Til innholdet

Prosjektnummer

901325

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901325
Status: Avsluttet
Startdato: 15.01.2017
Sluttdato: 01.06.2020

Hvordan påvirker valutaendringer prestasjon og konkurranseposisjon i norsk sjømatnæring i perioden 2016–2019?

Dokumentasjon av valutautviklingens effekt på sjømateksporten, inkludert i korona-perioden
​​• Sjømatkursindeksen svekket seg med 4 % fra 2016 til 2019. Dette besto av en styrking på 8 % fra januar 2016 til februar 2017, og en påfølgende svekking på 12 % ut 2019. Dette var større endringer enn observert i den bredere konkurransekursindeksen. Over perioden bidro kronekursen positivt til veksten i eksportinntektene for tre av de fire årene. Unntaket er 2017 der en noe sterkere krone enn året før dro ned eksportverdien med cirka 900 millioner kr. I sum bidro kronekursen med 7,9 milliarder kr til eksportveksten over perioden. Dette av en total vekst på 32,8 milliarder kr. Kronekursen ligger dermed bak 24 %, eller cirka en fjerdedel, av veksten i eksportinntektene over perioden.
• Valutakursendringer bidro i sum med 1,1 milliarder kr til veksten i eksportinntektene for hvitfisk fra 2015 til 2019, tilsvarende 28 % av den totale verdiveksten. Det er store forskjeller i valutaeffekten på tvers av produktkategoriene. For både fersk hel og fersk filet av torsk skyldtes cirka 60 % av verdistigningen fra 2015 til 2019 en svakere krone. For fryst hel og filet av torsk stammer cirka 10 % av verdiveksten over perioden fra en svakere krone, mens tilsvarende for klippfisk, saltfisk og tørrfisk var på henholdsvis 50 %, 60 % og 50%.
• Valutakursindeksen for pelagisk sektor skiller seg noe fra sektorindeksene til hvitfisk og havbruk. Blant annet opplevde ikke pelagisk sektor en like sterk styrking av kronekursen som især deler av hvitfisksektoren gjorde gjennom 2016. Til gjengjeld opplevde sektoren en kronestyrking også gjennom 2017, samtidig som hvitfisk og havbruk allerede hadde snudd trenden. Pelagisk sektor så også en brattere kronesvekkelse gjennom 2018 og 2019 enn de andre to sektorene når dollar og yen igjen begynte å stige i pris.
• For pelagisk sektor ga kronekursen en positiv valutaeffekt tilsvarende 67 %, eller to tredjedeler, av veksten i eksportinntektene fra 2015 til 2019. På produktnivå er det især to produktkategorier som har bidratt til denne høye andelen: fryst makrell og filetprodukter av sild. For fryst hel makrell kan hele verdiøkningen i norske kroner tilskrives en svakere krone. Det samme gjelder cirka 90 % av verdiveksten for filetprodukter av sild. For to andre store produktkategorier innen pelagisk sektor, filetprodukter av makrell og fryst hel sild, spilte kronekursen en noe mindre rolle. For begge kan cirka 20 % av verdiøkningen i perioden tilskrives kronesvekkelse.
• Målt ved sjømatkursindeksen var kronen 3 % svakere i januar 2020 enn ett år tidligere. I april var dette steget til 18 %. I januar, februar og mars endte eksportverdien for sjømat høyere enn i tilsvarende måneder i 2019, mens den i april endte noe lavere. Beregninger viser at uten en svakere krone så ville eksportverdien gått noe ned også i mars. Samtidig ville den i januar og februar økt selv uten kronesvekkelse. For de første fire månedene av 2020 falt volumet av sjømat eksportert med 1 % fra samme periode i 2019, mens verdien økte med 6 %. Uten kronesvekkelse ville verdien falt med 4 %. Det ble i perioden eksportert sjømat for 36,7 milliarder kr, og en svakere krone bidro med 3,5 milliarder kr.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Sjømatnæringen i Norge eksporterer det meste av sin produksjon til utlandet, og det meste av oppgjøret mottas i utenlandsk valuta. Dermed får kronekursen stor betydning for næringens inntjening og lønnsomhet. Det kan imidlertid være vanskelig å vurdere betydningen av enkeltvalutaer. For å utforske dette nærmere har Nofima utviklet et sett med eksportvektede valutakursindekser for ulike produkter av sjømat. Disse kan si noe om effekten av valutaendringer når man hensyntar at ulike produkter har ulike eksportmønstre og betjener ulike markeder. I tillegg er det utviklet en modell som estimerer hva disse produktspesifikke valutaeffektene innebærer i kroner og øre for eksportinntektene.

De fire viktigste handelsvalutaene innen norsk sjømateksport er euro, US dollar, britiske pund og japanske yen. Til tross for tiltagende vekst i norsk økonomi, så har kronekursen fortsatt å holde seg svak de senere årene. Som mulige forklaringsfaktorer pekes det blant annet på urolige internasjonale markeder, hvor investorer plasserer pengene sine i mer sikre havner som amerikanske dollar og styrer unna volatile, små valutaer som den norske kronen. I tillegg har en lavere oljepris hatt mye å si for kronekursen. Mer langsiktig har det blitt pekt på en generell nedgang i hvor attraktivt det ansees å investere i Norge. Dette forklares med den forespeilede utfasingen av oljeproduksjon, og en “grønn bølge” i finansmarkedene som gjør at investorer unngår olje- og gassrelaterte investeringer.

I denne rapporten har man satt søkelys på perioden fra 2016 til og med 2019. Etter noen måneder med kronestyrking gjennom 2016 og 2017, så snudde trenden og fra februar 2017 til desember 2019 steg prisen på 1 euro fra 8,9 NOK til 10,0 NOK, en økning på 12 %. Samtidig steg prisen på 1 dollar fra et bunnpunkt i september 2017 på 7,8 NOK til 9,0 NOK i desember 2019, en økning på 15 %.

Prisen på utenlandsk valuta vil direkte påvirke både sjømatnæringens inntekter og kostnader. Med en eksportandel på cirka 95 % av produksjonen, så er spesielt effekten på inntektssiden stor for bunnlinjen til mange av aktørene. Samtidig vil det være en viss kostnadseffekt, og da med motsatt fortegn der eksempelvis høyere eksportpriser som følge av en svakere krone parallelt medfører høyere pris på importerte innsatsfaktorer. Et eksempel er fôrkostnadene i laksesektoren, der valuta er en av mange faktorer som driver prisutviklingen (Iversen et al., 2019). I denne rapporten vil man hovedsakelig se nærmere på valutaens betydning for inntektssiden i dette regnestykket.

Hvordan kronekursen ender opp med å påvirke eksportinntektene for de ulike sektorene, artene og produktene i sjømatnæringen avhenger mye av to faktorer:
1. Hvordan svingningene i valutakursene gjennom året sammenfaller med sesongmønsteret i eksporten. (For eksempel: ble det meste solgt på våren når kronen var svak, eller på høsten når kronen var sterk?).
2. Hvor eksponert det enkelte produktet er mot de ulike valutaene. (For eksempel: kronen faller i verdi mot dollar, men styrker seg mot euro. Et gitt produkt selges hovedsakelig til EU-markedet, så selger merker kun effekten av en sterkere krone på sine inntekter).

Kronekursen kan også spille en viktig rolle for produsenter som sitter på store varelager over lengre tid, som for eksempel innen klippfisk- og tørrfisknæringen. Dette fordi kronekursen vil påvirke råstoffprisene i tillegg til eksportprisene. En produsent kan dermed oppleve å kjøpe råstoff på en høy pris drevet opp av en svak krone, for så å se at kronen styrker seg før det ferdige produktet er klart for eksport. Dermed vil eksportprisen også bli lavere enn det den var på tidspunktet når råstoffet ble kjøpt inn, og lønnsomhetsmarginene lavere enn forespeilet. Dette kan selvsagt også slå inn andre veien, med en uventet positiv effekt på inntektene og marginene. Denne risikoen forbundet med prisendringer vil også eksistere uavhengig av valutakursendringer, men forsterkes av disse. Et ofte brukt verktøy i så henseende er valutaterminkontrakter, der eksportører har mulighet til å sikre fremtidig innveksling av valuta til en bestemt valutakurs. Dette skaper forutsigbarhet i fremtidige inntekter. Slike kontrakter er mye brukt i sjømatnæringen, men har kommet med betydelig nedsiderisiko de senere år i perioder der kronen har svekket seg mye og kontraktkursen fort har blitt mindre gunstig enn spotkursen.

Som nevnt innledningsvis har Nofima beregnet en egen valutakursindeks for sjømatnæringen. Denne viser en styrking av kronen gjennom 2016 før trenden snur og kronen i stor grad svekker seg fra rundt 2017 og ut 2019. Styrkingen fra januar 2016 til februar 2017 er på 8 %, før den igjen svekkes med 12 % til desember 2019. Ved utgangen av 2019 er kursindeksen 4 % svakere enn ved inngangen til 2016. Til sammenligning svekket Norges Bank sin konkurransekursindeks (KKI) seg med 2 % mellom tidspunktene, først med en nedgang på 7 % og deretter med en stigning på 10 %. Det er tidligere påvist at sjømatindeksen har signifikant høyere volatilitet enn KKI, og at sjømatnæringen er mer sårbar for bevegelser i enkeltvalutaer.

I alle de fire årene 2016–2019 så har eksportverdien for sjømat økt fra foregående år. Fra en oppsatt modell som tar utgangspunkt i eksportstatistikk og valutakursdata finner vi at kronekursen bidro positivt til veksten i eksportinntektene for tre av de fire årene. Unntaket er 2017 der en noe sterkere krone enn året før dro ned eksportverdien med cirka 900 millioner kroner. I 2016 bidro en svakere krone med 2,8 milliarder kroner til eksportverdien, mens tilsvarende bidrag var på 1,3 milliarder kroner i 2018 og 4,7 milliarder kroner i 2019. I sum bidro kronekursen med 7,9 milliarder kroner til eksportveksten over perioden. Dette av en total vekst på 32,8 milliarder kroner. Kronekursen ligger dermed bak 24 %, eller cirka en fjerdedel, av veksten i eksportinntektene fra 2015 til 2019.

Hvitfisk
Innen hvitfisknæringen dominerer euro og dollar som handelsvaluta, men det er også store innslag av britiske pund. Hovedforskjellen fra pelagisk sektor og havbrukssektoren er hvitfiskens minimale eksponering mot japanske yen og relativt høyere eksponering mot britiske pund. Kursindeksen for hvitfisk følger i stor grad sjømatkursindeksens utvikling, men går man ned på de underliggende produktene så er det noen markante forskjeller. Blant annet opplevde fryst filet av torsk, i tillegg til fersk og fryst hel hyse og filet av hyse, en mye kraftigere styrking av kronekursen fra januar 2016 til februar 2017 enn det de øvrige hvitfiskproduktene gjorde. Størst var effekten for fersk hel hyse, med 15 % styrking. Dette var nesten dobbelt så mye som for hvitfisk samlet, og skyldes hyseeksportens høye eksponering mot det britiske pundet i et turbulent år for denne valutaen. Også filet av hyse så en styrking på 14 %. Gjennom 2017 svekket kronen seg mot euro, mens den mot dollar hadde en flatere utvikling. Dette ga et skille i hvitfisksektoren mellom ferske og fryste produkter, der man ser at fryst fisk har høyere eksponering mot dollaren mens fersk fisk i større grad går til EU-markedet og i euro. Fra indeksene kommer dette skillet frem, og man ser at fra februar til desember 2017 svekket kronen seg med 3–5 % for fryst hel torsk, sei og hyse, mens den svekket seg med 9–11 % for den ferske fisken. Gjennom 2018 og 2019 snur dette bildet, etter hvert som kronen begynner å svekkes også mot dollar. Fra mars 2018 til desember 2019 stiger prisen på dollar med 15 %, mens prisen på euro stiger med bare 4 %. Dette gir en svekkelse av kronekursen på 12–14 % for fryst hvitfisk og 5–8 % for fersk hvitfisk.

Valutakursendringer bidro i sum med 1,1 milliarder kroner til veksten i eksportinntektene for hvitfisk fra 2015 til 2019, tilsvarende 28 % av den totale verdiveksten. Det er store forskjeller i valutaeffekten på tvers av produktkategoriene. For både fersk hel og fersk filet av torsk skyldtes cirka 60 % av verdistigningen fra 2015 til 2019 en svakere krone. For fryst hel og filet av torsk stammer cirka 10 % av verdiveksten fra en svakere krone, mens tilsvarende for klippfisk, saltfisk og tørrfisk på var på henholdsvis 50 %, 60 % og 50 %.

Pelagisk
Innen pelagisk sektor er dollar den mest brukte handelsvalutaen, etterfulgt av japanske yen og euro. Denne sammensetningen gjør at indeksen for pelagisk sektor skiller seg noe fra de andre to sektorindeksene. Blant annet opplevde ikke pelagisk sektor en like sterk styrking av kronekursen som især deler av hvitfisksektoren gjorde gjennom 2016. Til gjengjeld opplevde sektoren en kronestyrking også gjennom 2017, samtidig som hvitfisk og havbruk allerede hadde snudd trenden. Pelagisk sektor så også en brattere kronesvekkelse gjennom 2018 og 2019 enn de andre to sektorene når dollar og yen igjen begynte å stige i pris. For pelagisk sektor ga kronekursen en positiv valutaeffekt tilsvarende 67 %, eller to tredjedeler, av veksten i eksportinntektene fra 2015 til 2019. På produktnivå er det især to produktkategorier som har bidratt til denne høye andelen: fryst makrell og filetprodukter av sild. For fryst hel makrell har stigende priser ute i markedene blitt motvirket av en kraftig volumnedgang. Dette har gitt en underliggende nedgang i eksportverdien og medfører at hele verdiøkningen i norske kroner kan tilskrives en svakere krone. Det samme gjelder cirka 90 % av verdiveksten for filetprodukter av sild. For to andre store produktkategorier innen pelagisk sektor, filetprodukter av makrell og fryst hel sild, spilte kronekursen en noe mindre rolle. For begge kan cirka 20 % av verdiøkningen i perioden tilskrives kronesvekkelse.

Havbruk
Innenfor havbruk er valutaeksponeringen jevnere spredt over de fire store handelsvalutaene enn innen hvitfisk og pelagisk, men med en naturlig overvekt i euro og dollar også her. Indeksen for havbrukssektoren så en styrking av kronen på 8 % fra januar 2016 til februar 2017, før den så en gradvis kronesvekkelse derfra og ut 2019 på 11 %. Kronekursen bidro med 21 %, eller en femtedel, av veksten i eksportinntektene for havbruk fra 2015 til 2019. På produktnivå finner vi tilsvarende for både fersk hel, fersk filet og fryst filet av laks, en valutaeffekt på cirka en femtedel av eksportinntektsveksten. Unntaket er fryst hel laks, hvor kronekursen har stått for cirka 70 % av veksten.

Internasjonale valutaforhold
Internasjonale valutaforhold påvirker konkurranseposisjonen til norske sjømateksportører relativt til produsenter i andre deler av verden. Det er sett på utviklingen i de hjemlige valutaene til Chile, Island og Storbritannia. Chile og Storbritannia produserer laks, mens Island eksporterer store volum hvitfisk. Målt ved en handelsvektet kursindeks styrket chilenske pesos seg med 13 % fra inngangen av 2016 til begynnelsen av 2018, mens den så svekket seg med 14 % til desember 2019. Samtidig har den hatt en noe flatere utvikling i vekslingsforholdet mot norske kroner, som skyldes at disse to valutaene har hatt en veldig lik utvikling over perioden. I den siste perioden svekket den seg med 11 % mot norske kroner, og hele 27 % mot dollar. Mye av verdifallet kom helt på tampen av 2019, en periode preget av interne uroligheter i Chile. Lave renter og (både intern og global) usikkerhet er faktorer som bidrar til å holde pesoen nede.

Islandske kroner svekket seg med 13 % mot norske kroner og 18 % målt ved en handelsvektet valutakursindeks fra juni 2017 til desember 2019. Islands økonomi hadde en formidabel vekst fra rundt inngangen til 2010-tallet, noe som også har dratt opp verdien på landets valuta. Denne veksten har dempet seg noe den siste tiden, med en tilhørende svekkelse av kroneverdien.

Det britiske pundet svekket seg kraftig gjennom 2016 i forbindelse med Storbritannias folkeavstemming om utmelding fra EU. Fra januar til oktober styrket kronen seg med 21 % mot den britiske valutaen. Per desember 2019 var pundet 6 % svakere mot norske kroner enn ved inngangen av 2016. Isolert sett har utviklingen de siste årene vært til fordel for britiske lakseeksportører sin internasjonale konkurransekraft, også relativt til norske.

Koronasituasjonen
I mars 2020 gjorde koronaviruset for alvor sitt inntog i Europa og Norge. For å møte viruset reagerte mange lands myndigheter med omfattende smitteverntiltak. For sjømatnæringen medførte nedstengningen både logistikk- og markedsproblemer, med økte transportkostnader, redusert tilgang på flyfrakt, fallende markedspriser og et brått bortfall av HoReCa-markedet. Mange aktører måtte tilpasse produktsortimentet som følge av endringer i forbruksmønsteret når konsumentene brått gikk fra å spise på restaurant til å selv tilberede sjømaten hjemme. Den kraftige kronesvekkelsen som medfulgte den nye situasjonen ga derfor en kortsiktig, men kjærkommen, demping av inntektsnedgang og økte kostnader forbundet med den spesielle situasjonen.

Selv om kronekollapsen kom i mars, så var kronen historisk svak også i månedene før dette. Målt ved sjømatkursindeksen var kronen 3 % svakere i januar 2020 enn ett år tidligere. I april var dette steget til 18 %. I januar–mars var eksportverdien for sjømat høyere enn i 2019, mens den i april var noe lavere. Beregninger viser at uten en svakere krone så ville eksportverdien gått noe ned også i mars sammenlignet med året før. For de første fire månedene av 2020 økte eksportverdien med 6 % fra 2019. Uten kronesvekkelse ville verdien falt med 4 %. Det ble i perioden eksportert sjømat for 36,7 milliarder kroner, og en svakere krone bidro med 3,5 milliarder kroner.

For både hvitfisk og havbruk økte eksportverdien med 4 % i første tertial 2020. Justert for valutaeffekten var det en underliggende nedgang hos begge på 6 %. Pelagisk sektor hadde en sterkere underliggende utvikling. God volumvekst på godt betalte produkter som fryst makrell og fryst sildefilet ga en økning i eksportverdien på 34 % i første tertial. Justert for valutaeffekten, så hadde sektoren en fortsatt god underliggende vekst, på 21 %.

Sjømatprodukter som ville klart seg bra selv uten valutahjelp inkluderer fryst makrell, fryst sildefilet, klippfisk av torsk og av sei, og fryst laksefilet. Disse hadde en underliggende vekst i priser og volum. For fersk torsk falt eksporten mye i mars/april. Sammenlignet med 2019 var kiloprisen opp 10 % i mars og 2 % i april. Justert for valutaeffekten var det et underliggende fall i prisen på henholdsvis 6 % og 13 %. I mars var lakseprisen 8 % under 2019-prisene, mens den for april var 16 % under. Uten dempingen fra kronekursen ville denne nedgangen vært på henholdsvis 21 % og 29 %. Eksportverdien for fersk laks var tilnærmet den samme for perioden januar–april i 2019 og 2020. Justert for valutaeffekten var det en underliggende verdinedgang i 2020 på 8 %.

Kronekursen har spilt en viktig rolle i å opprettholde inntjeningen på flere produkter, med en dempende effekt på omsetningsproblemer og prisnedgang i mange sentrale markeder i en kritisk periode. Samtidig viser april- og mai-tallene at sjømatnæringens eksportinntekter er fallende også med dagens kronekurs, og med utsikter for redusert kjøpekraft fremover i mange viktige markeder så er det fare for en fortsatt nedgang. Etter sjokket i mars så har kronen hentet seg noe inn igjen. Skulle den styrke seg videre så vil dette legge ytterligere press på næringens marginer fremover. På kort sikt vil det især skape vanskeligheter for bedrifter som sitter på store varelager av fisk kjøpt inn på prisnivåene før pandemiens inntog.
FHF vurderer det slik at prosjektet har gitt økt forståelse for hvordan valutakursen påvirker norsk sjømatnærings internasjonale konkurranseevne. Modellen som er utviklet i prosjektet gir forbedret evne til å forutse konsekvenser av fremtidig valutauro i sjømatnæringen. Arbeidet har i prosjektperioden gitt årlig valutakorrigert bilde av prestasjonen til sentrale sektorer i sjømatnæringen, henholdsvis hvitfisksektoren, pelagisk sektor og havbruksnæringen. Disse forholdene var sentrale kriterier ved vurdering av igangsetting av dette arbeidet og i så måte har prosjektet levert på alle målsettinger med arbeidet.​
Norsk sjømatindustri er avhengig av å selge det meste av sin produksjon i et globalt marked. Den norske kronen er en sårbar valuta som svinger mye. I nyere tid har kronekursen vært svært avhengig av utviklingen i råoljeprisen.
 
Konkurranseevnen til sjømatindustrien er følsom for styrken til den norske kronen. I en situasjon med sterk krone svekkes konkurranseevnen til sjømatnæringen, samtidig styrkes konkurranseevnen når kronen svekkes.
 
Store og raske skift i valutakursen gir utfordringer for næring og kunder. Samtidig skaper de metodiske utfordringer når skift i lønnsomheten til næringen skal forklares og prisendringer skal forstås.
 
Effekten kan være dramatisk for næringen. I prosjektet “Hvilken effekt har valutaendringer på prestasjonsmål i norsk sjømatnæring?” (FHF-901214) som ble avsluttet sommeren 2016, ble det vist at store deler av økningen i eksportverdien de siste tre årene kan knyttes til svekking av den norske kronen. I prosjektet ble det utviklet en egen konkurransekursindeks for sjømat. I dette oppfølgingsprosjektet vil metodikk og indikatorer utviklet i prosjektet bli oppdatert årlig for perioden 2016–2019.
Å øke og oppdatere kunnskap om hvordan svingninger i den norske kronen påvirker prestasjon og konkurranseposisjon til norsk sjømatnæring.
• Økt forståelse for hvordan valutakursen påvirker norsk sjømatnærings internasjonale konkurranseevne.
• Forbedret evne til å forutse konsekvenser av fremtidig valutauro i sentrale deler av norsk sjømatnæring.
• Årlig valutakorrigert bilde av prestasjonen til sentrale sektorer i sjømatnæringen.
I dette prosjektet vil det tas utgangspunkt i metodikk som ble utviklet med utgangspunkt i perioden 2000 til 2015 (jf. FHF-901214).

Hensikten med prosjektet er å benytte denne metodikken til å overvåke hvordan endringer i valutaforhold påvirker norsk sjømatnærings prestasjon og konkurranseposisjon i perioden 2016 til og med 2019. I prosjektet vil konkurransekursindeksen for sjømat oppdateres årlig. Både utviklingen i sjømatindeksen totalt og for sentrale deler av sjømatsektoren vil oppdateres årlig.
 
Detaljeringsgraden på analysene av sentrale deler vil være som følger:
• Havbruk: For denne sektoren rapporteres det for hele sektoren. Her dominerer laks og produktkategorien fersk rund. Med basis i eksportstatistikken vurderes det fra år til år om det er behov for ytterligere oppdeling (art og produkt).
• Pelagisk: For denne sektoren rapporteres det samlet. I tillegg rapporteres det på de to viktigste artene, sild og makrell. For disse artene rapporteres det også på to produktgrupper – filét og rundfrossen.
• Hvitfisk: For denne sektoren rapporteres det samlet. I tillegg rapporteres det på hver av artene torsk, sei og hyse. Samtidig rapporteres det samlet for hovedproduktene – saltfisk/klippfisk, tørrfisk, fryst rund, fersk rund, filét.

Det gjennomføres hvert år et møte med referansegruppen i forkant av analysene hvor det avtales om detaljeringsgraden på analysene skal justeres i forhold til relevans og endringer i eksportmønsteret (art og produkt).
 
Analysene vil også inneholde en årlig oppdatering av hvordan den norske kronen utvikler seg i forhold til valutaen til viktige konkurrentland.
I prosjektet vil det lages en årlig presentasjon som oppsummerer hvordan indeksene har utviklet seg siste år i form av figurer med tilhørende beskrivelse av metodikk, tolking av utviklingen og drøfting av hvilke implikasjoner utviklingen i valuta har for sjømatnæringens prestasjon og konkurranseposisjon.
 
Det vil utarbeides en egen nyhetssak når årets analyse foreligger. Det vil, i samarbeid med FHF, arrangeres seminar hvor sentrale funn og implikasjoner presenteres.
 
Når prosjektperioden er over (i 2020) leveres sluttrapport for hele perioden.
keyboard_arrow_up