Dobling av lakseproduksjon uten høyere klimafotavtrykk – men krever grønne grep
Hvordan kan Norge doble lakseproduksjonen uten å skade klimaet? Ifølge forskningsprosjektet «PåLaks» er det mulig – men bare dersom hele næringen gjennomfører omfattende grønne tiltak. Med bruk av resirkulerte materialer, elektriske båter og nye produksjonsformer kan klimafotavtrykket reduseres med opptil 62 prosent. Samtidig stilles det strengere krav til arealbruk, energibehov og helhetlig bærekraft.
Kan vi spise laks med god samvittighet i framtiden? Forskning viser at det er mulig – hvis næringen tar bærekraft på alvor.
Prosjektet «PåLaks» har vært ledet av SINTEF Ocean, med bidrag fra NTNU Samfunnsforskning, NORCE og BDO. Målet har vært å forstå de miljø- og samfunnsmessige konsekvensene av ulike produksjonsformer og øke kunnskapen om hvordan disse påvirker klima, natur og miljø.
Krever økt kunnskap
Krav og forventninger fra forbrukere og myndigheter krever økt kunnskap om hvordan ulike produksjonsformer av laks påvirker det lokale og globale miljøet. Også effekten disse har på de samfunnsmessige og økonomiske forholdene er viktig for at både næring og myndigheter i framtiden skal kunne ta kvalifiserte valg om ulike produksjonsformer og deres påvirkning på bærekraft.
Hvordan sikrer vi en bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen uten å belaste økosystemene? I «PåLaks»-prosjektet er ulike scenarier for fremtidens lakseoppdrett analysert. De tre dimensjonene miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft er også vurdert i prosjektets tre scenarier for utvikling av oppdrettsnæringen.
Tre mulige fremtidsscenarier
En kombinasjon av datamodellering, livssyklusanalyser og intervjuer med næringsaktører er brukt for å analysere hvordan ulike produksjonsmetoder påvirker miljø, økonomi og samfunn. Ved å samle inn data fra oppdrettere, industrirapporter og klimastudier har forskerne kartlagt hvordan ulike produksjonsformer vil påvirke norsk lakseoppdrett på kort og lang sikt.
Prosjektet har tatt utgangspunkt i tre mulige framtidsscenarier for produksjonsutvikling fram mot 2050:
-
Redusert produksjon for økt bærekraft
Produksjonsvolumet reduseres for å minimere miljøbelastningen. Dette vil redusere utslipp og belastning på villaks, men kan føre til lavere inntekter og sysselsetting. -
Stabil produksjon med bærekraftige løsninger
Næringen beholder dagens produksjonsnivå, men tar i bruk mer miljøvennlig teknologi, som lukkede merder og nedsenkbare anlegg, for å redusere utslipp og sikre bedre fiskevelferd. -
Teknologisk vekst og økt produksjon
Produksjonen økes betydelig ved hjelp av nye teknologiske løsninger. Uten effektive miljøtiltak vil dette gi store utslipp og økt arealbruk.
Mulig å doble lakseproduksjonen, men…
Det er mulig å doble lakseproduksjonen uten å øke klimafotavtrykket fra selve produksjonen. Men det vil kreve omfattende tiltak, som større bruk av resirkulerte materialer. «PåLaks» peker for eksempel på at 100 prosent bruk av resirkulert stål i havbrukskonstruksjoner kan redusere karbonavtrykket betraktelig. Bruk av alternative energikilder til fartøy blir også framhevet som et viktig tiltak.
Nye produksjonsformer
En interessant konklusjon er at mer effektive produksjonsformer, som en kombinasjon av nedsenkbare, offshore og lukkede anlegg, vil kunne redusere behovet for den viktigste innsatsfaktoren – fôr – samtidig som disse formene forbedrer fiskevelferden.
Dersom disse tiltakene gjennomføres, kan klimafotavtrykket reduseres med mellom 55 og 62 prosent, avhengig av scenario. Men det handler ikke bare om klima. En overgang til lukkede systemer vil også redusere utslipp av næringssalter og uønskede stoffer i det marine miljøet.
Nye produksjonsformer har også en bakside, med høyere energiforbruk og økt arealbehov på land. Selv om scenarioene viser en nedgang i klimagassutslipp, kan det være en negativ påvirkning på andre bærekraftsdimensjoner.
Myndighetene med strengere krav
Det er et politisk mål å øke lakseproduksjonen i Norge. Men med dagens utfordringer, spesielt innen fiskehelse og miljø, viser «PåLaks»-prosjektet at en balansert vekst er mulig – men det vil kreve en helhetlig tilnærming med bærekraft som en viktig drivkraft.
Myndighetene har en viktig rolle i å sikre at oppdrettsindustrien utvikler seg på en bærekraftig måte. Det vil være målkonflikter på tvers av og innad i ulike bærekraftsdimensjoner, mellom ulike indikatorer og vurderinger, som må håndteres. Strengere miljøkrav, insentivordninger for grønn teknologi og et tydelig reguleringsregime er nødvendig for å balansere økonomisk vekst med miljøhensyn.
Dersom bedriftene selv kan velge teknologier som gir høyest lønnsomhet innenfor akseptable miljørammer, kan næringen utvikle seg på en måte som er både bedrifts- og samfunnsøkonomisk effektiv, konkluderer «PåLaks»-prosjektet.