Automatisert overvåking løfter fiskevelferden i norsk oppdrett

Med en finansiering på 7,5 millioner kroner fra FHF har forskere ved NMBU, SINTEF, NIVA og Akvaplan-Niva utviklet nye metoder som kan forbedre måten vi overvåker helsen og velferden til oppdrettslaks. Resultatene fra prosjektet BIORELEVANS viser at sanntidsregistrering av fiskens fysiologiske responser og adferd kan bidra til mer presise tiltak og bedre fiskevelferd.

– Automatisert overvåking av velferdsindikatorer gir oss ikke bare bedre innsikt i fiskens velferd, men også muligheten til å sikre en mer bærekraftig produksjon, sier FHF-ansvarlig Renate Johansen.

Teknologiske fremskritt for bedre dyrevelferd

En av de mest lovende nyvinningene fra prosjektet er metoden for individuell gjenkjenning og automatisk registrering av munnåpningsfrekvens (MOF) hos laks – en viktig indikator på respirasjon og stress. Forsøk har vist at MOF øker i respons til høyere temperaturer, lavere oksygennivåer og stress. Dette bekrefter MOF som en relevant respirasjonsindikator som kan benyttes til å overvåke fiskens velferd i sanntid.

Bruken av kamerateknologi for å dokumentere MOF kan gi oppdrettere verdifull innsikt i hvordan fisken responderer på ulike miljøforhold, håndteringstiltak og ikke minst nye driftsmetoder. Spesielt vil registrering av endringer i etterkant av stressende hendelser kunne indikere graden av velferdspåvirkning. Denne typen teknologi kan også kobles sammen med andre velferdsindikatorer for å gi et helhetlig bilde av fiskens helse.

Automatisk overvåkning av skjelltap

Videre har prosjektet undersøkt skjelltap som velferdsindikator og funnet at tap av mer enn 20–30 prosent skjell kan indikere redusert helse. Med sanntidsregistrering kan oppdrettere nå få bedre kontroll og iverksette tiltak tidligere for å redusere stress og forbedre fiskevelferden.

Gitt at hud og slimlaget hos laks heles raskt, kan graden av skjelltap være mer kritisk rett etter at skjellene er mistet. Dette understreker behovet for teknologi som kan overvåke skjelltap i sanntid og vurdere hvor raskt fisken gjenoppretter sin hudbarriere.

Stressmestring gjennom hjerneaktivitet

Prosjektet har også analysert stressmestring hos laks gjennom hjerneaktivitet. Disse funnene gir viktig innsikt i hvordan laksens fysiologi påvirkes av miljø og håndtering.

– I naturen er det viktig å ikke vise svakheter da man lett kan bli et bytte for rovfisk, og laksen vil derfor prøve å oppføre seg normalt så lenge den kan. Dette gjør adferdsstudier utfordrende. Metoder som dette, for å dokumentere hvordan fisken egentlig har det, er derfor veldig viktige å bygge videre på, sier Johansen.

Styrker bærekraften i oppdrettsnæringen

– Nye metoder for å dokumentere hvordan håndtering og ny teknologi påvirker fisken er veldig avgjørende for å få en bærekraftig utvikling av næringen. Har ikke fisken det bra så går det rett og slett ikke bra på noe plan. Å få sikret data på fiskevelferd i sanntid vil også redusere bruken av forsøksfisk, da man får mer data med bruk av mindre antall fisk i utviklingsløp, sier Johansen.

Kommersielt tilgjengelig teknologi som kameraer og sensorer kan allerede brukes til å overvåke velferdsindikatorer som kondisjonsfaktor, skjelltap og sårutvikling. Ved å kombinere disse dataene med sanntidsregistrering av atferd, respirasjon og miljøforhold, kan oppdrettere få et mer presist bilde av fiskens helse og velferd.

Utviklingen av sanntids, individbasert velferdsovervåking er fremdeles i en tidlig fase, og utfordringer som databehandlingskapasitet og tilkoblingsproblemer ved fjernlokalisert oppdrett må løses. Likevel viser resultatene fra BIORELEVANS at slike løsninger kan bidra til bedre fiskevelferd og mer effektiv produksjon i norsk havbruk.

– Dette prosjektet legger et viktig grunnlag for videre utvikling av teknologi som sikrer bedre fiskevelferd og mer bærekraftig oppdrett, avslutter Johansen. 

BIORELEVANS er et av flere prosjekter innen FHF-satsningsområde velferdsindikatorer i havbruksnæringen.
Andre aktuelle prosjekter er GillWatch og INDIKATOR.