MSC-bortfall: Mindre prisutslag enn antatt – men ikke uten konsekvenser

Da fisket etter torsk og hyse innenfor 12 nautiske mil, samt hele fisket etter NVG-sild, mistet MSC-sertifikatet i 2021 og 2020, skapte det bekymring i deler av næringen. Samtidig ga det en sjelden mulighet til å undersøke hvor mye sertifisering faktisk betyr i praksis.

Gjennom analyser av store mengder transaksjonsdata, kombinert med intervjuer med aktører i hele verdikjeden, har forskere fra Nofima og samarbeidspartnere vurdert prisutslag og endringer i markedstilgang.

Sertifisering har verdi – men ikke for alle

Prosjektet viser at MSC-sertifisering kan gi prispremier i visse markeder og for enkelte produkter – spesielt høyverdiprodukter som loins, og i regioner der bærekraft står høyt på agendaen. Samtidig viser funnene at sertifisering ikke nødvendigvis gir økonomiske fordeler for hele verdikjeden. For mange fiskere og store volum arter som NVG-sild, tradisjonell hyse og torsk til Øst-Europa, har sertifiseringen liten eller ingen direkte økonomisk effekt.

Dette utfordrer den grunnleggende modellen for markedsbasert bærekraftssertifisering, der tanken er at forbrukerpreferanser skal gi prispremier som gir insentiver til mer bærekraftig fiskeri. Når gevinsten ikke når fangstleddet – som ofte bærer kostnadene – kan det svekke støtte og motivasjon for sertifisering på sikt. Samtidig viser prosjektet at mange aktører, også i flåten, fortsatt ønsker sertifisering, både for omdømme og markedsadgang.

Torsk med MSC gir mer betalt – men ikke overalt

Resultatene viser at torsk med MSC-sertifikat oppnår en gjennomsnittlig prispremie på 9,5 prosent i eksportmarkedet. Effekten varierer imidlertid, og den reflekterer etterspørselen i ulike markeder. I noen regioner er bærekraftsmerking viktig for kundene, i andre mindre relevant:

• I Vest-Europa er premien hele 17 %
• I Sør-Europa rundt 8 %
• I Øst-Europa finnes det ingen premie

Hyse: Kun loins gir uttelling

For hyse ble det registrert en tydelig prispremie på 14 prosent for loins med MSC-sertifisering. For øvrige hyseprodukter, som filet og hel fisk, ble det derimot ikke observert noen effekt. Dette indikerer at høyverdiprodukter har større gevinst av bærekraftsmerking enn produkter med lavere bearbeidingsgrad. 

NVG-sild: Ingen prisendring registrert

Selv om NVG-sild utgjør store volumer, fant forskerne ingen målbar prispremie for MSC i eksportstatistikken. Likevel ser vi en prisøkning på eksportnivå i samme periode, noe som delvis kan forklares med reduserte fangster globalt og økt etterspørsel etter rimelige proteinkilder.

Det betyr imidlertid ikke at sertifisering er uten betydning, ettersom eksportører rapporterte høy etterspørsel etter sertifisert sild i forkant av bortfallet – særlig i markedet som Tyskland og Polen. 

Begrenset effekt i førstehåndsmarkedet

En kjerneidé bak MSC er at forbrukerens preferanser skal gi utslag i økt pris til fiskeren. Rapporten viser imidlertid at prispremiene stopper i eksport- og produksjonsleddet. Kun én kjøpergruppe – filetprodusenter – betalte noe lavere pris for fisk uten sertifisering. Dette var imidlertid ikke nok til å gi utslag i gjennomsnittet. Det ble heller ikke observert noen endring i fangstadferd blant kystfiskere, noe som ytterligere bekrefter at prissignaler fra markedet ikke forplanter seg tilbake til fiskeren i dette tilfellet.

– Resultatene fra prosjektet har vist at det ikke er helt rett frem at MSC har en generell positiv priseffekt for næringen sett under ett. Dette har næringen vist om i lang tid, men det er nyttig å få det dokumentert og kartlagt, sier Lars Lovund, fagsjef og FHF-ansvarlig.