Nytt fôr kan kommersialisere små kongekrabber
Med nytt tørrfôr og smartere fôringsstrategier kan små, villfangede kongekrabber vokse seg store – og med det bli kommersielt verdifulle.

De fleste kjenner kongekrabben som stor og rød, rett og slett en luksus på tallerkenen. Men langs kysten fanges også tusenvis av små krabber som aldri når markedet. Nå har forskere funnet en mulig løsning: Oppfôring.
Gjennom utvikling og testing av nytt fôr, kombinert med tilpassede fôringsstrategier, har forskere fra Nofima funnet metoder som gjør det mulig å ta i bruk krabber som ellers ikke ville hatt kommersiell verdi. Prosjektet, finansiert av FHF, har pågått i to år og kan være starten på et nytt kapittel for norsk kongekrabbenæring.
Bygget fôret fra bunnen av
Kongekrabben er en utfordrende fôringskandidat. Den er både kresen og voldsom, og når den spiser rives fôret ofte i stykker, noe som fører til store mengder fôrspill.
For å møte denne utfordringen utviklet forskerne pellets med ulike bindemidler. Fem typer ble testet, og gelatin viste seg å gi best holdbarhet og stabilitet i vann. Hvetegluten utmerket seg også, med hensyn til tydelig interesse fra krabbene og hveteglutens egenskaper som protein tilskudd. Disse to ble derfor valgt for videre arbeid.
Krabben har høyt proteinbehov
Etter å ha sikret fôrets tekniske kvalitet, gikk forskerne videre til å optimalisere næringsinnholdet. Flere ulike dietter med varierende nivåer av protein og fett ble testet ut på krabber i vekstfase.
Resultatene viste at krabbene vokste klart best på dietter med et proteininnhold på mellom 50 og 60 prosent. Dette er et høyt nivå sammenlignet med andre marine arter, og viser at kongekrabben har et betydelig proteinbehov – særlig etter skallskifte, når muskelveksten er mest aktiv.
Fikk like god vekst med mindre fôr
I prosjektets siste fase ble ulike fôringsregimer testet: Kontinuerlig fôring (tre dager i uken), annenhver uke, og tre-ukers intervaller med fôring og faste.
Forsøkene viste at krabbene oppnådde like god vekst uavhengig av fôringshyppighet. Samtidig brukte intervallgruppene betydelig mindre fôr totalt sett. Krabbene i disse gruppene spiste mer effektivt, og det ble registrert lavere dødelighet og færre skader. Dette kan henge sammen med krabbens lave stoffskifte og langsomme fordøyelse – egenskaper som gjør at den skiller seg fra for eksempel fisk, som vanligvis fôres etter appetitt.
Fra avfall til ressurs
Prosjektet viser at det er fullt mulig å ta i bruk en undervurdert ressurs. Med riktig fôr og fôringsstrategi kan små kongekrabber vokse til ønsket størrelse og kvalitet. Det gir mulighet for bedre ressursutnyttelse og økt verdiskaping, spesielt i områder der det i dag landes undermåls krabber uten kommersielt marked.