Ny kunnskap om støy kan bedre fiskevelferden
Innsikt i hvilke lyder som stresser laksen i oppdrett gir nye muligheter for å redusere belastning og bedre fiskevelferden. Nå anbefaler forskere konkrete tiltak og etterlyser standardisert lydovervåking i anleggene.
Lyd fra oppdrettsanlegg i sjø spilles av for laks i ferskvannskar.
Oppdrettslaks lever i et miljø tidvis preget av støy fra teknisk utstyr, båttrafikk og lignende. Et forskningsprosjekt gjennomført av Havforskningsinstituttet i samarbeid med Deakin University og NMBU, viser at kraftig og stressende lyd, selv i korte perioder, kan utløse fluktrespons og økt produksjon av stresshormonet kortisol hos laks.
Forsøket viste at lydnivået tilsvarende det som oppstår ved sprengning eller meget støyende arbeid i nærheten, kan påvirke fisken negativt i lang tid. Selv om kortisolnivåene avtok over tid, ble det etter én måned funnet tydelige tegn på kronisk stress og redusert genuttrykk i hjernen på parametere knyttet til vekst og reproduksjon.
Bør redusere støy i anleggene
Forskerne bak studien anbefaler en rekke tiltak for å redusere støy i oppdrettsanlegg.
– Det handler blant annet om åpenbare grep som å minske uforutsigbar lyd der det er mulig, sier HI-forsker Frode Oppedal.
Tiltakene inkluderer bruk av dempere på luker og vurdering av alternative metoder eller demping ved sprengning i nærheten av anlegg. Elektriske båter er et annet viktig virkemiddel, ettersom de lager mindre støy enn motordrevne fartøy. I tillegg bør anlegg ikke lokaliseres i områder med mye støyende båttrafikk.
– Støy fra en luke som laget unødig lyd er et godt eksempel på hvordan kunnskap om hvilke lyder som påvirker fisken kan føre til enkle løsninger, som å dempe luken. Lyden var knapt merkbar for mennesker på anlegget, men hadde stor effekt på fisken – trolig fordi den forplantet seg godt i vannet. Dette er et godt eksempel på hvordan ny kunnskap gir muligheter for å forbedre fiskevelferden, sier FHF-fagsjef Renate Johansen.
Kan man forberede laksen på støy?
En del av forskningsprosjektet undersøkte om laks kan forberedes på støynivået i merdene ved å eksponere den for lyd allerede i ferskvann. Smolt ble delt i grupper som enten ble eksponert for forutsigbar oppdrettsstøy og uforutsigbar støy, med en kontrollgruppe som opplevde normalt lydbilde.
Ingen av gruppene viste tegn til stress i ferskvannsfasen, og alle hadde normal kortisolrespons på en stresstest. Resultatene tyder på at disse lydene i seg selv ikke var skadelige i ferskvann.
Uventede stressreaksjoner i sjøen
Overgangen til sjø ga imidlertid en overraskelse. Fisk som tidligere kun hadde vært eksponert for oppdrettskarenes naturlige lydmiljø i ferskvann, reagerte med mindre atferdsendringer da de senere ble utsatt for støy i merdene.
Derimot viste laks som hadde vært eksponert for forutsigbar oppdrettsstøy i ferskvann, både tydeligere atferdsendringer og sterkere nevrokjemiske stressresponser ved samme lydpåvirkning i sjø.
Alle fiskegruppene produserte som forventet mer kortisol ved ytterligere stress i sjøen. Men det var bare kontrollgruppen og gruppen som hadde opplevd uforutsigbar lyd i ferskvannsfasen, som samtidig økte produksjonen av signalstoffet serotonin i hjernen. Gruppen som tidligere hadde blitt eksponert for forutsigbar oppdrettsstøy, manglet denne økningen.
Dette mønsteret bekymrer forskerne, fordi en stressreaksjon med økt kortisolnivå uten tilsvarende økning i serotonin kan skade hjernehelsen. Ifølge NMBU-forsker Marco Vindas kan det blant annet føre til lavere nevroplastisitet – en redusert evne for hjernen til å tilpasse seg miljøendringer gjennom omkobling mellom nerver og hjerneceller.
– Man kunne kanskje tro at en «stille barndom» i settefiskfasen gjør laksen mindre rustet til å takle støy senere, men her viser forskerne det motsatte. Kontroll på lydmiljøet tidlig i livet gir faktisk en mer robust fisk i sjøfasen, og det er et veldig viktig funn, sier Johansen.
Trenger mer kunnskap om langtidsvirkninger
Forskningen viser at langvarig eller gjentatt eksponering for lyd kan påvirke laksens helse og velferd på komplekse måter. Likevel er det behov for mer kunnskap om hvilke frekvenser, varigheter og intensiteter av lyd som påvirker laksens atferd, fysiologi, appetitt, tilvekst og generelle velferd.
– Et fremtidig fokus bør også være å lage mer standardiserte målemetoder for støy i lakseoppdrett, slik at oppdretterne selv kan gjøre tiltak og måle effekten, avslutter Oppedal.
Om prosjektet: Salmon Soundscape
Forsøkene er en del av forskningsprosjektet Salmon Soundscape, som er delvis finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
Hovedfunn fra forskningen:
- Vanlige lyder i oppdrettsanlegg – som småbåttrafikk, pumper og teknisk utstyr – kan nå opp mot 135 desibel (dB). Slike lyder ser ikke ut til å ha betydelige negative effekter på laksen.
- Kortvarig eksponering for høyere støynivåer, for eksempel fra store båter eller støyende arbeid i anlegget (opp mot 157 dB), kan gi midlertidige stressreaksjoner. Ved lengre eksponering kan slike nivåer påvirke hjernen.
- Svært høye og plutselige lyder, opp mot 175 dB, ble også målt. Selv om slike lydnivåer er sjeldne, kan de gi hørselsskader og muligens andre fysiske skader hos fisken.
Merk: Laks hører på et annet frekvensområde enn mennesker, og lyd oppfører seg annerledes i vann enn i luft. Derfor er det ikke mulig å sammenligne dB-nivåer under vann direkte med dB-nivåer i luft.