Til innholdet

Prosjektnummer

901421

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901421
Status: Avsluttet
Startdato: 01.09.2017
Sluttdato: 11.06.2018

Analyse av rammebetingelser med betydning for eksport av sjømat fra Norge

Arbeidet med prosjektet har påvist at det er flere eksportbarrierer knyttet til det norske systemet for tilrettelegging av sjømateksporten i Norge. Det er tre hovedgrunner til dette: 
• Manglende kapasitet til å håndtere næringens løpende behov for dokumentutstedelse og godkjenninger.
• For dårlig tilpasning av åpningstider på kritiske kontrollpunkter – hovedsakelig; Tollvesenets bemanning på grenseovergangene og kontrolltjenester i Mattilsynets regionale/lokale kontorer.
• Manglende digitalisering av eksportdokumenter. 
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Oppsummering og hovedfunn
Det overordnede målet med arbeidet er å gi sjømatnæringen og myndighetene en oversikt over og kunnskaper om hvordan myndighetene kan legge bedre til rette for norsk eksport av sjømat og samtidig ivareta de krav og behov som Norge og eksportmarkedene stiller til bedriftene som eksporterer sjømat. Et viktig spørsmål det søkes å finne svar på er derfor hva som er de viktigste opplevde barrierene som bedrifter møter i Norge når de skal eksportere sjømat. Særlig er det lagt vekt på å identifisere hvordan dagens system virker inn på sjømateksporten og hvordan de nasjonale rammevilkårene og utøvelsen av disse fungerer i praksis. Det er mindre friksjon når det gjelder eksporten til EØS-land, mens det er opplevd til dels store barrierer knyttet til hvordan forvaltningssystemet håndterer behovene for tilrettelegging for eksporten til land utenfor EØS.
 
Dette er et funn som kan gi myndighetene et grunnlag for å foreta forbedringer i form av endringer i rutiner og systemer slik at man oppnår en bedre tilrettelegging for eksporten av sjømat. I systemet for tilrettelegging av eksport av sjømat fra Norge er det er Mattilsynet og Tolletaten som representerer de mest fremtredende institusjonene, og de som representerer de viktigste rollene overfor sjømatnæringen i Norge. Arbeidet med prosjektet har påvist at det er flere eksportbarrierer knyttet til det norske systemet for tilrettelegging av sjømateksporten i Norge. 

Det er tre hovedgrunner til dette: 
• Manglende kapasitet til å håndtere næringens løpende behov for dokumentutstedelse og godkjenninger.
• For dårlig tilpasning av åpningstider på kritiske kontrollpunkter – hovedsakelig; Tollvesenets bemanning på grenseovergangene og kontrolltjenester i Mattilsynets regionale/lokale kontorer.
• Manglende digitalisering av eksportdokumenter. 

Det er altså et klart forbedringspotensial innen feltet som de to kontrolletatene har ansvar for, men som vil representere relativt beskjedne utgifter totalt sett. Basert på funn fra undersøkelsen og mandatet for arbeidet har det fremkommet et sett med faktorer som kan gi en forbedring av tilretteleggingen for eksport av sjømat fra Norge.  

Anbefalinger
Mattilsynet bør: 
• Identifisere kontor med stor trafikk / knutepunkter og etablere utvidet/24 timers åpningstid med vaktordning.
• Etablere et kompetanseprogram for egne ansatte med sikte på å forbedre bransjekunnskap og sikre enhetlig utøvelse av etatens ansvarsområde.
• Arbeide for økt bruk av elektroniske dokumenter – også med en innebygget fleksibilitet der dette er mulig.

Tolletaten bør:
• Identifisere kontor med stor trafikk / knutepunkter og etablere utvidet/24 timers åpningstid med vaktordning. Vei og sjø krever ulike vurderinger.
• Etablere et kompetanseprogram for egne ansatte med sikte på å forbedre bransjekunnskap der det oppleves som nødvendig for å sikre enhetlig utøvelse av etatens ansvarsområde.

Disse foreslåtte tiltakene er i stor grad å anse som praktisk tilrettelegging som ikke er spesielt vanskelig å gjennomføre, men som fordrer at dette prioriteres av de to kontrolletatene. Mattilsynet har for 2018 et årlig driftsbudsjett på 1.321.239.000 kroner, mens Tolletaten har et driftsbudsjett for 2018 på 1.487.947.000 kroner. I denne sammenhengen er slike omprioriteringer ytterst marginale sett i forhold til kostnadene for etatene, mens det vil bety svært mye for den eksportrettede næringen.

Departementene bør:
• Artikulere en stabil bestilling i tildelingsbrevet til henholdsvis Mattilsynet og Tolletaten som møter behovene for bedre internasjonalisering og markedsadgang for sjømat, med særlig vekt på de nasjonale rammevilkårene som bedre åpningstider og tilgjengelighet.
• Ta ansvar for å få utarbeidet en lett tilgjengelig oversikt over land som Norge har frihandelsavtaler med, der det også foreligger en enkel beskrivelse over vilkår og muligheter for norsk sjømatnæring. En utnyttelse av frihandelsavtalene vil da blant annet kunne øke bearbeidingsgraden i Norge og stimulere til flere industriarbeidsplasser.
FHF vurderer dette prosjektet som svært vellykket. Når det gjelder resultatformidling, er resultatene kommunisert særlig mot myndighetsnivået, i første rekke Mattilsynet og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). NFD har gjort tiltak og Mattilsynet ønsker å justere i henhold til momentene som er trukket frem i rapporten. NFD har videre hatt et eget møte med Mattilsynets ledelse for Fisk og sjømat om saken og drøftet oppfølging. 

Nord Universitet, ved Handelshøgskolen Nord, vil ha en egen presentasjon for Mattilsynet av arbeidet og legge frem viktige premisser, funn og anbefalinger på et eget internt møte hos Mattilsynet på et nærmere bestemt tidspunkt. NFD har tatt initiativ til at Handelshøgskolen nord skal ta dette temaet opp på årets Septemberseminar der de vil ha en egen sesjon med forvaltningen (Sjømatrådet, Mattilsynet, NFD, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet samt eventuelt Tolletaten, der rapporten blir lagt frem og diskutert med sikte på å komme frem til varige forbedringer og tiltak. Nord Universitet nevner også at NFD er svært godt fornøyd med rapporten og medieoppslagene og ønsker å bygge videre på dette. 

Det er også kommet ønske fra sjømatbedriftene om at Handelshøgskolen Nord kan bidra sammen med dem om temaet, enten med et eget seminar for medlemmene eller på organisasjonens allerede etablerte seminar. Dette har Nord Universitet stilt seg positive til som et ledd av formidlingen av resultatene fra prosjektet.
Utgangspunktet for dette prosjektet er et initiativ fra FHF med et ønske om å få utarbeidet en kartlegging og analyse av myndighetsapparatet som representerer prosedyrer, reguleringer og dokumentasjon ved eksport av sjømat. Dette apparatet har utviklet seg over lang tid for å imøtekomme behovet for å overvåke og kontrollere internasjonal handel og sikre at denne er i tråd med de krav som stilles fra norske myndigheter og markedslandene som den internasjonale handelen retter seg mot. Selv om systemet kan være både nødvendig og fornuftig kan dette systemet virke handelshindrende. Dette til tross for at slike systemer for handelsfasilitering gjerne er etablert for å forenkle internasjonal handel og redusere transaksjonskostnader, samtidig som man opprettholder nødvendige og ønskelige krav til statlig kontroll. Initiativet til dette arbeidet er forankret i en opplevd systemisk utfordring som norsk sjømatnæring møter i forbindelse med eksport av sjømat.
 
Problemstilling blir dermed som følger: Hvilke støttestrukturer, prosedyrer, reguleringer og dokumentkrav møter norske bedrifter ved eksport av sjømat? En studie av det norske forvaltningssystemet for eksport av sjømat.

• Å gi sjømatnæringen og myndighetene en oversikt over og kunnskaper om hvordan myndighetene kan legge bedre til rette for norsk eksport av sjømat og samtidig ivareta de krav og behov som norske myndigheter og eksportmarkedene stiller til bedriftene som eksporterer sjømat.
• Å finne svar på er hva som er de viktigste opplevde barrierene som bedrifter møter i Norge når de skal eksportere sjømat, med vekt på å identifisere hvordan dagens system virker inn på sjømateksporten og hvordan de nasjonale rammevilkårene og utøvelsen av disse fungerer i praksis. Dette kan gi næringen og myndighetene et grunnlag for å foreta endringer og forbedringer i rutiner og systemet slik at man oppnår en bedre tilrettelegging av eksporten.

En forbedring av funksjoner og systemer vil ventelig bidra til reduserte kostnader, bedre regularitet og bedre markedsadgang. Dette er viktig både for sjømatnæringen og kundene i eksportmarkedene. I et tidligere arbeid for FHF har det vært påvist at det er et betydelig kostnadselement knyttet til forsinkelser/venting i forbindelse med eksporten.
Prosjektet vil bestå av to hoveddeler. Del én vil være en innledende kartlegging der ulike institusjoner som har en rolle med eksportfasilitering i Norge vil bli kartlagt med tanke på formell funksjon, posisjon og kapasitet. Her vil de mest aktuelle institusjonene bli tatt med, både de som har direkte kontrollfunksjoner men også andre omliggende som har overordnede, felles- eller servicefunksjoner.
 
Basert på denne oversikten vil det bli etablert en oversikt over de viktigste reguleringer og formelle prioriteringer og lover som danner den formelle rammen for eksportfasiliteringssystemet i Norge. I denne fasen vil det også bli laget en oversikt over relasjonene, både formelle og uformelle, mellom de ulike institusjonene som utgjør det helhetlige systemet for eksportfasilitering – og som også vil kunne representere en barriere for eksporten av sjømat.
 
Noen av de sentrale vil være Nærings- og fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet, Landbruksdepartementet, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Innovasjon Norge og Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK).
Resultatene formidles i form av en prosjektrapport samt en Powerpoint®-presentasjon. I tillegg vil det utarbeides en kronikk/innlegg i relevant fiskeripresse samt at det vil bli gitt presentasjon(er) på relevante konferanser. Det tas også sikte på å skrive en vitenskapelig artikkel til et tidsskrift med fagfellevurdering.
keyboard_arrow_up