Banner Image

Kostnadsutvikling og forståelse av drivkrefter i norsk lakseoppdrett

Prosjektnummer: 901335
Status: Pågår
Startdato: 01.04.2017
Sluttdato: 31.12.2019
Søk etter andre prosjekter
 

Bakgrunn

Produksjonskostnadene i lakseoppdrett har økt betydelig de siste årene. Drivkreftene bak denne utviklingen ble analysert i prosjektet “Analyse av drivere for kostnadsutvikling i norsk havbruksnæring” (FHF-901114) og “Kostnadsutvikling for havbruk i Norge og i konkurrentland” (FHF-901115).

Kostnadsdriverprosjektet (FHF-901114) ga god oversikt over kostnadsstrukturen i norsk lakseoppdrett og drivkreftene for kostnadsutviklingen i Norge, mens konkurrentlandanalysen (FHF-901115) ga god oversikt over kostnadsnivået og kostnadsdriverne også hos Norges viktigste konkurrenter. I begge disse prosjektene ble det pekt på at økte kostnader i Norge kunne ha betydelige implikasjoner for næringens konkurransekraft på sikt, og slik påvirke produksjon og verdiskaping i Norge.
 
Begge disse prosjektene viste stor økning i kostnadsnivået, og også store endringer i kostnadsstrukturen. I 2016 har man sett flere viktige endringer som har påvirket kostnadsstrukturen, og en må forvente endringer i de kommende årene også. De store endringene både i kostnadsnivå og -struktur gjør det viktig å overvåke og forstå hva som ligger bak kostnadsøkningene.
 
Økte produksjonskostnader de siste årene skyldes flere forhold, hvorav de viktigste har vært økte fôrkostnader og kostnader knyttet til å forhindre og behandle lusepåslag. Kostnadene knyttet til lus vises både som økte fôrkostnader, økte lønnskostnader og økte smoltkostnader, men finnes først og fremst under samleposten “andre kostnader”. Kostnadene knyttet til lus, eller sykdom for den saks skyld, kan derfor bare i begrenset grad leses ut av bedriftenes regnskaper. Det kreves dermed mer inngående undersøkelser for å avdekke den underliggende utviklingen.
 
Det er tenkt at styringsgruppen prioriterer mellom de problemstillinger man hvert år går dypere inn i. For 2017 er det åpenbart at utviklingen i lusekostnader fortsatt vil være aktuelt. Kostnadene til medikamentfrie behandlinger får man større forståelse av gjennom prosjektet “Beste praksis for medikamentfri lusekontroll (MEDFRI)” (FHF-901296), men det vil fortsatt være behov for å kartlegge medikamentelle behandlinger og andre driftsrelaterte kostnadskomponenter som er i endring.
 
Problemstillingene er kommet fram i diskusjoner med selskaper og næringsorganisasjoner i havbruksnæringen, og er således godt forankret i næringen. Ytterligere forankring sikres gjennom styringsgruppen.

Resultatmål

• Å overvåke kostnadsutviklingen fra år til år, herunder utviklingen i sentrale kostnadsdrivere.
• Å gå dypere inn i 1–2 problemstillinger hvert år for å øke forståelsen av sentrale kostnadsdrivere, og på denne måten utvide og forbedre et modellapparat som kan oppdateres årlig.

Forventet nytteverdi

Økt kunnskap om kostnadsdriverne for oppdrettsproduksjonen vil: 
• gi oppdrettsselskapene bedre forståelse for hvor innovasjonsinnsats bør settes inn
• bidra til å synliggjøre økonomiske effekter av implementering av FoU-resultater og/eller ny teknologi
• gi næringen bedre beslutningsgrunnlag for arbeidet med å bedre utviklingsmuligheter og rammevilkår

Gjennomføring

Prosjektet vil gjennomføres i tre deler:
 
1) Kartlegging av kostnadsutvikling hvert av årene
Denne delen vil presentere en oversikt over kostnadsutviklingen i Norge. De viktigste nøkkeltall vil også presenteres for de viktigste konkurrentland, slik som Skottland, Færøyene, Canada og Chile. Kostnadene vil bli rapportert på hovedgrupper av kostnader (f.eks. smolt, fôr, lønn, andre kostnader og slaktekostnader). En slik oversikt over kostnadsutviklingen er viktig både for å få oversikt over utviklingen og for å identifisere områder for dypere studier. Denne delen vil i stor grad være basert på Kontalis databaser. Kontali vil ha hovedansvaret for denne delen.
 
2) Analyse av kostnadsutvikling og -driverne bak
Gjennom at man hvert av årene i prosjektperioden går dypere inn i 1–2 problemstillinger, kan vi øke forståelsen av sentrale kostnadsdrivere, og på denne måten utvide og forbedre et modellapparat som senere kan oppdateres årlig. For å forstå driverne av kostnadsutviklingen behøves data som er mer detaljerte enn det som kan hentes ut fra offentlige kilder. En dyptpløyende analyse av kostnadsdrivere vil i større grad enn den årlige kostnadsoppdateringen baseres på kvalitative analyser.
 
Dataene som samles inn og brukes i prosjektet vil avhenge av hvilke problemstillinger som blir valgt, men den viktigste datatilgangen vil være en kombinasjon av følgende metoder:
• informasjon og data fra bedriftenes internregnskaper eller driftskalkyler. Dette vil gi oversikt over kostnader knyttet til den enkelte kostnadsdrivende aktivitet.
• intervjuer for å sikre at man har fått oversikt over de kostnadene som har økt mest og eventuelle nye kostnader. Intervjuer vil være viktig for å kartlegge endret driftspraksis, hvordan utstyr anvendes, hvilke kostnader som påløper osv. Intervjuer vil også være viktige for å få oversikt over når og i hvilken grad det har kommet endringer i regelverket som har påvirket kostnadsbildet.
• intervjuer vil også være aktuelt for leverandører av ulike tjenester, for eksempel for å få et mer komplett bilde av kostnadene ved ulike lusebehandlinger.
 
Når det brukes intervjuer, vil det i de fleste sammenhenger være ønskelig å få data fra/intervjue en viss bredde av selskaper/ personer, som kan gi et datatilfang som fanger opp tilstrekkelig variasjon.

3) Analyse av konsekvenser av kostnadsøkningen
En fortsatt økning i produksjonskostnader i Norge i forhold til andre land over tid vil gjøre at norsk laksenæring vil merke sterkere konkurranse fra andre produsentland. Denne delen vil drøfte i hvilken grad kostnadsøkningen er basert på særnorske forhold og særnorsk regelverk, og hvordan dette eventuelt kan påvirke næringens fremtidige konkurranseposisjon. En del av denne vurderingen vil være knyttet til potensialet for videre vekst, og hvordan dette formes av både naturgitte og samfunnsmessige forhold.
 
Analysen vil bygge videre på funnene fra prosjektet “Kostnadsutvikling for havbruk i Norge og i konkurrentland” (FHF-901115), med en fortløpende diskusjon av konkurransesituasjonen, for å synliggjøre endringer mellom viktigste konkurrentlandene og betydningen av ulike konkurranseparametre.

Metodikk
Del 1 i dette prosjektet vil bygge på samme metodikk og type datakilder som kostnadsdriverprosjektet og konkurrentland-analysen. Analysen vil ta utgangspunkt i det som finnes av tilgjengelige data, og vil også ha nytte av relasjoner opparbeidet i det tidligere arbeidet.
 
I del 2 er det sentrale formålet å forklare drivkreftene bak kostnadsutviklingen, og metodikken vil tilpasses de spørsmål man velger å gå i dybden på. Både Nofimas og Kontalis modellapparat vil bli forbedret og utvidet med indikatorer for sentrale kostnadsdrivere (medikamentbruk, rensefisk osv.) Det vil kreves en god del intervjuer for å få oversikt og forståelse, og samtidig opparbeide gode nok relasjoner til å få tilgang til dataserier for aktuelle indikatorer.
 
Prosjektorganisering
Nofima vil ha hovedansvaret for prosjektet. For å få mest mulig ut av samarbeidet vil Nofima og Kontali Analyse legge vekt på å samarbeide tett om alle deler av prosjektet. Utgangspunktet er at Kontali tar hovedansvaret for del 1, mens Nofima tar hovedansvaret for del 2. Fordelingen mellom Nofima og Kontali Analyse kan bli endret når oppgavene blir nærmere spesifisert og fordelt.

Formidlingsplan

Resultater fra prosjektet vi formidles gjennom:
• årlige fagrapporter som svarer på problemstillingene
• faglig sluttrapport
• årlige nyhetssaker
• årlige presentasjoner i PowerPoint®-format
• populærvitenskapelig artikkel i bransjetidsskrift


Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Skriv ut
Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
Besøksadresse:
Stenersgata 2,
0184 Oslo
23 89 64 08
Org.nr.: 983 353 215