Gjellesykdom hos laks er forbundet med en rekke ulike patogener, inkludert bakterier, virus, mikrosporidier og andre parasitter. Begrepet "gjellesykdom" er en generell beskrivelse av flere forhold som påvirker gjellene på laks og inkluderer sykdommer som for eksempel amøbisk gjellesykdom (AGD), laksepox og epitheliocystis. Problemene er størst på høsten, men vi går nå inn i en tid hvor det påvises flere og flere gjelleagens hos fisken.
Laksenæringen opplever økende problemer med nedsatt gjellehelse og gjellelidelser. I noen tilfeller med kjente gjelleagens og i noen tilfeller uten kjent årsak. Økende håndtering og lusebehandling er trolig også medvirkende her. Ny forskning som kan gi kunnskap og verktøy for å forebygge eller redusere dødelighet og velferdsutfordringer knyttet til slike problemer vil ha stor nytteverdi for næringen.
FHF prioriterer derfor gjelleproblematikk høyt og har satt i gang flere forskningsprosjekter de senere årene. Det er også lyst ut midler til nye gjelleprosjekter med planlagt oppstart i år.
AGD
FHF har nylig avsluttet flere prosjekter på amøbegjellesykdom (AGD).
Amøben som forårsaker AGD sett i elektronmikroskop. Foto: Veterinærinstituttet
Et av prosjektene studerte effekten av hydrogenperoksid og ferskvann på både amøbe og laks ved ulike konsentrasjoner og behandlingstider. Resultatene viser at ferskvann har best effekt og er mer skånsomt for laksen, særlig ved høyere vanntemperaturer. Tilsvarende positive effekt ble funnet for brakkvann. Behandling ved lav gjellescore ga en mer langvarig reduserende effekt sammenlignet med behandling ved høyere gjellescore (Prosjekt 901036).
Et annet prosjekt har studert variasjonen hos ulike kloner av amøben som forårsaker AGD fra oppdrettslaks og fra utvalgte villfiskarter, men funnet at det ikke er mulig å påvise genetisk variasjon, tross betydelig variasjon i virulens mellom ulike kloner. Det er utviklet verktøy (PCR assay) for å skille mellom amøben og relevante symbionter. Smitteforsøk med ulike kloner med henblikk på virulensegenskaper viser at både temperatur og vertsfaktorer trolig har betydning. Videre ser man at samme klon kan ha ulik virulens avhengig av bakteriefloraen på gjellene, og bakterier kan således være av betydning for amøbens virulens og utvikling av gjellescore. Histopatologiske studier av laks med ulik gjellescore viser at amøben påvirker gjellene både mekanisk og ved utskillelse av enzymer (Prosjekt 901053).
Et nylig avsluttet prosjekt på laksefamiliers genetiske motstandskraft mot AGD, har vist at resultater fra kontrollerte smitteforsøk på familiegrupper i lab ikke gir et godt mål for deres motstandskraft mot AGD som observert i feltforsøk. Uansett konkluderer prosjektet at bruk av genomisk informasjon vil kunne øke den genetiske framgangen for motstandskraft mot AGD, både gjennom høyere sikkerhet på avlsverdiene og høyere seleksjonsintensitet (Prosjekt 901147).
Hvilken metode som er best for å score AGD har vært omdiskutert, og det er fra næringens side et ønske om å utvikle en entydig metode for å score gjeller slik at man også kan sammenligne anlegg fra anlegg og ikke minst bestemme best behandlingstidspunkt. Dette prosjektet fokuserer også på hvordan man kan skille AGD-score fra andre gjelleskader, og hvordan tilstedeværelse av andre patogener kan påvirke gjellescoring i felt. Prosjektet ble nylig presentert på kyst.no. Et todelt gjellescoringssystem hvor man tar utgangspunkt i den mest affisert enkeltgjellebuen er vurdert som godt egnet til gjellescoring på merdkanten, både på fisk tidlig og sent i sykdomsforløpet (Prosjekt 901333).
Gjellescoring på merdkanten. Foto: Veterinærinstituttet
Det er akkurat startet et prosjekt som skal studere effekten av pereddiksyre (PAA) for behandling av AGD. Her vil det gjøres pilotstudier for å undersøke om PAA kan være et mer effektivt og bærekraftig alternativ enn de eksisterende medikamentene på dagens marked (Prosjekt 901472).
Laksepox
Laksepox forårsakes av et virus som gir store utfordring for laksens helse, særlig i forbindelse med økende bruk av resirkuleringsanlegg. Et prosjekt som startet i 2016 fokuserer på smittesporing i fisk og miljøprøver, sanering av anlegg, samt mulig vertikal overføring. Hovedmålet er å etablere nødvendig kunnskap for å kunne bekjempe laksepox i produksjonssyklus til og med postsmolt-fasen i sjø (Prosjekt 901270).
Ny utlysning
I tillegg har FHF nå lyst ut midler til prosjekter som har som mål og gi økt kunnskap og nye verktøy som kan forebygge dødelighet og velferdsutfordringer forbundet med nedsatt gjellehelse og gjellelidelser hos oppdrettet laksefisk (utlysning). Søknadsfristen er 1. juni.