes.
Hvitfisksektoren hadde i 2023 en utnyttelse av restråstoff på 68% der viktigste årsak til ikke utnyttet restråstoff er sløying eller prosessering om bord på de havgående fartøyer hvor restråstoff ikke bringes til land.

Samlet bruttoverdi omsatt av marint restråstoff var for 2023 beregnet til ca. 8,3 milliarder kroner.
Det betyr en verdiøkning fra verdien av det restråstoffet industrien hadde som utgangspunkt (4,5 mrd. NOK) på ca. 3,8 milliarder kroner.

I prosjektet er det også utviklet et dynamisk visningsverktøy som kan leses både på norsk og engelsk.
Der kan du få frem grafiske oversikter over hvor høy anvendelse det var, i hvilke fylker de oppstår, hva de anvendes til og hvilke produktgrupper som omsettes, og du kan hente tall fra over ti år tilbake.
Du finner visningsverktøyet her.

Du finner all informasjon om prosjektet , sluttrapport og fakta-ark her.